Hvert år gjennomfører Norsk Sykepleierforbund (NSF) en omfattende medlemsundersøkelse blant sine nærmere 130.000 medlemmer. Der blir de ansatte blant annet spurt om forholdene på arbeidsplassen, hvor fornøyde de er med lønna og hvorvidt de ønsker å slutte i jobben.
Mandag klokken 12 blir funnene i undersøkelsen publisert.
Her kommer det fram at 17,7 prosent av alle yrkesaktive sykepleiere som har svart på undersøkelsen, ønsker å slutte helt i jobben sin. Og 14,7 prosent sier at de ønsker å bytte jobb, men fortsatt arbeide som sykepleiere.
Dersom undersøkelsen er representativ for alle forbundets medlemmer, tilsvarer det at om lag 15.000 sykepleiere ønsker å slutte i jobben sin.
Årsaken opplyses i stor grad å være dårlig lønn og stor arbeidsbelastning.
– At 15.000 ønsker å slutte i jobben er et massivt tall, sier leder for Norsk Sykepleierforbund, Lill Sverresdatter Larsen til Dagsavisen.
– Det kommer i tillegg til Navs bedriftsundersøkelse, som viser at 5600 sykepleiere mangler til stillinger per i dag, og over 2000 helsefagarbeidere. Det fører til store problemer rundt pasientsikkerheten i tjenesten når så mange ønsker seg helt ut av yrket, og det er et nasjonalt problem, sier hun.
For dårlig lønn til sykepleierne
Statistikken viser også tydelig hvorfor sykepleierne ikke vil bli i arbeidet lenger. 39 prosent opplyser at for dårlig lønn er hovedårsaken.
– Det enkle svaret på hvordan vi kan løse bemanningskrisen, er at lønna må opp. Når også 25 prosent sier at de vil jobbe et annet sted, henger det sammen med at forventningene til lønn ikke tilsvarer ansvaret og ulempene som kommer med jobben, sier Larsen.
Når det kommer til kravet om høyere lønn, er det en overvekt av menn som opplyser dette som hovedårsak.
– Det er 90 prosent kvinner i yrket. Nå har vi kjørt mange omdømmekampanjer for å få flere menn inn i yrket, og å si at lønn ikke er et virkemiddel fra politisk hold, blir feil.
Hun mener at på kort sikt er høyere lønn det aller viktigste tiltaket i kampen om å få flere inn i yrket.
– Når det er tøft, holder du ut lenger med høy lønn, og du må få anerkjennelse for den jobben du gjør. Det vi hører fra våre medlemmer som slutter, er at de har en opplevelse av ikke å bli anerkjent. De jobber med skyhøy belastning og kommer hjem sliten for ofte, også står ikke lønna i forhold til ansvar, risiko og belastning. Det er det som ødelegger, sier Larsen.
[ Kjære jobbdoktor, jeg vil jobbe i utlandet. Hva skal jeg gjøre? ]
Ikke-digitalisert helsesektor
Lill Sverresdatter Larsen etterlyser også fortgang i arbeidet med å digitalisere helsesektoren, som et tiltak som kan avhjelpe arbeidsbelastning og rekrutteringsproblemer i norsk helsevesen.
– Digitalisering av sykepleietjenesten er ikke planlagt før i 2035. Nasjonal digitalisering og bruk av teknologi og KI kan sammen med lønn og bedre arbeidsvilkår frigi kapasitet, hjelpe med å snu utviklingen.
I tillegg er det for få ledere i tjenesten.
– Vi ser at hver leder i sykepleiertjenesten har 93 ansatte under seg, i median. Det er ikke anbefalt å ha mer en åtte til femten, og maksimalt tretti ansatte, for å unngå at det blir for stor avstand mellom ansatt og leder. Samtidig er det helt vanlig at ved sykehus at sykepleieledere har 60–80 ansatte, og i kommunale tjenester enda flere – ofte over hundre. Du har ikke sjans til å drive forsvarlig ledelse, det er ildsjelsarbeid: Derfor står mange sykepleiere alene med belastninger som ikke bare er fysisk, men også psykisk og emosjonell. De står i store dilemmaer, etiske dilemmaer, liv og død, men går hjem uten å ha noen å snakke med.
[ Dette er dine rettigheter når du skal føde ]
Mangler sykepleiere: – En farlig vei
Medlemsundersøkelsen viser en positiv trend på ett punkt. Fra 2017 fram til i dag, har antall heltidsansatte i sektoren økt fra 62,9 prosent til 74,2 i år.
– Vi trenger at folk jobber heltid, og det er et mål vi har hatt i mange år. Men fortsatt viser undersøkelsen at nesten halvparten av dem som ikke har heltid likevel jobber langt mer enn stillingsprosenten. Det er et grunnlag for å lyse ut flere heltidsstillinger, som både er viktig for de ansatte, men også for arbeidsplassen ved at man får kontinuitet og dermed øker pasientsikkerheten.
Lørdag skrev VG om hvordan hundrevis av livsviktige operasjoner blir utsatt på grunn av sykepleiermangel.
– Vi er inne på en farlig vei. Samtidig som behovet for sykepleiere øker, klarer vi ikke å utdanne nok sykepleiere, og vi klarer ikke å ta vare på dem vi har. Allerede er det flere kommuner hvor det ikke er nok sykepleiere til å drifte sykehjem, tilby nok hjemmesykepleie, eller gi et godt nok føde- og barseltilbud. Det betyr at det er kommuner som allerede nå er vanskelige å bo i. Det påvirker bosetting, bemanning og næringsliv.
I tillegg påvirker det Norges beredskap, mener Larsen.
– Vi ser allerede nå hvordan dette påvirker akutte tjenester og beredskap. Dette er nåtid. I fremtiden må vi klare å beholde alle vi utdanner. Det er et alvorlig signal når femten tusen vil slutte.
Hun påpeker at forbundet har varslet bemanningskrisen både før, under og etter pandemien.
– Så sies det fra politisk hold at vi må jobbe med omdømmet til sykepleieryrket. Men det er en marginalisering av sykepleiertjenesten og vi må synliggjøre at man ikke kan snakke det opp alene. Det er politikerne og arbeidsgivernes ansvar å sørge for et trygt og godt arbeidsmiljø, sier hun.
– Én ting som er lett å gjøre noe med, som kan fikses over natta, er lønn. Det er et strakstiltak som vil få inn de sykepleierne vi trenger her og nå. Så må vi bruke de neste årene på å gjøre tiltak som reduserer belastningen, sikrer faglig ledelse og faglig utvikling, også for sykepleiere.
[ (+) Epidemiolog: – Vi har en veldig hard kontroll av smittsomme sykdommer ]
Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen
[ Ekspert slår alarm om Orbans «hestehandel» med Putin: – Bekymringsfullt ]
