Pluss

Sykdommene som (nesten) forsvant

Smittsomme sykdommer har herjet siden tidenes morgen. Noen av dem har gått fullstendig i den norske glemmeboka, men det betyr ikke at de er helt borte. Visste du for eksempel at Svartedauden fortsatt finnes?

«På denne tida segla ein kogge frå England med mange folk og la inn på Vågen i Bergen. Litt vart lossa, men siden døydde alle folka på skipet. Då lasta frå skipet kom opp i byen, byrja byfolka å døy.»

Slik beskriver den islandske presten Einar Hafliðason (1307–1393) starten på et mørkt kapittel i norsk historie. Fra 1349 spredte Svartedauden seg i Norge. Så effektiv var pesten, at mellom halvparten til to tredjedeler av den norske befolkningen døde.

Nordmenn har måttet stri med sykdommer og epidemier også i nyere historie. Og flere av sykdommene vi ikke lenger anser som en trussel, eksisterer fortsatt i verden.

Nådeløse herjinger

På 1700-tallet døde 700 barn i Bergen av kopper. Ved århundreskifte tok tuberkulose livet av flere tusen mennesker hvert år.

– Polio for eksempel, var en forferdelig sykdom. Den gikk som epidemier, og vi hadde den i Norge helt opp til begynnelsen av 60-tallet, sier Eiliv Lund.

Eiliv Lund, lege og epidemiolog.

Han er lege og epidemiolog ved Universitetet i Tromsø, og tar oss igjennom noen av sykdommene som har preget norsk moderne historie.

Går vi tilbake til etter første verdenskrig, for eksempel, snakket alle om Spanskesyken.

– Det var en virussykdom, som var mer eller mindre sesongbasert. Men den var alvorlig fordi folk, og særlig unge menn, var stuet sammen. Smitteoverføringen var dramatisk, og befolkningen var svekket. Det fikk voldsomt omfang. Vi har sett samme viruset senere, men med et langt mildere forløp.

Influensaepidemien Spanskesyken tok livet av mellom 50 og 100 millioner mennesker på verdensbasis. I Norge anslås tallet for å være mellom 13.000 og 15.000 døde. Som Lund forteller var det flest unge som ble rammet, og epidemien kalles 1900-tallets største demografiske krise.

Men den virkelig store saken var tuberkulosen.

– Etter første verdenskrig tok den like mange liv som alle andre smittsomme sykdommer gjorde. Det var veldig alvorlig, og mange tusen døde hvert år. Den forsvant, dels på grunn av forbedrede levekår og dels på grunn av vaksinasjonen som kom.

Den store redningen

Store og brede vaksinasjonsprogrammer har gjort at flere av de store sykdommene nordmenn har måttet bale med opp igjennom historien ikke lenger anses som en trussel mot befolkningen.

Samtidig har ikke virusene mutert noe særlig, slik at samme vaksine har virket over hele verden, sier Lund.

---

Dette er vaksinasjonsprogrammet

  • Vaksine mot rotavirussykdom tilbys ved spedbarnsalder.
  • Når barnet er 3, 5 og 12 måneder får det tilbud om vaksine mot difteri, stivkrampe, kikhoste, poliomyelitt, Hib-infeksjon og hepatitt B på helsestasjonen.
  • Barn vaksineres også mot difteri, stivkrampe, kikhoste og poliomyelitt når de er 7 og 10 år.
  • MMR-vaksine mot meslinger, kusma og røde hunder gis når barn er 15 måneder og 11 år.
  • Vaksine mot pneumokokksykdom tilbys på 3-, 5- og 12-månederskontrollen
  • Siden 2018 tilbys alle 7.-klassinger vaksine mot HPV (humant papillomavirus)
  • Barn med foreldre fra land med høy forekomst av tuberkulose, får tilbud om vaksine mot tuberkulose.

Kilde: Helsenorge.no

---

Men, flere av sykdommene vi anser å tilhøre fortiden eksisterer fortsatt. Samtidig ser man en gryende vaksineskepsis. I 2019 erklærte Verdens helseorganisasjon (WHO) vaksineskepsis som en av de ti største truslene mot den globale folkehelsa.

Epidemiolog Lund forteller om en bevegelse som var mot poliovaksine i Nederland. I 1992 kom imidlertid en polioepidemi der 67 mennesker døde. 66 av dem tilhørte vaksineprotestgrupper.

– Siden ble det stille.

Har god kontroll

31. oktober meldte TV2 om en økning i antall nordmenn rammet av kikhoste. FHI har siden 2021 advart mot større utbrudd av kikhoste i Norge, skriver avisa.

FHI foreslår derfor at også gravide vaksineres, for å gi beskyttelse mot spedbarn, som er spesielt utsatte for smitte.

Det rimer godt med det Lund forteller om et Norge som er gode på å håndtere utbrudd og epidemier. Han anser Norge som et relativt trygt land å bo i.

– Vi har en veldig hard kontroll av smittsomme sykdommer. Det finnes virussykdommer man har dårlig kontroll på i Afrikanske land, men det er under helt andre levekår. Disse smittsomme sykdommene er betinget av kontakt mellom mennesker. I Norge er det ikke så tett med folk.

Han trekker fram koronapandemien som et eksempel.

– Da koronaen kom så vi bilder fra Wuhan. Der bor det 17.000 mennesker per kvadratkilometer. I Oslo er det 7000. Tettheten av folk i Wuhan var helt dramatisk, og sykdommen spredde seg mye fortere. Her i Oslo der jeg sitter har vel omtrent halvparten av befolkningen egen leilighet, og sykdommene spres på langt nær så raskt.

Neppe på Bjerget

Det å bo «her oppe på bjerget» har altså sine fordeler. Selv om for eksempel Svartedauden fortsatt eksisterer rundt om i verden, og så sent som i 2017 førte til over 2000 antatte smittetilfeller på Madagaskar, trenger vi ikke frykte den.

– Nei, det ville vi nok klare å ta knekken på, det er et kjent virus. Hovedbetingelsen for at epidemien skal gå er at man lever tett sammen. Som et eksempel på hva det betyr, pleier jeg å nevne at min fars familie kommer fra en øy på Helgelandskysten. Dit kom ikke koronaen før det nesten hadde gått to år. Vi er beskyttet av at vi er mer spredd der vi bor, selv også i byer som Oslo


Mer fra Dagsavisen