– Det å vinne et valg gir en vitamininnsprøyting både for meg og for hele organisasjonen, og det gjør folk tent på flere oppgaver. Men jeg vet jo at velgere skal overbevises hver dag, og særlig skal de overbevises om å stemme på Høyre i 2025, sier Høyre-leder Erna Solberg til Dagsavisen tirsdag.
Hun har nettopp spist et stykke valgvinner-kake her i Høyres Hus, omgitt av såre fornøyde partifeller som er midt i seierens stund. Men selv har hun allerede begynt å se fram mot stortingsvalgkampen i 2025, og allerede i vår sa hun fra om at hun gjerne stiller som statsministerkandidat.
– Dette valget er begynnelsen på Erna Solbergs comeback som statsminister i 2025, erklærte også Høyres nestleder Henrik Asheim i seiersrus fra partiets valgvake mandag.
– Det gir oss styrke
Partiet kan feire at Høyre med 25, 9 prosent har blitt landets største parti for første gang siden 1924, og at mange storbyer og nye ordførerkjeder er vunnet. Men Høyre kan også feire at de trolig har lagt grunnmuren for et enda bedre stortingsvalg i 2025, som kan kaste Jonas Gahr Støre og hans lag ut av regjeringskontorene. Dette handler om at lokalvalget også preges av nasjonale trender, men også at partiet etter et godt kommune- og fylkestingsvalg får vist seg fram i hele landet.
– Først og fremst betyr dette gode lokalvalget at vi får fram mange flere ansikter og personer, og det gir et bredere bilde av oss. Det gir oss styrke, og gjør at vi kan vise fram Høyre-politikk ute i kommunene, sier Solberg til Dagsavisen.
– Bare det å ha lokale politikere som styrer rundt om i kommunene er symbolsk viktig og kan spille en positiv rolle i stortingsvalgkampen om to år. Det gjør at Høyre blir et mer synlig styringsparti også lokalt, mener også forskningsleder Johannes Bergh ved Institutt for samfunnsforskning, som samtidig legger til at årets valg slett ikke er det beste valget i Høyres historie.
– Det som gjør dette valget spesielt, er at de slår Ap i det å være landets største parti. Likevel kan vi si at både Ap og Høyre nå har blitt to normale, mellomstore partier som kappes om å være størst. Det er slutt på tiden da særlig Ap hadde en helt dominerende stilling i norsk politikk, mener Bergh.
[ Dagsavisen mener: Trist for Støre ]
– Veldig gode signaler
Også valgforsker Jonas Stein, som er førsteamanuensis i statsvitenskap ved UiT Norges arktiske universitet, mener at et kommunevalg kan slå positivt ut for det kommende stortingsvalget to år senere.
– Det blir en slags løypemelding for hvordan ståa er for partiet, sier Stein.
– For Høyre og Frp gir dette valget veldig gode signaler på at de er godt i rute og at det er en betydelig misnøye med den regjeringen vi har nå, mener Stein.
– En lokalvalgseier gir også inspirasjon og vilje til å stå på framover. Det er mange fornøyde Høyre-politikere ute i landet som med entusiasme kommer til å heie på Team Erna. Da blir det lite internt bråk. Mens Jonas Gahr Støre nå opplever at enkelte ordførere ber ham trekke seg, sier valgforskeren i Tromsø.
[ Dette er problemet et nytt byråd må løse ]
Eksemplet 2011
Han ser en interessant parallell til kommune- og fylkestingsvalget i 2011, der Høyre gjorde et enda bedre valg enn nå, med 28 prosent, ifølge nettstedet pollofpolls. Høyre farget store deler av Kommune-Norge blått, og den ene rødgrønne ordføreren etter den andre måtte motstrebende gi fra seg ordførerkjedet til Høyres folk. To år senere, i 2013, kom Høyre og Erna Solberg til makten med sin første borgerlige regjering, som satt i åtte år.
Valgforsker Johannes Bergh ved Institutt for samfunnsforskning ser den samme parallellen, og peker dessuten på at Arbeiderpartiet gikk gjennom det samme da de gjorde et veldig godt lokalvalg i 2019. To år senere kunne Jonas Gahr Støre danne sin nye regjering, med i alt 100 rødgrønne mandater i Stortinget bak seg.
– Et godt kommune- og fylkestingsvalg gir absolutt en dynamikk som kan påvirke stortingsvalget to år senere. Høyres gode lokalvalg nå gir uttrykk for en nasjonal trend, der Ap er i tilbakegang og høyresiden er i framgang på grunn av misnøye med den sittende regjering. Det kan gi Høyre grunn til å tro at trenden vil vare helt inn i neste stortingsvalg, mener Bergh, som legger til:
– Men stortingsflertallet er jo ikke endret og regjeringen skal sitte i to år til.
– Det blir interessant å se om Støre-regjeringen kommer på offensiven igjen, sier Jonas Stein.
– Jeg blir ikke overrasket om det blir utskiftninger av statsråder og i løpet av høsten. Det pleier ofte å skje etter dårlig valg.
[ 110 år med Ap kan være over ]
– En sterk posisjon
Hvis den nasjonale trenden der høyresiden er i framgang holder seg helt fram til 2025, heter trolig landets neste statsminister Erna Solberg.
– Hun har en svært sterk posisjon i Høyre og er partiets sterkeste kort, så det er all grunn til å tro at hun vil stille som Høyres statsministerkandidat om to år, sier Bergh.
– Håper du at historien fra 2011 skal gjenta seg? spør Dagsavisen Høyres leder.
– Selvfølgelig håper jeg det! svarer Solberg, som ikke lar seg skremme av at hun neste år har sittet 20 år som partileder.
Vinner hun stortingsvalget i 2025, vil det bli 25 år. Det gjør henne til en av de lengstsittende partilederne i norsk politisk historie. Rekorden har Frps Carl I. Hagen, som satt i 28 år. Solberg har tidligere sagt til Dagsavisen at hun slett ikke har tenkt å sitte så lenge som det Hagen gjorde, og at et lederskifte i Høyre kommer «innen ti år». Men 25 år på Høyre-tronen ser ut å være ok for Solberg:
– 25 år er lenge. Men samtidig må man alltid måle om man har energi til å drive med dette, og det har jeg for øyeblikket, sier Solberg.
[ – Jeg er drittlei av å måtte forsvare lederskapet til Støre ]
