Krigen i Gaza tilspisser seg ytterligere. De siste dagene har Jabalia-flyktningleiren, som ligger nord i Gaza, blitt bombet flere ganger i israelske luftangrep. Torsdag meldte nyhetsbyrået AFP at en talsmann for Israels væpnede styrker (IDF) sa at de har «fullført omringingen av Gaza by».
Dette skjer etter nyheten om at Rafah-grenseovergangen mellom Gazastripen og Egypt ble åpnet onsdag formiddag.
IDFs uttalelse kom til tross for at flere nasjoner tilknyttet FN gikk sammen forrige helg, og ba om våpenhvile mellom Hamas og Israel.
– Det kan faktisk være at ut av denne forferdelige katastrofen som skjer nå, så kommer det en ny vilje til å tenke på en løsning som kan bli varig, sa utenriksministeren Espen Barth Eide, til NTB og glimtet et håp.
Men forsker og Midtøsten-ekspert ved Universitetet i Oslo, Erik Skare, ser ikke for seg en våpenhvile med det første, og mener at situasjonen kommer til å bli verre før det eventuelt roer seg ned.
Ulike scenarioer
Et spørsmål er hva som kommer til å skje med Gazastripen, et område på 360 kvadratkilometer der det har bodd rundt 2,3 millioner palestinere.
Ifølge Skare kan man se for seg ulike scenarioer.
– Den ene scenarioet er jo at man kan se en Gaza som er betraktelig mindre enn det vi ser nå. Eller så kan stripen bli delt i to med sikkerhetskorridorer imellom seg, forteller han og legger til:
– Det andre spørsmålet er jo hva som skjer når bakkeinvasjonen er ferdig. Kommer Israel til å stå der med soldater? Det tror jeg er ganske usannsynlig. Kan Hamas fortsatt styre Gaza? Det er også usannsynlig at Israel tillater det etter det som har skjedd. Ikke minst fordi den internasjonale kredibiliteten til Hamas – hvis de hadde den i det hele tatt – er ødelagt etter angrepet mot Israel 7. oktober. Det kommer til å henge ved dem i lang tid fremover, mener han.
Rundt 2.500 Hamas-krigere stormet Israel 7. oktober og drepte over 1.400 mennesker, de fleste sivile, og kidnappet minst 243 gisler. Flere tusen ble skadet i angrepet. Over 9000 mennesker er så langt drept i israelske angrep på Gazastripen siden den gang, ifølge lokale palestinske myndigheter.
Michael Milshtein, leder for «Palestinian Studies Forum» ved Moshe Dayan-senteret ved Tel Aviv-universitetet, sier på sin side til BBC at Israel bør støtte opprettelsen av en ny ledelse, ledet av innbyggerne på Gaza med støtte fra lokale ledere og støtte fra USA, Egypt og kanskje Saudi-Arabia.
– Må ha en plan
Gazastripen ble okkupert av Israel i 1967, men Israel trakk seg ut av Gaza i 2005. De innførte imidlertid en streng blokade etter at den palestinske islamistbevegelsen Hamas vant valget i de palestinske områdene i 2006, skriver NTB. FN anser fortsatt området for å være okkupert, og Israel har gjennomført flere store militæroffensiver mot enklaven siden 2008.
USAs president Joe Biden har sagt at det ville være «en stor tabbe» for Israel å okkupere Gaza igjen. Han mener at Hamas bør elimineres helt og holdent, men det må finnes en vei til en palestinsk stat, sa han på TV-programmet 60 Minutes i et intervju som ble sendt på søndag.
– Du må ha en plan for dagen etter, og i bunn og grunn må det være en politisk plan, sa han.
Andre kilder påpeker også at Israel ikke ser ut til å ha noen plan eller strategi for hva som skal følge etter den militære offensiven.
– Det er åpenbart et stort problem, slik vi har erfart i både Irak og Afghanistan, sier den demokratiske kongressrepresentanten Seth Moulton fra Massachusetts til NBC.
Flere har stilt spørsmålet om veien videre for Gazastripen. Hva skjer hvis Israel slår ned Hamas? Og hvis ikke Hamas styrer Gaza, hvem skal gjøre det? Til The New York Times sier israelske tjenestemenn at det ikke er noe de fokuserer på enn så lenge.
[ Redd Barna: Ett barn drept på Gazastripen hvert tiende minutt ]
Globale konsekvenser
Skare ved UiO sier at en annen mulighet kan være at myndighetene på Vestbredden kan ta over makta, men det er også vanskelig å se for seg dette er mulig – siden de da vil kunne bli sett på som kollaboratører og medansvarlige.
Situasjonen kan eskalere ytterligere hvis den libanesiske Hizbollah-bevegelsen kommer inn i konflikten. Det har allerede vært mindre trefninger mellom Hizbollah og Israel langs grensa mot Libanon. Men Hizbollah kommer ikke til å gå inn i en krig som ikke er på deres premisser, hvis det kun handler om ikke å tape ansikt, mener Skare. Dersom dette er problemet, vil de alltids finne en unnskyldning.
– Det er først hvis det blir sikkerhetspolitisk vanskelig å stå utenfor at Hizbollah kan bli med – for eksempel hvis de frykter at Hizbollah er Israels neste mål etter at Hamas er betydelig svekket eller utslettet militært.
En annen mulighet som kan forandre situasjonen er om Iran kommer inn i konflikten. Hizbollah støttes av Iran.
– Et annet troverdig scenario som er større regionalt er at Iran kan komme inn i konflikten, men jeg tror ikke at Israel kommer til å gå i krig med Iran, sier Skare.
Ifølge Skare ser vi allerede konsekvenser av denne konflikten globalt og viser til det voldsomme sinnet i Midtøsten.
Han er bekymret for at det vestlige diplomatiet på sikt kan svekkes globalt.
– Det oppfattes av flere i Palestina at Ukraina-saken og Palestina-saken blir behandlet ulikt av det internasjonale samfunnet generelt, og Vesten spesielt. Er det fordi vi er brune eller muslimer, spør de. Dette oppfattes som dobbeltmoral. Det kan skade vestlig diplomati hvis det globale sør oppfatter en forskjellsbehandling av disse konfliktene, sier han.
[ Netanyahu: Uaktuelt med våpenhvile ]
– Kan ikke utslette Hamas
Skare tror ikke at den nye FN-resolusjonen om umiddelbar våpenhvile i Gaza klarer å legge press på Israel.
– Hva som skjer videre avhenger av regjeringen i Israel. Vi har en av de mest høyreekstreme regjeringene som styrer landet nå, forteller han.
– Målet er nok å utslette Hamas, men Hamas kan ikke bli utslettet.
– Altså, de vil nok klare å svekke de militært og påføre materielle skader, og det er også i seg selv et mål, men Hamas vil de uansett aldri klare å ende, sier han og refererer til at det er ikke første gangen Hamas har blitt utsatt for kraftige angrep fra Israel.
Grunnen til at Hamas ikke kan bli utslettet er ifølge forskeren støtten Hamas har fra det palestinske folket. Ikke minst styrer de flere velferdstjenester. Han legger også til at Hamas er en stor og kompleks organisasjon som er vanskelig for Israel å utslette.
En annen faktor er at Hamas nå får større støtte som følge av Israels motangrep.
– Hamas finnes ikke bare på Gaza, men flere i ledelsen sitter på Vestbredden, i Qatar, Libanon og blant annet Tyrkia.
– Selv hvis de blir slått militært, kan ikke Hamas nøytraliseres, sier Lina Khatib, sjef for Midtøsten-instituttet ved SOAS University of London, til The New York Times.
Ifølge henne kan Hamas bli nedkjempet militært, men fortsatt være politisk relevant.
[ – Vanskeligere å bevise innsidehandel nå sammenlignet med før ]
Jobbet med å være politisk aktør
Skare mener at Hamas på den andre siden ikke har noe realpolitisk valg lenger. De har i flere år jobbet for å være en ansvarlig politisk aktør, uten at det har ført til noe.
– De gikk til et demokratisk valg i 2006 og sluttet med selvmordsbombere samme år. Så det angrepet som kom 7. oktober var nok en erkjennelse av at den nye taktikken ikke har ført noe fram, og derfor gikk de tilbake til å angripe.
Skare sier at Hamas nok ikke har kalkulert den reaksjonen som kom etter 7. oktober og den moderate fløyen nok vil ønske å reparere den diplomatiske skaden som dette angrepet har påført bevegelsen.
– Det vil nok ikke Israel akseptere.
Midtøsten-eksperten ser ikke for seg noen fredsforhandlinger, eller våpenhvile med humanitær hjelp på kort sikt.
– Det skjer ikke før regjeringen i Israel føler den kan si til den israelske offentligheten at den har oppnådd sine mål. Nå nærmer det seg 10.000 sivile som er drept, og jeg tror vi kommer til å se det dobbelte før dette her er slutt. Nå ser vi også at sivile ikke bare dør av angrep, men matmangel, tilgang til rent vann og sykdom.
[ Skarp kritikk til bruken av en gul stjerne i FN i Israel ]
[ Kommunalministeren om trusler mot norske jøder: – Fullstendig uakseptabelt ]
