Dette skal Forsvarets museer bruke 22 millioner på

– Her er det mye bra som skjer, men det er utfordringer å ta tak i. Jeg tror vi skal konstatere at over tid har museet ikke gått noe opp i prioriteringer. Det har ikke fått den utviklingen som et moderne museum skal ha. Det har ikke vært gunstig for faglig utvikling og fornying, sier Bjørn Arild Gram.

I statsbudsjettet for 2024 vil regjeringen løfte økonomien til Forsvarets museer med 22 millioner kroner.

Dagsavisen møter Gram på Forsvarsmuseet på Akershus festning i Oslo. Her forteller statsråden at tre sentrale endringer venter for museene.

Egen enhet

For det første vil Forsvarets museer, som nå ligger under selve Forsvaret, bli etablert som egen enhet under Forsvarsdepartementet.

Et poeng i norsk museumspolitikk er at kulturinstitusjoner skal ha en armlengdes avstand til den som styrer og at de skal ha faglig autonomi.

– I dag er Forsvarsmuseene en del av Forsvaret. Det ønsker vi å gjøre noe med for at de skal ha større selvstendighet.

---

Forsvarets museer inkluderer:

• Luftforsvarsmuseet i Bodø
• Rustkammeret i Trondheim
• Bergenhus festningsmuseum i Bergen
• Oscarsborg festningsmuseum i Drøbak
• Marinemuseet i Horten
• Forsvarsmuseet
• Norges Hjemmefrontmuseum

---

[ Hvem er hvem i «Makta»? ]

Et sentralt magasin

– Det trengs et sentralt magasin. Det er en betydelig gjenstandssamling som har behov for å bli tatt skikkelig vare på. Det er ikke tilfellet i dag, det må vi være ærlige på, sier Gram.

Forsvarets museer har nå en samling på rundt 250.000 gjenstander, som innebærer både skjøre papirer og militært materiell. Disse har verken et samlet eller sikkert oppbevaringssted i dag.

Ifølge Erling Kjærnes, direktør for Forsvarets museer, er et sentralt magasin helt avgjørende for å ivareta disse gjenstandene, som optimalt helst skal være både til visning og til vedlikehold i et og samme bygg.

[ Ekspert: – Russland har helt klart undervurdert ham ]

Økt bemanning og kompetanse

Gram er også klar på at det trengs flere ansatte på Forsvarets museer.

– Det trengs kompetanse og så trenges det rett og slett økt bemanning. Det trengs fagstillinger, å få nye utstillinger og museumskompetanse i tråd med moderne museumsoppdrag – fornying, forskning og forvaltning, sier Gram.

Museene skal også gjerne se oppgraderinger i form av moderne museumsteknologi, slik som interaktive utstillinger.

Og så må museene ikke nødvendigvis bare vise fortiden, men også berøre nåtidens temaer.

– Forsvarshistorien er historien om Norge, sier Gram.

[ Flere trosser rentesjokk − og øker lånene sine ]

Sjefene er fornøyde

Erling Kjærnes beskriver både budsjettløftet og omorganiseringen som veldig positivt. Sjefen i Forsvarets fellestjenester, Arne Opperud, understreker at han er veldig tilfreds med den økte bevilgningen.

– Det har vært etterlengtet og det er veldig flott å se regjeringen løfte budsjettet til Forsvarets museer. Det trenger vi og det trenger Norge for å få fram den viktige historien, sier han.

Ifølge forsvarsministeren er Forsvarets hovedmål ikke å drive museum, men å formidle nasjonens felles forsvarshistorie og å spre kunnskap som bidrar til å bygge forsvarsvilje.

– Vi har jo en all time high av forsvarsstøtte til Nato. Forsvarsviljen i Norge er veldig høy. Dette er noe som vi må minne stadig nye generasjoner på, ifølge Opperud.

Hele 70 prosent av norske voksne svarte at de støtter væpnet motstand mot et militært angrep på Norge, ifølge en spørreundersøkelse om forsvarsvilje utført på vegne av Institutt for fredsforskning (Prio) tidligere i år. 14 prosent var uenige, mens de resterende 16 prosentene oppga at de «ikke vet».

Målet er å få omorganiseringen av museene gjennom i 2024–2025.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen