Rødt: – Savner økonomi i opptrappingsplan for psykisk helse

– Da regjeringa la fram sin opptrappingsplan for psykisk helse før sommeren, så var den totalt blottet for tiltak som tar opp i seg økonomi. Dette til tross for at det er svært sterk sammenheng mellom dårlig økonomi og psykisk uhelse/sykdom, sier stortingsrepresentant Seher Aydar (Rødt) til Dagsavisen.

Regjeringen har valgt tre innsatsområder for opptrappingsplanen

• Helsefremmende og forebyggende psykisk helsearbeid.
• Gode og tilgjengelige tjenester der folk bor.
• Tilbudet til personer med langvarige og sammensatte behov.

Økonomiske problemer er ikke noe bare såkalte «sosiale klienter» sliter med. Flere organisasjoner, som Frelsesarmeen og Fattighuset sier at de ser stadig flere barnefamilier i matutdelingskøene.

En ny forskningsstudie fra Lunds universitet viser at en av fem personer med stor gjeld har forsøkt å begå selvmord en eller flere ganger.

– Fordi sammenhengen mellom gjeldsproblemer og selvmordsforsøk er så sterk, må helsepersonell nå begynne å stille spørsmål om pasientens økonomiske situasjon dersom hen viser symptomer på å føle seg psykisk syk, oppfordrer forskeren Henrik Levinsson i en pressemelding fra Lunds universitet.

Henrik Levinsson er en av forskerne bak undersøkelsen.

Høring

Tirsdag starter høringene om opptrappingsplanen i helse og sosialkomiteen i Stortinget.

– Vi har allerede noen forslag klare som vi planlegger å fremme i forbindelse med stortingsbehandlingen av planen, sier Aydar videre, og nevner tre forslag som Rødt vil komme med.

• Rask psykisk helsehjelp skal tilby økonomisk rådgivning.
• Alle banker og inkassoselskaper skal ha gjeldsombud som er kurset i gjeldsrådgivning og psykisk helse.
• At spørsmål om gjeld og økonomi inkluderes i selvmordsriskovurderinger og selvmordsforebyggende arbeid i helsetjenesten.

– Men her vil det komme endringer, og andre forslag, sier Aydar.

Mandag skrev Dagsavisen om «Solveig», som til tross for fast jobb og egen bolig er fattig, og sliter med å betale regningene som kommer jevnlig.

– Jeg har mistet mang en nattesøvn av bekymring om hvordan jeg skal finne penger til å betale regninger og gi mine barn mat på bordet, sa hun til Dagsavisen.

– Jeg blir deprimert, la hun forsiktig til, mens tårene trillet.

I en undersøkelse gjort av Frelsesarmeen, sier av åtte av ti de som nå sliter med å få det til å gå rundt, at de har opplevd indre uro og nervøsitet på grunn av sin økonomiske situasjon.

– Jeg kjenner meg godt igjen i den undersøkelsen, sa Solveig da Dagsavisen intervjuet henne.

[ «Solveig»:– Dårlig økonomi går ut over psyken ]

Klokkeklar

Seher Aydar, som er helsepolitisk talsperson for Rødt, mener regjeringen må spisse innsatsen mot fattigdom og psykisk helse.

– Sammenhengen er klokkeklar, og Rødt synes det er veldig alvorlig at regjeringa ikke tar inn dette perspektivet når de nå planlegger det de selv omtaler som bred og spissa innsats for å styrke den psykiske helsa vår. Her er det en stor brikke som mangler i puslespillet, sier hun.

Det som ikke er bra er at regjeringen ikke ser sammenhengen mellom økonomiske problemer og psykisk helse.

—  Seher Aydar (Rødt).

– Det er bra at regjeringen kommer med en plan. Og det er bra at det settes av 150 millioner kroner for å bygge opp flere lavterskeltilbud for psykisk helse. Men det spørs om det er nok, sier hun.

– Det som ikke er bra, er at regjeringen ikke ser sammenhengen mellom økonomiske problemer og psykisk helse, sier hun.

Hun mener at regjeringen må innlemme økonomi i psykisk helse, og se helheten i psykisk helse.

– Vi er i en tid hvor halvparten av befolkningen sier at de er bekymret for sin personlige økonomi. Det kan ikke være slik at vi skal ligge våkne om natta og bekymre oss for hvordan regningen skal betales. Det finnes metoder for å sove, men det fjerner ikke regningene, sier Seher Aydar.

– Vi må snakke om elefanten i rommet. Å ha dårlig økonomi sliter på helsa, både fysisk og psykisk, sier Rødts Seher Aydar.

Les flere saker om Forskjells-Norge her

Utjevning

Helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol sier til Dagsavisen at regjeringen prioriterer utjevning av sosiale forskjeller høyt, gjennom en mer rettferdig fordelingspolitikk.

– Forskjellene i landet vårt er for store, også når det gjelder helse. Vi vet for eksempel at folk med kort utdanning og lav inntekt oftere opplever psykiske plager og lavere livskvalitet enn de med lengre utdanning og høyere inntekt. Regjeringen prioriterer utjevning av sosiale forskjeller høyt, gjennom en mer rettferdig fordelingspolitikk, skriver hun i en e-post til Dagsavisen.

Forskjellene i landet vårt er for store, også når det gjelder helse.

—  Ingvild Kjerkol (Ap), helse og omsorgsminister

– Utjevning av sosiale helseforskjeller er kjernen i folkehelsemeldingen som ble lagt fram tidligere i år, og vi skal også legge fram en stortingsmelding om sosial utjevning og mobilitet. I opptrappingsplanen understreker vi at psykisk helse skapes på flere ulike arenaer – i barnehage, skole, fritidsaktiviteter og på jobb. Vi synliggjør også viktigheten av gode boforhold. Gjennom opptrappingsplan for psykisk helse er målet at flere skal oppleve god psykisk gjennom en styrking av disse arenaene. Vi fremmer også tiltak som skal styrke tilbudet til dem som har langvarige og sammensatte behov og at folk skal ha tilgang til gode tjenester der de bor, skriver statsråden.

[ – Jeg vil jobbe, men føler meg gitt opp av Nav ]

[ Private Barnehagers Landsforbund: Må kutte i tilbudet til barna ]

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen