Nyheter

Private Barnehagers Landsforbund: Må kutte i tilbudet til barna

De kommunale barnehagene er under sterkt press, og en av tre ansatte vurderer å slutte i jobben. Også de private barnehagene har sine utfordringer, hvor sju av ti må kutte i tilbudet på grunn av økonomien.

I 2021 gikk fire av ti private barnehager med underskudd. Foreløpige tall for 2022 tyder på at situasjonen er ytterligere forverret.

Private Barnehagers Landsforbund (PBL) har nylig gjort en medlemsundersøkelse blant sine medlemsbarnehager. Der kommer det fram at sju av ti har måttet kutte i kvalitet (inkludert vikarbruk og kompetanseheving) de siste to årene.

De har ikke gjort en lignende undersøkelse, slik Utdanningsforbundet har gjort, hvor en av tre barnehageansatte sier de vurderer å slutte på grunn av arbeidspresset.

Kutt

Blant nedskjæringene som flest barnehager har gjennomført er:

  • Kutt i kjøp av leker og utstyr til barna.
  • Kutt i vikarbruk.
  • Kutt i kompetanseheving til de ansatte.
  • Kutt i vedlikehold av barnehagen.
  • Kutt i turer og aktiviteter for barna.

Gjennom fritekstsvar i PBLs medlemsundersøkelse gir flere av barnehageeierne uttrykk for at det er kort vei fra ukloke politiske vedtak og til nedlagte barnehager.

– Hvis kommunen signaliserer at de vil benytte seg av muligheten for dimensjonert opptak eller tidsavgrensning av tilskudd, vil jeg sende beskjed om at jeg legger ned ved utgangen av inneværende barnehageår, skriver en barnehageeier.

– Var helt på grensen til å avvikle juni 23, men ønsker sterkt å drive videre, så vi har bestemt oss for å avvente nytt finansieringssystem. Dette innebærer at vi må gå til det skritt å låne mer i banken for å få det til å gå rundt. Dette er ikke holdbart i lengden, og blir det ikke bedre tider, blir det avvikling sommer 2024, skriver en annen, ifølge undersøkelsen.

Undersøkelse

I en fersk medlemsundersøkelse i Utdanningsforbundet, sier en av tre barnehagelærere i kommunale barnehager, at de vurderer å slutte i jobben i løpet av ett til tre år. Dårlig bemanning og høyt arbeidspress oppgis som de viktigste årsakene. Steffen Handal, leder i Utdanningsforbundet, kaller situasjonen en krise.

– Dette må være en vekker for politikerne. Vi må øke den totale bemanningen og ansette flere barnehagelærere i alle barnehager, sier Handal til Utdanningsnytt.

Også PBL er bekymret for utviklingen i sektoren. De senere år er det fra politisk hold gjennomført kutt i tilskuddene til de private barnehagene, som overstiger samlet overskudd i sektoren.

Tommy

– Regjeringens innstramminger overfor private barnehager og et dysfunksjonelt finansieringssystem, har gjort at 7 av 10 private barnehager har måttet kutte i kvaliteten. Kutt i vikarbruk, kutt i kompetanseheving, kutt i vedlikehold, turer og aktiviteter for barna – alt dette gjør det vanskeligere for barnehagene og de ansatte å gjøre en så god jobb som de ønsker. Dette er bekymringsfullt, sier PBLs administrerende direktør Jørn-Tommy Schjelderup til Dagsavisen.

Kutt og innstramminger

Private barnehager har fått kutt og innstramminger på 1,5 milliarder kroner siden 2021. De frykter for grunnlaget for videre drift.

– Nesten halvparten av barnehagene gikk med underskudd, ifølge PBLs medlemsundersøkelse. Og 68 prosent svarer at de enten ikke har, eller er usikker på om de har, grunnlag for videre drift over tid, sier Jørn-Tommy Schjelderup.

Det hviler et stort ansvar på regjeringen som i høst kommer med forslag til nye reguleringer og finansiering av private barnehager.

—  Jørn-Tommy Schjelderup, administrerende direktør PBL

– Det hviler et stort ansvar på regjeringen som i høst kommer med forslag til nye reguleringer og finansiering av private barnehager. Barnehagene må sikres finansiering som står i forhold til kravene og forventningene politikerne har til kvalitet. Både undersøkelsen fra Utdanningsforbundet og medlemsundersøkelsen fra PBL viser at det nå er høy grad av usikkerhet i sektoren, og denne usikkerheten må erstattes med forutsigbarhet og trygghet for at rammevilkårene fremover vil bli bedre, ikke verre, sier han.

Underskudd

I 2021 gikk 39 prosent av alle ordinære private barnehager med underskudd. 29,5 prosent av barnehagene hadde et overskudd på 400.000 kroner eller mer, viser tall fra barnehagemonitor.

I sum hadde private barnehager i 2021 et overskudd på 532 millioner kroner. Dette ut fra et regnestykke med samlet overskudd (999,8 mill. kr), minus samlet underskudd (467,3 mill. kr). Tallet inkluderer også barnehager organisert som enkeltpersonforetak.

Ifølge Telemarksforsking finansierte kommunene ordinær drift i kommunale og private barnehager med henholdsvis 23,3 og 21,7 milliarder kroner i 2020.

83 av 2.446 ordinære private barnehager betalte utbytte til eierne i 2021. Utbyttet i ordinære private barnehager var i 2021 totalt 56 millioner kroner og utgjorde 0,21 prosent av samlet foreldrebetaling og tilskudd i barnehagesektoren. (Kilde: Utdanningsdirektoratet/BASIL)

Totalt utbytte fra barnehagesektoren var i 2021 på 109 millioner kroner. Av dette utgjorde godtgjørelse til eiere av enkeltpersonforetak 72 millioner kroner.

Vevle

Ikke godt nok

Statssekretær i Kunnskapsdepartementet, Kjetil Vevle (Ap), sier til Dagsavisen at dagens finansieringsmodell ikke er bra nok.

– Vi er enige med PBL i at dagens finansieringssystem ikke fungerer godt nok. Regjeringen vil bevare og bygge videre på det som er bra med barnehagene våre. Vi ønsker at barnehagesektoren fortsatt skal være en kombinasjon av private og kommunale barnehager hvor barna både leker og lærer. Da trenger vi et mer moderne styrings- og finansieringssystem som styrker kvaliteten og kompetansen i barnehagene. Et helhetlig forslag til endringer i regelverket blir sendt på bred offentlig høring i løpet av høsten, skriver han i en e-post.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen




Mer fra Dagsavisen