– Til syvende og sist handler all politikk om folk

---

• Nyhetsintervjuet: Grunde Almeland (32)
• 27. juli ble Venstres Grunde Almeland i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité valgt til saksordfører for habilitetssakene til Tonje Brenna, Anette Trettebergstuen og Ola Borten Moe. Siden har ansvaret blitt utvidet til Anniken Huitfeldt og Erna Solbergs saker.
• Behandlingen i komiteen vil foregå hele høsten. De første åpne høringene skjer i begynnelsen av november.

---

– Saksbunkene på skrivebordet ditt her inne på kontoret sier meg at du har mye å gjøre for tida?

– Haha, ja, det kan jeg bekrefte! I tillegg er jeg leder i Stortingets familie- og kulturkomité, og så sitter jeg jo også i forhandlingsdelegasjonen til Oslo Venstre som skal få til et nytt blågrønt byråd i Oslo. Alt skjer parallelt, så stort sett alle døgnets våkne timer går med til enten kontroll- og konstitusjonskomiteen eller forhandlingene i Oslo. Men byrådsforhandlingene skal uansett være ferdige innen 25. oktober.

– Hva tror du om framtiden for det borgerlige samarbeidet generelt? Ditt eget ungdomsparti har sagt at Erna Solberg ikke kan bli borgerlig statsministerkandidat i 2025?

– Ja, men det for tidlig for Venstre å trekke en slik konklusjon. Først må vi få alt på bordet slik at vi får behandlet habilitetssakene på en skikkelig måte.

– Du forsøker selv å få til et borgerlig samarbeid med Høyre i Oslo?

– Ja, og selv om Erna Solberg har gjort feil, betyr ikke det at partiet Høyre har gjort feil. Eirik Lae Solberg fra Oslo Høyre kommer til å bli en utmerket byrådsleder!

– Hvordan har det seg at akkurat du har blitt saksordfører for disse komplekse habilitetssakene som involverer fire statsråder og en tidligere statsminister? Var det loddtrekning, eller …?

– Nei, det var ikke noen lodd! Men det er en stor saksmengde totalt i komiteen, så vi forsøker å fordele sakene jevnt mellom partiene. Å være saksordfører betyr mye jobb, både med hensyn til undersøkelser og den ferdige innstillingen. Hyggelig nok var det mange medlemmer som ga uttrykk for at de syns jeg skulle ta den jobben, og den tar jeg på stort alvor.

[ Erna kjemper på to fronter ]

– Så du rakk ikke opp hånda og meldte deg frivillig?

– Nei! Vi i komiteen ble enige om dette på et Teams-møte i sommer, da jeg fortsatt var på bilferie i Frankrike med mannen min. Han kunne jo ikke sitte ved siden av meg da, så vi stoppet ved et kjøpesenter der jeg måtte finne et sted jeg kunne være for meg sjøl. Det ble en hagemøbelutstilling! Der var det ingen i nærheten. Så jeg satt der i en hagestol og hadde møte med komiteen i halvannen time. Imens satt mannen min i bilen og ventet.

– Da jeg endelig kom ut, skulle jeg til å fortelle ham at jeg hadde blitt saksordfører, men da hadde han allerede fått et pushvarsel fra NRK på mobilen. «Jeg ser du er blitt saksordfører for habilitetssakene», sa han. Så det er slik vi kommuniserer i vårt ekteskap, haha! Siden den gang har det vært såpass mye medieoppmerksomhet at min mann nesten har blitt best oppdatert via nyhetene om hva jeg gjør.

– Men da du tok jobben i slutten av juli, var «bare» tre statsråder involvert i saken. Etter det kom skandalen til Anniken Huitfeldt, og ikke minst: skandalen til Erna Solberg. Saken har bare vokst og vokst?

– Ja, det har den. Betraktelig.

– Det hele begynner å bli komplisert å følge med på, særlig aksjesaken til Erna Solberg. Mange har sikkert begynt å miste oversikten over alle detaljene?

– Jeg forstår at mange syns det er vanskelig å følge med, men det er nok fordi det er så mange ulike problemstillinger som tas opp parallelt. Det er derfor jeg prøver å stille opp så ofte jeg kan i intervjuer – jeg ser det er et behov for å gjøre en pedagogisk jobb. Jeg prøver å forklare hva som er Stortingets oppgave, hva Stortinget kan gjøre med dette, og hva som eventuelt er oppgaven til Økokrim.

– Kjernen i det vi i komiteen skal vurdere, er hvordan tidligere og sittende regjeringer har håndtert habilitetsregelverket, og hva de enkelte fem personene som har brutt reglene har gjort feil. Vi kommer til å konkludere i hvert tilfelle, med politisk kritikk eller i ytterste konsekvens: Mistillit mot sittende statsråder.

– Det endelige målet vårt er å avdekke eventuelle hull og mangler i rutiner og regelverket, for å sørge for at man ikke kommer opp i en slik situasjon igjen. Den skandalesommeren vi har hatt, er ingen tjent med. Måten dette bryter ned tilliten til politikerne på, skremmer meg. Det er jo også det vi skal prøve å gjøre på Stortinget nå: Gjenopprette tilliten til politikerne.

– Syns du selv det er vanskelig å henge med i svingene?

– Det er jo min jobb, «å henge med». Men ja, det er mye informasjon som kommer inn, og det er et krav fra offentligheten om at jeg og vi som har fått ansvaret for dette skal være oppdatert på alle detaljer. Dette er en stor sorteringsjobb, og det kommer til å ta tid å sette seg inn i alt. Jeg prøver å ha kontroll, men det er en grunn til at de første høringene ikke skjer før i starten av november, og at innstillingen først kommer en stund etter det.

[ Ber om skriftlige habilitetsvurderinger ]

– Da du tok jobben, hadde du sett for deg at saken også skulle omfatte en statsråd til, pluss en tidligere statsminister?

– Nei, på ingen måte. Det var heller ikke en jobb jeg tok på meg med letthet. Bare de sakene som var avdekket i sommer, var det et betydelig alvor over. Jeg skjønte at dette er en jobb som kommer til å kreve mye av meg og komiteen. Forventningene er store til det vi skal levere. Jeg kjenner på det. Det er noe å leve opp til.

– Erna Solberg var jo din sjef da hun var statsminister. Du var statssekretær i hennes regjering i to år?

– Ja, det stemmer. Jeg har aldri jobbet direkte for Erna Solberg, da. Jeg var statssekretær først for kunnskapsminister Trine Skei Grande, siden for statsrådene Iselin Nybø og Guri Melby, i forskjellige omganger. Trine gikk av som partileder og statsråd like før Norge stengte ned i mars 2020, og på grunn av omstendighetene rundt dette, og pandemien, ble det til at jeg en stund jobbet som statssekretær både for Kunnskapsdepartementet og Næringsdepartementet – samtidig! Men jeg bor i gangavstand til departementene, så …

– Så praktisk! Du har det med å ende opp med to eller flere jobber samtidig?

– Jeg har visst det! Men ja, det er riktig at jeg var en del av Erna Solbergs regjeringsapparat.

– Formelt var Solberg den øverste sjefen din. Hvordan står det til med din egen habilitet? Har dette noe å si for den jobben du gjør nå?

– Det skal ikke ha noe å si. Jeg prøver uansett å være tydelig på at den jobben jeg gjør nå skal være grundig og seriøs, uansett hvilket parti det er snakk om. Så må folk måle meg på det jeg faktisk gjør.

– Men en ting er partier – en annen er at Solberg var din sjef?

– Absolutt. Men jeg har aldri hatt et nært forhold til Erna Solberg, og det er ikke en hemmelighet at jeg har vært statssekretær i hennes regjeringsapparat. Solbergs sak er veldig alvorlig, og det er ingen av oss i komiteen som tar lett på det alvoret, enten vi var en del av hennes regjering eller ikke. Jeg sa tidlig ifra i komiteen om dette før jeg ble saksordfører. Det er ikke noe formelt i veien for at jeg kan være saksordfører også når det gjelder hennes sak. Vi er et politisk kontrollorgan som skal behandle saker uansett hvilket parti vi tilhører, og når det gjelder Støre-regjeringens habilitetssaker har vi jo medlemmer i komiteen som tilhører dagens regjeringspartier, Ap og Sp.

– Det er som med høringene vi har hatt de siste dagene om 25. juni-rapporten om terrorangrepet under Oslo Pride. Der har justisminister Emilie Mehl fra Senterpartiet møtt, og i komiteen har vi et medlem fra hennes parti. Han måtte også stille kritiske spørsmål til henne på vegne av komiteen.

[ – Regjering liker ikke ordet krise, men det er krise ]

– Mange har ansett Erna Solberg som en dyktig og ryddig leder. Syns du det er rart at akkurat hun har havnet oppi dette her?

– De politikerne som denne sommeren har innrømmet habilitetsbrudd, er folk jeg ellers har stor respekt for. Anniken Huitfeldt, Erna Solberg, Anette Trettebergstuen, den siste har jeg sittet i komité sammen med. Det at disse har satt seg selv i en så vanskelig situasjon, det syns jeg er vanskelig å forstå. Jeg pekte på disse tre personene fordi dette er folk med mye erfaring, Erna Solberg spesielt. Dette handler jo om helt grunnleggende regler for en politiker, som man skal kunne, og som man skal klare å overholde. For meg er dette egentlig uforståelig!

– Og hvorfor skjer dette med disse ellers så erfarne norske politikerne, akkurat nå?

– Det har jeg tenkt mye på. Det er mange kvelder jeg har ligget i sengen og ikke fått sove, mens jeg har prøvd å vri hodet mitt rundt dette: Hva er det som er feil? Det er i alle fall viktig for meg å peke på at det kan være mange grunner til at det kunne vært lettere å følge disse reglene, som bedre rutiner, hyppige sjekker, mer rapportering. Men til syvende og sist er jo reglene der, så vi må også se på hvor det har sviktet.

– Et poeng med å gå litt tilbake i tid, er det vi kan se på om det har utviklet seg en kultur hvor det er for lett å tråkke feil. I enkelte saker mener jeg man allerede kan se det. Vi har for eksempel bedt om lister over utnevnelser fra departementene. Det vi allerede kan se nå, er at det er variasjon i hvordan de ulike departementene håndterer habilitet. Det er for meg et faresignal. Vi skal spørre både statsminister og tidligere statsminister om dette.

– Kan det kommer flere saker i løpet av høsten?

– Det kan man aldri utelukke. Jeg svarer alltid det i intervjuer, men foreløpig er det disse fem sakene.

– Apropos terrorangrepet 25. juni i fjor: Du holdt et sterkt, følelsesladet innlegg fra Stortingets talerstol før sommerferien. Et utvalg mente at angrepet der to ble drept og mange skadet, kunne vært avverget?

– Ja, jeg satt i salen da justisminister Emilie Enger Mehl hadde sin redegjørelse, og ble så fryktelig sint. Jeg pleier ikke bli så sint vanligvis, jeg tror jeg har et ganske rolig sinnelag. Men da kjente jeg at jeg ble mer og mer sint og frustrert, for jeg syns ikke det ble tatt på det alvoret jeg vet mange skeive kjenner på. Og når jeg blir sint, blir jeg veldig lei meg. Da jeg gikk på talerstolen snakket jeg om frykten vi skeive føler etter angrepet, og fortvilelsen over at det kanskje kunne vært avverget. Jeg kjempet også veldig hardt for ikke å begynne å gråte! Jeg kunne se at flere skeive fra ulike organisasjoner satt oppe på galleriet. Det var også med på å gjøre situasjonen ekstra spesiell.

– Men du venter fortsatt på en unnskyldning fra Mehl, den kom ikke i denne siste høringen heller?

– Nei, jeg venter fortsatt på den unnskyldningen, og jeg tror veldig mange gjør det. Høringen ga mange svar, og er et viktig steg for å komme oss videre. Men skal vi reelt sett komme videre, er det ikke nok at justisministeren kommer med tiltak og forbedringer, som jeg er veldig positiv til. For å faktisk begynne arbeidet med å gjenoppbygge tillit, trenger man på anerkjenne det ansvaret man faktisk har politisk. Emilie Enger Mehl satt med det øverste politiske ansvaret, og burde anerkjenne at hun har dette ansvaret også i dag.

[ Datteren ble drept av terrorister ]

– Hvor var du selv natt til 25. juni, da terrorangrepet skjedde?

– Det var kvelden før Pride, og jeg skulle selvsagt på London Pub, som jo er samlingssted for alle som feirer Pride. Men så minte rådgiveren min meg på at jeg skulle i Dagsnytt Atten, så jeg dro dit. Jeg skulle egentlig møte noen folk i Pride Park og så gå derfra til London. På vei hjem fra Dagsnytt Atten ringte søsteren min, og så hjalp henne jeg henne med noen greier. Da jeg var hjemme for å skifte, kjente jeg meg plutselig veldig trøtt, så da sendte jeg melding til vennene mine og sa: «Gud, jeg er så trøtt», og sovnet på sofaen. Da jeg våknet, så jeg på mobilen at det var skyting i Oslo. Så skjønte jeg at det var skyting på London, og resten av natten satt jeg våken og prøvde å ringe venner, for å sjekke at folk var live.

– Ikke rart at akkurat 25. juni-rapporten og denne saken ble så personlig for deg den dagen i juni, i stortingssalen?

– Nei. Den dagen jeg slutter å bry meg om politikk, da må noen si til meg at jeg ikke lenger skal være politiker. Er du innom Stortinget en hvilken som helst dag, så sitter det gjerne folk oppe på galleriet fordi vi behandler saker som angår dem. Alle avgjørelser man tar, selv så tørt og kjedelig det enn kan virke, påvirker folks liv. Det er noe man som politiker skal minne seg sjøl på ganske ofte. Til syvende og sist handler all politikk om folk.

[ Jeg kjenner altfor mange streikebrytere ]

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen