Nyheter

Mener grunnloven forbyr Donald Trump å stille til valg

Et tillegg i USAs grunnlov kan hindre Trump i bli USAs neste president.

Neste år er det valg i USA. Hvem som blir USAs neste president er høyst usikkert. Det republikanske feltet er stort, men den store favoritten er Donald Trump. Hos Demokratene er det ventet at Joe Biden stiller til en ny periode. Det er ikke tradisjon i USA for å utfordre en sittende president fra eget parti.

Eks-president Trump er sammen med 18 andre, blant dem hans tidligere stabssjef Mark Meadows og advokat Rudy Giuliani, tiltalt for å ha forsøkt å påvirke valgresultatet i Georgia, der Joe Biden vant. Trump har erklært seg ikke skyldig, og hevder at rettssaken er politisk motivert.

Selve presidentvalget er 5. november neste år, men valgkampen starter for alvor rett etter nyttår når både Republikanerne og Demokratene innleder sine respektive nominasjonsvalg, skriver NTB.

Rettssaken skal starte i mars neste år.

WASHINGTON, DC - JULY 11: Sen. Tim Kaine (D-VA) speaks to reporters on his way to a classified all-Senate briefing on Artificial Intelligence at the U.S. Capitol on July 11, 2023 in Washington, DC. Briefers included members from the Department of Defense and the Intelligence Community.   Drew Angerer/Getty Images/AFP (Photo by Drew Angerer / GETTY IMAGES NORTH AMERICA / Getty Images via AFP)

Nekte Trump

Samtidig er det en annen rettssak Trump skal opp i. Nemlig hans rolle i forbindelse med kongress-stormingen 6. januar 2021. Særlig denne saken kan skape problemer for Trumps muligheter til en ny periode i Det hvite hus, mener flere jurister og politikere i USA.

Den demokratiske senatoren Tim Kaine hevder at Trump kan kastes ut av racet.

– Det er gode argumenter for å nekte Donald Trump å stille til valg, sier Kaine til ABC This Week.

Det er et tillegg i grunnloven, det 14., som sier at ingen som står bak et opprør, bidrar til eller oppfordrer til et voldelig sådan kan inneha et politisk verv. Loven sier ikke noe om hvordan et slikt forbud skal foregå i praksis. Det er altså ikke i selve grunnloven, men i det 14. tillegget at en slik ekskludering er formulert. Dette tillegget er brukt to ganger, begge gangene i oppgjøret etter borgerkrigen.

Kaine gir sin støtte til ideen og mener loven er tydelig og at ordlyden der ikke levner tvil om at Trump må ekskluderes fra valget:

– Ordlyden er klar: Om du bidrar, gir hjelp til eller støtte til et slikt opprør eller de som utfører dette mot USAs grunnlov, det sier ikke USA, men USAs grunnlov, sier Kaine til nyhetsprogrammet ABC This Week ifølge CNN.

– Etter mitt syn hadde angrepet på Kongressen den dagen ett formål og det var å hindre en fredelig overføring av makten som er nedfelt i grunnloven, sa Kaine videre.

Hyllet tilhengerne

Donald Trump på sin side hyllet tilhengerne som stormet Kongressen da han ble intervjuet i stedet for å delta i republikanernes presidentdebatt 23. august.

Han gjentok i intervjuet en rekke av de uriktige påstandene om at han ble snytt for valgseieren i 2020, og han rakket ned på de øvrige kandidatene, skriver NTB.

Til Tucker Carlson, som intervjuet ham på sin egen X/Twitter-konto, sa han at han sto over debatten til de øvrige åtte kandidatene i Milwaukee fordi han ligger langt foran dem alle på meningsmålingene.

Det er ventet at det i en rekke stater vil komme opp saker som vil bruke nettopp det 14. tillegget for å hindre Donald Trump i å stille til valg.

---

Fakta om stormingen av Kongressen

  • Tusenvis av Donald Trump-tilhengere var 6. januar i fjor samlet i Washington for å protestere mot valgresultatet og vise sin støtte til presidenten.
  • I en tale til demonstrantene gjentok Trump de udokumenterte påstandene om omfattende valgfusk. Han oppmuntret de frammøtte til å gå mot kongressbygningen på Capitol Hill.
  • Demonstrantene fulgte oppfordringen og stormet deretter Senatet, der senatorene var i ferd med å godkjenne resultatet av presidentvalget som ble holdt to måneder tidligere.
  • Anslagsvis 2.000 demonstranter tok seg inn i bygningene der de folkevalgte gjemte og barrikaderte seg før de ble evakuert.
  • En av demonstrantene ble skutt og drept av en politimann da hun forsøkte å trenge seg gjennom en barrikadert dør. Tre personer døde i helserelaterte hendelser under protestene, og en politimann fikk hjerneslag og døde dagen etter.
  • Over hundre politifolk fikk skader i sammenstøtene. Flere politifolk som var til stede, begikk selvmord i etterkant.
  • Samtidig med stormingen av kongressbygningen, tvitret Trump nok en gang at valget var stjålet fra ham. Han la også ut en video der han sa at han elsket demonstrantene, men ba dem om å gå hjem.
  • Drøyt seks timer etter at de ble evakuert, samlet kongressmedlemmene seg igjen i Senatet og Representantenes hus, hvor Bidens valgseier etter hvert – lenge på overtid – ble formelt godkjent av visepresident Mike Pence og Kongressen.
  • Over 820 personer er hittil tiltalt etter stormingen, og nærmere 200 er dømt.

Kilder: AP, The New York Times, Reuters, NTB

---

Mer fra Dagsavisen