Nekter å øke husleien i dyrtid: – Jeg taper tusener, men det får så være

BERGEN (Dagsavisen): Økte kostnader for strøm, kommunale avgifter og lånerente gjør at mange utleiere nå justerer opp leieprisene sine etter konsumprisindeksen, noe de etter reglene har lov til én gang i året.

Men Jonny Taule er ikke en av dem, selv om også han merker at det koster mer å være bygårdseier for tiden.

– Renovasjonsavgiften øker og det er blitt dyrere med vedlikehold på byggene mine, som begge er fra 1890. Nylig skiftet jeg alle vinduene, og det kostet uendelig mye penger. Men jeg bærer det selv, og tar det ikke utover leietakerne mine. Hver måned har jeg et netto inntektstap på flere tusen på grunn av økte utgifter, men det får så være. Jeg er villig til å ta det, så jeg slipper å «slakte» studentene som bor her, sier Taule til Dagsavisen.

– De har nok som det er

For pensjonisten merker at leietakerne teller på knappene for tiden.

– Studentene har langt større økonomiske utfordringer nå enn for bare noen år siden. De har nok som det er, og trenger ikke en utleier som gjør ting vanskelig for dem. Det er ikke rettferdig at de inngår leiekontrakter med en leie som plutselig blir langt høyere et år senere.

Siden april i fjor har konsumprisindeksen for leiemarkedet økt med 6,4 prosent. Utleiere har anledning til å øke husleien etter indeksen én gang i året for leietakere med langtidskontrakter. Om det etterpå skulle komme nok en prissmell, for eksempel et rentehopp, må utleier vente til neste år med ny leieøkning.

[ – Jeg vekket kona og spurte veldig stille om lov ]

Spør om reglene

For mange svir det i ventetiden.

– Det er flere nå som spør oss om reglene for leieprisøkning enn det har vært tidligere år, sier daglig leder i Bergen Huseierforening, Anniken Mosby.

– Huseiere har fått høyere kostnader og for enkelte er det vanskelig å holde samme leien når de selv får høyere renter, eiendomsskatt, kommunale avgifter og andre kostnader. På eiendomsstatistikker ser vi at leien øker, men det finnes også mindre og private utleiere som ikke er med i den statistikken. De som ikke er ute etter å tyne leietakerne sine.

– Men hvordan klarer de seg når de ikke får inn nok til å dekke utgiftene sine? Går det over styr for noen?

– De blir mer sårbare for leietakers mislighold eller uforutsette utgifter. Da har de lite å gå på og desperasjonen blir større, det ser vi jo av og til. Men vanligvis får de det til å gå rundt, hvis leietakerne betaler den avtalte månedsleien.

[ Piratsjåfør hentet kvinne i bare underbuksen. Nå er han dømt for voldtekt av passasjer ]

– Aldri vært hushai. Kommer aldri til å bli det heller

Taule sier han aldri har økt husleien midt i en leieperiode. Han har en enkel forretningsfilosofi for sin utleievirksomhet.

– Jeg skal klare å holde leien på et nivå som gjør at leietakerne kan bo her hele studietiden. Da slipper jeg stor utskifting av beboere, de tar bedre vare på leilighetene, og de har en positiv opplevelse av å bo på samme plassen over lengre tid.

Bygårdene hans ligger midt i Bergen sentrum, med kort vei til absolutt alt. Taule er godt klar over at han kan ta seg saftig betalt for en slik beliggenhet.

– Jeg vet hva nabogårdene tar i leie. Det er langt mer enn hva jeg tar. Jeg blir helt skremt av hvilke avtaler folk går med på, der noen er så frekke å leie ut små kott til helt sinnssyke priser.

Taule er selv pensjonist, og sier han klarer seg fint med det han har, at leievirksomheten er et sideprosjekt han har hatt i over 40 år.

– Planen for byggene er at jeg skal klare å holde dem fram til barna mine kan overta. Jeg har aldri vært hushai. Kommer aldri til å bli det heller.

[ De hadde sprukket blindtarm og kraniebrudd. Ingen av dem fikk ambulanse. ]

[ Kommunen gravde opp hagen deres. Forlot den som et krater. ]