Advarer mot Aps nye trygdepolitikk: – Arbeidslinja slår sprekker

I forkant av Arbeiderpartiets landsmøte var det et krav fra store deler av grasrota i partiet at noe måtte gjøres med den økende fattigdommen i Norge. De fattigste i Norge går ofte på en ytelse fra Nav, og mange krevde at disse ytelsene skulle opp for å få løst fattigdomskrisa.

Og slik ble det. Et enstemmig landsmøte vedtok å øke de minste ytelsene for å sørge for at alle kan leve anstendige liv.

Men hvor mye, når eller hvordan dette skal skje har ikke partiet svar på.

– Landsmøtet har ikke gått inn i detaljene på hvor høye eller lave disse ytelsene skal være. Det mener jeg er klokt. Landsmøtet har nemlig også slått fast at det skal lønne seg å jobbe og at arbeidslinja gjelder, sa nestleder Tonje Brenna på en pressekonferanse lørdag.

– Bismak

– Trygde- og ytelsessystemet vårt er veldig komplisert sammenskrudd. Landsmøtet har ikke gått inn og detaljregulert det, men de har gitt en beskjed til oss om at vi må gjøre mer for de som har aller minst. Det kommer vi til å følge opp, og jeg vil ikke spekulere nå i hva det vil koste eller hvordan man innretter det. Men vedtaket er klart: Vi skal gjøre mer for de som har minst, samtidig som målet er at de som kan jobbe skal jobbe, sa Brenna.

Leder for AAP-aksjonen Elisabeth Thoresen sier til Dagsavisen at hun er glad for vedtaket til Arbeiderpartiet. Hun er likevel skeptisk.

– Det er veldig fint at minstesatsene økes. Men det kommer med en bismak, sier Thoresen.

Hennes eksempel er at dersom man øker hvor mange G, altså grunnbeløpet i folketrygden, folk på ytelser hos Nav kan få vil du i realiteten ende opp med å øke antallet på minsteytelser hos Nav.

– Vi som har egen opptjening, men ikke så veldig høy opptjening, vil bli tatt igjen av de uten opptjening når minstesatsene økes. Det betyr i praksis at arbeidslinja sprekker, fordi da har det ikke lønt seg for oss å jobbe, sier Thoresen.

– Hovedproblemet er at uføretrygdede har sakket akterut i inntektsutviklingen, år for år. Det er det som gjør så vondt og som er så veldig urettferdig. Vi mener fortsatt at grunnbeløpet må settes opp til 150 000 kroner, sier Thoresen.

[ Eks Ap-topp knallhardt ut mot Støre: – Kjenner ikke igjen mitt eget parti ]

Trygdeoppgjøret

I dag er dette grunnbeløpet, ofte forkortet G, 111 477 kroner. Men dette skal opp. Senere i mai starter trygdeoppgjøret, og på grunn av den tekniske måten trygdeoppgjøret beregnes på er det forventet at mange på en ytelse hos Nav, også alderspensjonister, vil få en prosentmessig inntektsutvikling som overgår det arbeidstakere flest får.

Dette trakk også statsminister Jonas Gahr Støre fram på sin avsluttende pressekonferanse lørdag.

– Det er ikke uvesentlig at vi har grunn til å tro at det blir et godt trygdeoppgjør i år. Det kommer til å bety noe for økonomien som opplever å ha det krevende, sa statsministeren.

Tonje Brenna presiserte også at nye grep for folk på minstesatser må gjøres i lys av et potensielt godt trygdeoppgjør.

– At trygdeoppgjøret ligger an til å bli godt er bra. Når vi skal jobbe mer med dette etter trygdeoppgjøret vet vi mer om hva behovene er. Det er det som må styre hva vi skal gjøre, hvilke behov de som strever har, hvor mye må vi opp på for å oppnå målet at folk skal kunne leve anstendige liv, hvis de er avhengige av offentlige ytelser, sa Brenna.

Men at trygdeoppgjøret ligger an til å bli prosentmessig godt sammenlignet med lønnsoppgjøret imponerer ikke Thoresen.

– En prosentvis økning på for eksempel 6 prosent hvis du bare har 300 000 i året monner ikke stort. Du vil sitte igjen med en veldig lite når skatten er betalt. Hvis du har 800 000 i lønn og går opp 6 prosent blir det noe. Så dette er veldig skeivt, sier Thoresen.

[ I Stange er Arbeiderpartiet nærmest en religion. Nå kan bastionen falle ]