Vold, alkohol og kropp. Det møter mange barn i reklamer i sosiale medier

Barn og unge blir eksponert for mye reklame på sosiale medier. Dette inkluderer reklame for kosmetisk kirurgi, pengespill, tobakk og alkohol. Det kommer fram i en ny rapport fra Medietilsynet.

– Mye av dette er innhold som kan bidra både til kroppspress og avhengighet. Barn og unge er i en sårbar alder, der mange er usikre på seg selv. Dermed lar de seg også lettere påvirke, kanskje særlig av influensere som de identifiserer seg med, sier direktør i Medietilsynet, Mari Velsand i rapporten.

Slikt innhold er i flere tilfeller ulovlig å rette mot barn i henhold til norsk lov. I den nye rapporten kommer det også fram at sju av ti barn og unge som bruker sosiale medier, synes at de får for mye reklame. Dette gjelder spesielt for jenter.

I tre av ti innlegg eksponeres barn og unge for innhold som er relatert til vold, alkohol, tobakk eller kropp, står det i rapporten. Medietilsynet påpeker samtidig at norske influensere merker i all hovedsak sponsede innlegg som reklame, mens utenlandske influensere ikke er like flinke.

Debatten om hvordan influensere og reklame på sosiale medier påvirker barn og unge har pågått over lengre tid.

Ni av ti unge mellom 9–18 år er på sosiale medier. For niåringene er tallet rundt halvparten. Mange av dem følger influensere, både norske og utenlandske.

[ (+) Portrett med Sophie Elise: Feil uansett ]

Regjeringen til stede

Denne uka ble det holdt seminar om influensere, noen ganger kalt påvirkere, og reklame som barn utsettes for. Her deltok alt fra Medietilsynet til INSJ til barne- og familieminister, Kjersti Toppe (Sp). INSJ er en stiftelse som skal fungere som et fellesskap for påvirkere og andre som gjør kommersielle samarbeid på sosiale medier.

– Det digitale reklametrykket mot barn og unge er veldig stort, og vi ser på om det kan reguleres bedre. Samtidig må vi gjøre barn og unge bedre rustet mot reklametrykket, sier Toppe til Dagsavisen.

Statsråden forteller at barne- og familiedepartementet jobber med en stortingsmelding som heter «trygg digital oppvekst». Den omfatter blant annet forbrukervernet til barn, om det er behov for ytterligere regulering av innhold og hvordan reguleringen eventuelt skal håndheves.

– Håndhevingsapparatet klarer ikke å ettergå alt som skjer på nettet. Vi må se på om det kan gjøres forbedringer for å styrke håndhevingen.

[ Omdømmeekspert: – Sophie Elise har «outsmarta» NRK ]

Må inkludere influensere

Flere av de som deltok på seminaret fortalte at en av utfordringene er hvor fort sosiale medier utvikler seg. Bare på noen få år har for eksempel video-appen TikTok blitt en av de mest populære appene for unge.

Marte Bruset Lunde er Styremedlem i INSJ. Hun mener at reglene som lages fort kan bli utdatert med den raske utviklingen.

– Å klare å være i forkant på de nye utviklingene på sosiale medier er vanskelig når det styres av store tek-giganter i andre steder i verden. Jeg tror derfor at man bør ha tett dialog med de som faktisk lager innholdet på appene for å kunne positivt påvirke feedene til unge.

Med feedene menes det man får opp av innhold på sosiale medier. Det er algoritmebasert, slik at hvis man først har klikket på videoer eller innhold om bestemte ting, får man mer av det samme.

Lunde har tidligere jobbet som manager for flere YouTube-ere.

– Min opplevelse er at alle influenserne jeg har hatt med å gjøre ønsker å gjøre ting riktig, men at det kan være å tolke en del av reglene. De setter gjerne pris på det konkrete som for eksempel aldersgrenser.

Lunde peker også på viktigheten av at annonsører og markedsførere forholder seg til reglene.

– De må sørge for at de som jobber rundt influenserne holder seg oppdatert og har barnas beste i tankene. Jeg hadde en annonsør som kom inn og spurte om hvem som var den yngste «gameren» fordi de hadde et produkt som skulle rettes mot åtte-ni åringer.

[ (+) Stille etter Sophie Elise-stormen: – En kjempekrevende runde ]

Reklame eller ikke?

Mari Velsand i Medietilsynet har understreket at det er viktig at innhold på sosiale medier blir markert som reklame, hvis det er det. Dette må gjøres tydelig, og språket som brukes må være godt kjent for barn og unge.

– Det er ikke lett å forstå at det favoritt-influenseren din sier om de kule, nye skoa han har fått, er reklame for et kommersielt selskap, og ikke et tips fra en god venn. Dersom reklamen merkes, blir det lettere for de unge å gjenkjenne og forstå – og ta opplyste valg, sa Velsand til NTB.

Forbrukertilsynet har opprettet et initiativ for å lære barn hva markedsføring er slik at de kan være bedre rustet mot en kommersiell verden.

---

Fakta om rapporten

• Kartleggingen og analysen er basert på innhold hos tolv utenlandske og ti norske influenserne – tolv menn og ti kvinner, til sammen 812 innlegg.
• Utvalget er influenserne som flest barn og unge mellom 9 og 18 år fulgte i fjor. Samlet har de 704 millioner følgere på YouTube og TikTok.
• Gutter mellom 9 og 12 blir eksponert for animert vold gjennom videoer av dataspill, alt fra tegneseriefigurer som skyter eller banker opp andre figurer, til karakterer som ligner mer på mennesker.
• Jenter mellom 13 og 18 år blir i større grad eksponert for influensere som drikker alkohol, og for seksuelt eller lettkledd innhold. Lettkledd innhold trenger ikke å være av seksuell karakter, men det kan også være videoer der influensere snakker om sex eller sexleketøy.
• 17 prosent av de analyserte innleggene inneholdt skjult reklame.

Kilde: NTB

---

[ (+) Thomas: – Så sto jeg der på gata da, med et brett med Ritalin i den ene hånda og fremtiden i den andre ]