– Å henvise Nav-klienter til matkøene kan være lovstridig

En ny rapport fra forskningsstiftelsen Fafo viser at 84 prosent av dem som står i matkø hos Frelsesarmeen, får en eller flere ytelser fra Nav. De kartla Frelsesarmeens tilbud om mathjelp i Oslo, Drammen og Sarpsborg i november 2022.

Til Dagsavisen har Bjørn Løvdahl, offiser i Frelsesarmeen i Moss, sagt at det er det verste han har sett på sine 18 år i Frelsesarmeen.

– Vi har snakket med folk som rett og slett har blitt fulgt fra Nav til Frelsesarmeen av Nav-ansatte, sa daglig leder Tone Fløtten i Fafo til TV 2.

– Å henvise Nav-klienter til matkøene kan være lovstridig, sier Hanne Glemmestad som er medlem av arbeidsutvalget og leder for profesjonsrådet for sosionomer i Fellesorganisasjonen (FO), til Dagsavisen.

Hun refererer til sosialtjenesteloven.

Formålet med sosialtjenesteloven er å bedre levekårene for vanskeligstilte, og bidra til sosial og økonomisk trygghet.

I sosialtjenesteloven paragraf 18 står det at stønaden bør ta sikte på å gjøre vedkommende som mottar sosialhjelp selvhjulpen, men de økende matkøene tyder på at flere og flere som går på Nav må ty til frivillige organisasjoner for å klare seg.

I paragraf 19 står det at kommunen i særlige tilfeller, selv om vilkårene i § 18 ikke er til stede, kan yte økonomisk hjelp til personer som trenger det for å kunne overvinne eller tilpasse seg en vanskelig livssituasjon.

[ Jo, det er for dyrt med mat i Norge ]

– I beste mening

– Dette er ingen overraskelse. Samfunnet er i en vanskelig tid med økte levekostnader for alle, og rapporten er et symptom på nettopp det, sier Glemmestad.

FO er fagforeningen for sosialarbeidere, og organiserer Nav-veilederne som jobber tettest på brukerne med prekære behov i Nav.

– Det er i beste mening at veiledere henviser til frivillig organisasjoner. Ofte er det fordi de ikke kan hjelpe sine klienter mer ut ifra rammene i Nav-systemet, forklarer Glemmestad.

Hun legger til at de fleste kanskje ikke vet at det kan være lovstridig å henvise til frivillige organisasjoner som en erstatning for hjelpen Nav etter loven burde gitt selv.

På regjeringens egne sider står det at «for at det skal foreligge rett til økonomisk stønad må den enkelte ha utnyttet fullt ut alle reelle muligheter til å forsørge seg selv ved arbeid, egne midler eller ved å gjøre gjeldende trygderettigheter eller andre økonomiske rettigheter.»

Enhver har ansvar for å ta nødvendige skritt for å bli selvforsørget gjennom arbeid eller på annen måte. En persons hjelpebehov skal likevel vurderes ut fra den nåværende situasjonen, og vedkommende kan ha krav på stønad inntil andre økonomiske muligheter kan gjøres gjeldende.

– Å få hjelp fra en humanitær, frivillig organisasjon faller ikke under begrepet «andre økonomiske rettigheter» i loven, og man kan dermed ikke avslå en søknad med henvisning til at bruker kan få en matkasse fra Frelsesarmeen, eller avkorte stønadsutmålingen fordi man vet at bruker får slik hjelp, sier Glemmestad.

Dette innebærer at Nav-kontoret ikke kan henvise tjenestemottaker til matutdeling i stedet for å yte økonomisk stønad, eller til nattilbud framfor å innvilge midlertidig botilbud ifølge Glemmestad.

Hun tror ikke at det dette er veldig utbredt, men i den grad det gjøres mener hun det er fordi man ikke har god nok kunnskap om hvordan loven skal forstås og forvaltes i kontoret hos ansvarlig leder.

– Dette er et lederansvar, sier Glemmestad.

Ifølge henne er Nav preget av ofte strenge interne retningslinjer for utmåling av sosialhjelpsytelser og ikke minst manglende tillit til sine egne fagfolks vurderinger.

– Flere er presset på tid, ressurser og ikke minst forventning om å ikke være for raus, man skal helst ikke gi for mye. Dette handler blant annet om arbeidslinja, og at det ikke skal lønne seg å motta trygder og stønader fremfor å jobbe.

[ Ap taper oppslutning blant høyt utdannede ]

Ønsker ledere og veiledere med riktig kompetanse

– Det finnes dessverre ikke krav til sosialfaglig kompetanse for å jobbe i Nav. Det er krav om at du skal ha en høgskolegrad, men ikke innenfor hvilken fagretning. I dag finnes det ledere i Nav som har bakgrunn fra alt ifra Forsvaret til salg, forteller hun.

Dette igjen fører til at ulike Nav-kontorer har ulik praksis, noen er flinke med sosiale tjenester andre ikke, mener Glemmestad. Hun fremholder at det er kommunene som har ansvaret for de sosiale tjenestene i Nav, ikke Nav-direktøren som ofte blir kalt inn på teppet.

– Her må kommunene holdes ansvarlig. De må få på plass ledere og veiledere som har den rette sosialfaglige kompetansen, sier hun.

[ Alle pensjonister får etterbetalt flere tusen kroner av staten ]

– Må ut av fattigdomsfella

FO mener at sosialhjelpssatsene må opp. Sosialhjelpssatsene som er satt, er kun veiledende, men blir ofte brukt som utgangspunkt og mal når stønad skal utmåles.

Statens veiledende sats for sosialhjelp er 6.650 kroner i måneden for enslige. Det vil si 220 kroner dagen. Dette skal dekke utgifter til livsopphold som mat, telefon, internett, transport, medisiner.

Det varierer fra kommune til kommune hvilke utgifter som regnes inn i sosialhjelpen, da en gjør ulike lokale vurderinger. Og noen kommuner gir også sosialhjelp som er høyere eller lavere enn statens satser.

Forbruksforskningsinstituttet SIFOs referansebudsjett opererer med helt andre beløp på hva en enslig person trenger i måneden. Der defineres et vanlig forbruk til 11.000 kroner.

– Det betyr at beløpet i statens satser utgjør 59 prosent av det SIFO mener trengs, forklarer Glemmestad, og legger til:

– Jeg bruker ofte begrepet knapphetstyranni. Man har så lite penger over tid at man knapt klarer seg. På den måten får man aldri overskudd og energi til å jobbe seg ut av situasjonen.

[ Regjeringen mot strømmen ]

– Ønsker full gjennomgang

Det andre som må gjøres er å ha økt fokus på de sosiale tjenestene i Nav, påpekerGlemmestad. Hun er redd for at de ikke blir prioritert på lik linje som andre arbeidsoppgaver i Nav.

En egen direktør for de sosiale tjenestene må komme på plass, som kan kvalitetssikre og synliggjøre tjenestene. I tillegg til det må man sette i gang en helhetlig gjennomgang av Nav, nettopp fordi det gang på gang viser seg at systemet ikke er rigget godt nok til å bistå dem som trenger hjelp, mener Glemmestad.

Torsdag formiddag tok Frp til orde for å fremme et forslag i Stortinget om å opprette et eget Nav-ombud.

– Dette kan være nødvendig ettersom vi ser at situasjonen er såpass alvorlig nå, men vi mener jo at man bør helst klare seg uten det, sier Glemmestad, og legger til at vi har nok kunnskap til å vite hva som bør gjøres, men at det mangler vilje fra politikere til å gå løs på oppgaven med en helhetlig gjennomgang av Nav.

– Ikke enig med beskrivelsen av Nav-ansatte

Nav-direktør, Hans Christian Holte sier at Nav skal ikke henvise til frivillige organisasjoner som et alternativ til økonomisk sosialhjelp fra kommunen. Hjelp fra frivillige organisasjoner kan være et supplement.

Han påpeker at veldig mange frivillige organisasjoner gjør en fantastisk innsats for mange. Dette kommer i tillegg til den hjelpen Nav kan gi til de som trenger det, og er ingen erstatning for hjelp fra Nav.

Holte har fått framlagt hele kritikken fra Glemmestad, og velger å svare slikt:

– Jeg er ikke enig i den beskrivelsen av kompetansen til de Nav-ansatte. I alle deler av Nav jobber det mange svært kompetente medarbeidere. Det er krevende tider for mange, og vi vet at flere oppsøker Nav. Det kan føre til at Nav-ansatte merker et større press, og det skal vi ta på alvor. Det er kommunene som har ansvar for de sosiale tjenestene i Nav. De siste interne retningslinjene som de ansatte i Nav arbeider etter, kom i desember i fjor. De understreker nettopp at den enkeltes situasjon skal vurderes for å gi økonomisk hjelp som dekker nødvendige levekostnader. Verken statlige veiledende satser, eller budsjettmessige hensyn i kommunen skal begrense denne vurderingen, sier han.

– Er de veiledende satsene nok for å klare seg økonomisk i dag?

– De veiledende satsene er nettopp veiledende – de skal ikke styre skjønnet som våre ansatte bruker i hver enkelt sak, svarer han og legger til at de som mottar ytelser fra Nav, kan motta både statlige og kommunale ytelser. De statlige ytelsene og de veiledende satsene for kommunale ytelser fastsettes politisk.

[ Inflasjon for alle pengene ]

---

Dette viser funnene i Fafos rapport:

• Nesten to tredjedeler av de som mottar mathjelp er kvinner.
• Over halvparten av gjestene oppgir at de bor sammen med barn.
• En tredjedel av gjestene bor alene.
• Ni prosent av gjestene oppgir at de har en relasjon til arbeidslivet, nesten alle jobber deltid eller innimellom.
• De fleste gjestene (84 prosent) mottar en eller flere ytelser fra Nav.
• To tredjedeler av de registrerte gjestene er født i et annet land enn Norge.
• Mer enn en fjerdedel av gjestene har oppsøkt matutdelingen for første gang i løpet av det siste året.
• For litt over halvparten av gjestene er det mer enn tre år siden de første gang oppsøkte dette tilbudet.
• En av fem gjester sier at de regelmessig eller av og til henter mat andre steder.

---