Tidligere denne uka uttalte NHO-sjef Ole Erik Almlid til VG at det ikke er for dyrt med mat i Norge. Den oppfatningen deler nok ikke småbarnsmoren, minstepensjonisten eller studenten, som skal få endene til å møtes. For mens matvarekjedene gang på gang leverer rekordoverskudd til sine rike eiere, så stiger prisene i matvarebutikkene mer enn noen gang.
Til tross for at de såkalte billigkjedene konkurrerer om å reklamere for hvem som «kutter prisene», «presser prisene» og «gjør det billig», så blir den totale prisen på kassalappen høyere og høyere. Det er også påfallende at prisene på dagligvarer er ganske like i alle de store dagligvarekjedene. Derfor er det veldig bra at Jan Christian Vestre og regjeringa har sagt at de skal følge nøyere med på dagligvarebransjen, og presse ned prisene.
På Dagsnytt 18 fikk Almlid støtte av sin bransjedirektør, Anne-Cecilie Kaltenborn, som fremhevet at fortjenestemarginen i dagligvarebransjen bare lå på cirka 3 prosent. Men det er åpenbart at de tjener nok på de små prosentmarginene, fordi omsetningen er så stor.
Mens vi finner mange av dagligvarebaronene på formue- og inntektstoppen, så finner vi de som jobber i butikkene langt ned på lønnsstatistikken. Begynnerlønna er på 162 kroner timen og med fem års ansiennitet er man fortsatt på 29.757 kroner i månedsinntekt. Og det gjelder kun hvis man har en heltidsstilling, noe veldig mange i dagligvarebransjen ikke har.
Almlid sier at «Det er bra å tjene penger og ha lønnsomme bedrifter». Men det hjelper de butikkansatte svært lite når prisene i butikkene de jobber i stiger, uten at lønna deres gjør det samme.
De som jobber i dagligvarebutikkene, er blant de som sliter med å ha råd til å betale for de økte matvareprisene. Å skaffe seg en bolig i Oslo er heller ikke lett for butikkansatte. «Sykepleieindeksen» til Eiendom Norge, viser at en sykepleier kun har råd til 1,5 av 100 ledige boliger i Oslo. Butikkansatte tjener betraktelig mindre enn en sykepleier, så for dem er problemet enda større.
Det er på tide at dagligvarekjedene sørger for at litt mer av milliardoverskuddet går til de som faktisk jobber i butikkene, og at de samtidig holder igjen på prisøkningene på vanlige folks matvarer.
[ – Lønnsveksten kan nok et år bli spist opp av den kraftig prisveksten ]