– Jeg hadde aldri trodd at vi kom til å oppleve dette i vår tid, sier den ukrainske soldaten Serhii Burkov (42).
I fjor ble Burkov livstruende skadet ved fronten i krigen mellom Russland og Ukraina. Ved våpenstasjonen tre kilometer fra russiske styrker befant han seg plutselig i et inferno av dødelige splinter. En ukrainsk granatpost hadde blitt truffet.
Dårlig prognose
Dagsavisen møter Serhii Burkov og sønnen på Sunnaas sykehus. Ved sykesengen har han fulgt faren gjennom et langt sykehusopphold. Som støtte og bistand til kommunikasjon med helsevesenet.
Soldaten Serhii Burkov husker hvert sekund fra marerittet på slagmarken.
– Da jeg så fingre og venstre bein var revet av, tenkte jeg at min siste time var kommet. Nå dør jeg, forteller han.
Skadene var omfattende på hele kroppen. På ryggen hadde granatsplintene laget store hull, fingre på høyre hånd og venstre bein var revet av, høyre arm med store nerve- og muskelskader.
– Jeg kan takke mine medsoldater for at jeg lever, sier Burkov.
Verken fingrene eller beinet kommer til å vokse ut igjen så jeg må akseptere min livssituasjon.
— Serhii Burkov, krigsskadet ukrainsk soldat
Han er overbevist om at rask førstehjelp fra soldatene, før han ble fraktet til sykebilen, var livreddende. På nesten uframkommelige krigsveier ble sykebilen bombet på vei til sykehuset. I 40 minutter klarte Serhii Burkov å fortelle ambulansearbeiderne hvor han var skadet – så svimte han av.
– De forsto selvfølgelig raskt at jeg var hardt skadet. Etter operasjonene ble jeg liggende halvannet døgn i koma.
Burkovs sønn skyter inn:
– Det var dramatisk. Sykehuslegen ga pappa 50 prosent sjanse til å overleve. Men heldigvis. Etter hvert bedret situasjonen seg gradvis, og håpet om overlevelse økte.
[ Ukrainsk lege i Norge: – Det har vært en merkelig følelse å komme til Norge ]
Vil hjem til Ukraina
I én måned var soldaten Serhii Burkov på det ukrainske sykehuset. Deretter gikk turen til Nordlandssykehuset i Bodø. Etter sju måneder til Sunnaas sykehus for rehabilitering.
Planen fremover er å komme seg opp av rullestolen og reise hjem til Ukraina.
– Verken fingrene eller beinet kommer til å vokse ut igjen så jeg må akseptere min livssituasjon. Mentalt føler jeg at det går greit, smiler Serhii forsiktig.
I hjemlandet venter Burkovs kone, hans andre sønn – og en hund.
– Det er tøft å være borte fra familien. Jeg håper å kunne reise tilbake så fort som mulig. Men først må jeg lære å gå igjen. Det norske helsevesenet er bedre enn i mitt hjemland, rehabiliteringen her på Sunnaas suveren. Da jeg første gangen så effekten av treningene, forsto jeg at det å kunne gå igjen kom til å skje tidligere enn hva jeg trodde. Rehabiliteringen har gått raskere og bedre enn forventet.
Det er faktisk noen som føler det er litt rart å få innvilget asyl i ett år - de skal jo tilbake.
— Avdelingsoverlege Ellen Schaanning om traumepasientene som vil reise hjem til Ukraina
Serhii Burkovs sønn var i gang med soldatopplæringen da faren ble alvorlig skadet. Med dette traumet som bakgrunn kan han selv velge om han vil gå i krigen eller ei. Sønnen har ikke ønske om å tre inn i krigssonen som soldat.
– Jeg skulle gjerne reist tilbake og kjempet. Men det går ikke, sier Serhii Burkov og peker ned på protesen.
Han løfter hodet mot Dagsavisens journalist:
– Hva jeg tenker om krigen? Skremmende. Jeg hadde ikke trodd vi kom til å oppleve noe slikt i dette århundre.
[ Hennie (19) ble bedt om å ta taxi til legevakten. To timer senere var hun død ]
– Kompleks, omfattende og langvarig
Sunnaas sykehus på Nesodden er Norges største spesialsykehus innen rehabilitering og fysikalsk medisin for pasienter med komplekse funksjonstap etter sykdom og skade. Siden august i fjor har sykehuset tatt imot krigsskadde ukrainske pasienter gjennom Medevac-programmet
– Rehabiliteringen er kompleks, omfattende og langvarig, forteller Christina Mol Slettenes, avdelingsleder for multitraume, nevrologi og brannskade (MNB).
Den ukrainske soldaten Serhii Burkov er nå en av fire pasienter på avdelingen. Totalt har Sunnaas sykehuset hittil hatt elleve pasienter med alvorlige krigsskader fra Ukraina. Både soldater og sivile, med en gjennomsnittlig liggetid på rundt fem måneder. Pasientene overføres til Sunnaas fra akuttsykehus, ofte Oslo universitetssykehus (OUS) som har det nasjonale koordineringsansvaret.
– Pasientene har omfattende skader som innebærer alvorlige brudd, amputasjoner, ansiktsskader, sår og behov for mange oppfølgende operasjoner. Noe som krever høyspesialisert rehabilitering, ulike hjelpemidler, og ikke minst proteser til armer og bein, forklarer avdelingsleder Slettenes.
Stort behandlingsteam
Avdelingsoverlege Ellen E. Schaanning ved landets største sykehus innen høyspesialisert rehabilitering, forteller om krigsskader med omfattende multitraumer.
– Det er som nevnt mange ytre skader. I krigssonen har skadde i tillegg blitt påført hørselsskader, og de aller fleste kommer med infeksjoner inn til Norge. Multiresistente bakterier som er vanskelige å behandle, og som vanskeliggjør at sår gror og gjennomføring av rehabilitering på ordinær måte.
Men én ting har krigspasientene til felles, sier Ellen E. Schaanning:
– Alle har et ønske om å komme hjem til Ukraina. De fleste har naturlig nok ikke mulighet til å dra rett til fronten, men drivkraften til å bidra for hjemlandet er sterk. Det er faktisk noen som føler det er litt rart å få innvilget asyl i ett år – de skal jo tilbake. Selv om familien er i sikkerhet og blir igjen i Norge.
Rundt hver pasient er det tilknyttet et team bestående av fysio- og ergoterapeut, sykepleier, lege, psykolog, sosionom, helsefagarbeider og teamkoordinator. I tillegg til et tett samarbeid med ortopediingeniør.
– Et omfattende apparat. I tillegg til fysio- og ergoterapi har ernæringsfysiologen sammen med sykepleier en viktig oppgave. Mange er under- eller feilernærte etter å ha gjennomgått alvorlige skader, med store fysiske påkjenninger og reoperasjoner. Sosionomen har en stor oppgave med å få på plass alt det praktiske rundt pasienten. Ingen har selvfølgelig norsk personnummer eller adresse, ingen eiendeler og kun pasientklær i skapet, forklarer teamkoordinator Elin Håkonsen.
Omtrent halvparten av de behandlingstrengende på avdelingen har pårørende med på sykehuset. Det er få av pasientene som snakker engelsk, og godkjente ukrainske tolker en mangelvare i Norge. Avdelingsleder Christina Mol Slettenes forteller at avdelingen har vært tvunget til å tenke annerledes for å få til en god kommunikasjon med pasientene.
– Vi har ansatt helsepersonell med ekstra språkkompetanse, i tillegg til bruk av oversettelses-apper.
[ Russisk offensiv: Må skynde seg før våren ]
[ Liza hjelper fattige: – Hva er det politikerne ikke vil forstå? ]
---
SUNNAAS SYKEHUS
Sunnaas sykehus HF tilbyr høyspesialisert rehabilitering til mennesker som har vært utsatt for alvorlig sykdom eller skade. Sunnaas sykehus er Norges største spesialsykehus innen fysikalsk medisin og rehabilitering og ett av elleve helseforetak i Helse Sør-Øst. Foretaket har hovedsakelig regionale, men også nasjonale oppgaver, og er et foretak med universitetsfunksjoner.
Sunnaas sykehus er akkreditert etter de internasjonale standardene til Commission on Accreditation of Rehabilitation Facilities, CAF.
Kilde: Sunnaas
---
