Nyheter

Ordfører om fødetilbudet i Ytre Nordmøre: – Vi får doblet reisetid og dårligere tilbud

Etter at fem av seks jordmødre trakk seg, vil ordføreren i Aure kommune ta saken videre til helse- og omsorgsministeren. Også Jordmorforbundet er sterkt kritisk til Helse Møre og Romsdals beslutning.

Møre og Romsdal (Dagsavisen): – Vi hadde 100 prosent dekning, noe som var fantastisk at helseforetaket Møre og Romsdal greide å få til. Så velger de å gjøre grep som gjør at vi mister den tjenesten. Det er utrolig trist at de gjør det, sier ordfører i Aure kommune, Hanne Berit Brekken (Ap).

Hun kommenterer Dagsavisens sak om fødetilbudet på Ytre Nordmøre, hvor fem av seks jordmødre trakk seg fra følge- og beredskapstjenesten da helseforetaket Helse Møre og Romsdal kuttet vakttillegget med seksti prosent. Helseforetaket valgte så å flytte basen for beredskapen til Kristiansund, fremfor å ha det i vaktdistriktet.

Nå må de fødende og gravide fra Aure og Smøla først komme seg til Kristiansund, før de så får videre følge av jordmor til sykehuset i Molde.

Jordmødrene som gikk i vaktordningen sendte bekymringsmelding til Statsforvalteren, da de mener tilbudet er uforsvarlig. Bekymringsmeldingen ble også signert av ambulansepersonell, gynekolog og fastlege. Statsforvalteren valgte å ikke ta saken, men sendte den videre til Helse Møre og Romsdal.

– Når vi sier de bygger ned tjenesten, så vil ikke Statsforvalteren en gang se på det. De får se saken når noe går galt. men da er det for sent for de som mister noen, da, sa en av jordmødrene, Elisabeth Jørgenvåg, om saken.

Ordfører Brekken, sammen med fylkesordføreren i Møre og Romsdal, jobber nå for å få saken på bordet til helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol (Ap).

– Skyver oppgavene vekk

– Det er et brudd på det de gravide har krav på, og de greier ikke oppfylle kravet om 90 minutter, sier hun, og refererer til Helsedirektoratets veileder «Et trygt fødetilbud», som sier at gravide og fødende som har reisevei over 90 minutter til nærmeste fødeinstitusjon, har krav på følgetjeneste.

– Vi hadde denne følgetjenesten da fødeavdelingen i Kristiansund var åpen. Nå blir det en time lengre til fødeavdelingen i Molde, og da tar de følgetjenesten bort. Vi får jo nesten doblet reisetid, og dårligere tilbud, sier hun, og sier hun frykter for innbyggernes liv og helse som følge av vedtaket.

– Vi har hatt flere transportfødsler, og flere på lokalt jordmorkontor. Vi er avhengig av ferje for å komme oss til fødeavdelingen, og på natten er vi avhengig av ambulansebåt. Det er enda verre for Smøla kommune, som har to ferjer for å komme seg til fødeavdelingen, sier hun.

Hun sier at hun opplever at helseforetaket nå skyver unna oppgaver over på kommunene.

– Tjenester vi har, som legevakt, ambulanse og helsestasjon, kommer til å få økt pågang og større belastning. Vi har ikke dimensjonert for å ta over helseforetaket sine oppgaver, som går på følge- og beredskapstjeneste, sier hun, og sier hun har vært i dialog med foretaket.

– Jeg opplever å bli møtt med forståelse, men uenighet om at det er fare for liv og helse. Det er vi uenige om. De mener de har en forsvarlig tjeneste, og det er vi i kommunene bekymret for, sier hun.

Jordmorforbundet:

Også Jordmorforbundet NSFs leder, Hanne Charlotte Schjeldrup, reagerer på helseforetakets beslutning.

– Følgetjeneste er livsviktig helsehjelp, og et minimumstilbud for fødende med lang reisevei i regioner med nedlagte fødeavdelinger. Det har kvinner krav på, og foretakene har ansvaret for å sikre dette i ei forsvarlige ordning til kvinner i fødsel som har for lang reisevei, sier hun.

Hanne Charlotte Schjeldrup, leder i Jordmorforbundet NSF.

– Jeg merker meg at fagfolkene sier at endringen i følgetjenesten er faglig uforsvarlig, fordi det øker reise- og responstiden. Minuttene teller for mor og barn når livstruende komplikasjoner skjer under fødsel, og da må responstiden være kortest mulig, sier Schjeldrup.

Hun sier følgetjeneste i seg selv er en krevende tjeneste som er vanskelig å rekruttere jordmødre til, siden man blir satt i situasjoner der man må jobbe for å redde to liv uten å ha tilgjengelige hjelpemidler som finnes en fødestue.

– Det er tverrpolitiskes enighet om å styrke fødetilbudet. Da kan ikke foretakene gå motsatt vei, mener Jordmorforbundets leder, og sier helseforetakene er kraftig underfinansiert.

– Norge har jo enorme inntekter i forhold til olje og gasspriser, og hvis prisene holder seg kan staten tjene nesten 5000 milliarder på olje og gass innen utgangen av 2024, påpeker hun, og mener at et sterkt, offentlig helsevesen er viktig for befolkningen.

– Regjeringen burde legge mer penger i potten slik at vi slipper en finansiering der vi skal tjene penger på helse. Vi lider under ei finansiering for fødetilbudet som ikke egner seg, som fører til stadige kutt i livsviktige kvinnehelsetilbud og redusert pasientsikkerhet.

Helseforetaket: – Selvsagt ikke uforsvarlig

Dagsavisen har vist saken til helseforetaket Helse Møre og Romsdal, og har mottatt svar fra klinikksjef Britt Rakvåg Roald, som sier tillegget var midlertidig.

– Det ble i utgangspunktet sagt opp i fjor sommer, men videreført ut 2022. Avlønningen i denne perioden vakttillegget har eksistert har vært betydelig høyere enn andre har fått ellers i landet. Dette gjelder ikke bare dette vakttillegget, men også en meget gunstig beregning av timetall for tjenesten og andre betingelser. For eksempel er tilsvarende avlønning for følgetjeneste i Trøndelag en brøkdel av den ordningen som er avviklet. Tilbudet som ble gitt var kun en reduksjon i vakttillegget, som egentlig er et rent oppmøtetillegg. Resten av avlønningen ville bestå som før, skriver Roald.

På spørsmål om det ble gitt mulighet om forhandlinger, og om jordmødrene ble rådført, sier hun at tilbudet var, etter arbeidsgiver sin oppfatning, så godt at videre forhandlinger ikke var aktuelt.

– Når fagfolk – både leger og jordmødre og gynekologer – sier det er uforsvarlig, hva legger dere til grunn for at det er forsvarlig?

– Dette er en tjeneste som er identisk med tilsvarende tjeneste som St. Olavs hospital har på andre siden av fylkesgrensen i samme helseregion. Forsvarlighetsvurderingen ligger til helseforetaket, og det er selvsagt at vi ikke ville gått for en uforsvarlig løsning, sier hun.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen







Nyeste fra Dagsavisen.no: