Fem av seks jordmødre trakk seg da vakttillegget ble redusert

MØRE OG ROMSDAL (Dagsavisen): Følge- og beredskapstjenesten for gravide og fødende på Ytre Nordmøre er fra nyttår av «lagt ned».

Det mener mangeårig jordmor i området, Elisabeth Jørgenvåg.

Hun er helt overbevist om at den nye løsningen vil føre til at det kommer til å gå galt, ved at det kan skade mor eller barn, eller at liv kan gå tapt.

– Det er galskap satt i system, sier hun.

Helseforetaket på sin side sier at dette ikke stemmer.

Les hele svaret fra Helse Møre og Romsdal nederst i saken.

[ Ordfører om fødetilbudet i Ytre Nordmøre: – Vi får doblet reisetid og dårligere tilbud ]

– Fungerte godt

De mange som bor over 90 minutter fra fødestedet, har krav om at en jordmor skal være i døgnberedskap og følge dem til sykehuset.

Da sykehuset i Kristiansund i 2020 først ble vekselsvis åpent og stengt 14 dager av gangen, før det sommeren 2022 ble lagt ned for godt, gjaldt dette langt flere kvinner.

For å kompensere for tiltakene ble seks jordmødre ansatt til å være i beredskap, med løfte om et vakttillegg.

Fem var tilreisende til basen i Aure for å ha vakt, mens Elisabeth Jørgenvåg var den eneste som var bosatt i kommunen.

– Det har vært fantastisk, det er nesten så man ikke skulle tro det, sier Jørgenvåg, og mener beredskapen har fungert godt.

– Alle ting krever litt innkjøring, og de gravide og fødende må lære seg å bruke systemet. Men de har bare ett telefonnummer å forholde seg til, og alltid en jordmor på vakt, sier hun.

[ Dagsavisen mener: Fødetilbudet blir ytterligere svekket når ABC-enheten i Oslo legges ned. Det er ikke velferdsstaten verdig. ]

Flyttet beredskapsstasjonen

Like før jul i 2022, kom det en ny beskjed. Først på SMS, så i form av et dokument fra helseforetaket Helse Møre og Romsdal.

Vakttillegget skulle kuttes med 60 prosent.

De fem tilreisende jordmødre trakk seg da fra stillingen. Det var ingen tilbud om forhandlinger.

Som en ny løsning, for å bøte på de manglende jordmødrene, ble det bestemt av helseforetaket at beredskapsstasjonen skulle flyttes til Kristiansund – en strekning de fødende før hadde fått følge av jordmor på.

I området kan de gravide velge om de ønsker å føde i Molde eller Trondheim, som har cirka like lang reisevei.

– De gravide og fødende må altså på et vis komme seg til Kristiansund, for å få en vurdering og eventuelt følge til sykehuset i Molde, sier Jørgenvåg.

Hun, som den eneste av jordmødrene som var bosatt i Aure, sier ingen av de fem tilreisende jordmødrene ville ta på seg denne rollen, da de mente det var uforsvarlig å ikke være stasjonert i vaktdistriktet.

Får bare hjelpe noen

I møte med helseforetaket, fikk Jørgenvåg to tilbud om omplassering.

Det ene var alternativet nevnt over, å ha base i Kristiansund. For Jørgenvåg er det uaktuelt å ha vakt for de gravide og fødende ved å reise ut av selve vaktdistriktet, samtidig som hun mener det er faglig uforsvarlig. Hun sa seg villig til kuttet i lønn, så lenge hun fikk være i beredskap i hjemkommunen Aure, området som tjenesten skal dekke.

– Jeg fikk beskjed om at det skulle de drøfte. Jeg ble samtidig gjort oppmerksom på at jeg da ikke lenger fikk lov å hjelpe andre enn de som skulle føde i Molde, for helseforetaket har nå gjort en avtale med beredskapsjordmor for de som skulle føde ved St. Olavs i Trondheim. Den jordmora er plassert i Orkanger, to timer unna.

– Da de sa det ble jeg helt sjokkert. Da blir det sånn at hvis en dame ringer og har blødning, og så skal jeg da spørre: «Hvor skal du føde hen? Skal du føde på St. Olav? Nei, men da må du ringe noen andre, for da har jeg ikke lov å hjelpe deg», sier hun opprørt.

Det andre alternativet var å jobbe som jordmor ved fødeavdelingen i Molde, som er to timer unna hjemstedet.

– Jeg føler det blir litt feil, når jeg vet at ressursene mine trengs her. Jeg vet at jeg kommer til å bli ringt av de gravide her ute, og da skal jeg bare ha det i tillegg, uten lønnskompensasjon? Jeg kommer til å hjelpe for jeg er styrt av helsepersonelloven, og kan ikke si nei når de ringer og er i nød.

[ Anniken Krogh om fødetilbudet etter styrevedtak: – Kampen er ikke over ]

Statsforvalteren tar ikke saken

Elisabeth Jørgenvåg, sammen med gynekolog, ambulansepersonell, legevaktlege og flere jordmødre, sendte bekymringsmelding til Statsforvalteren om saken. Med grunnlag i stortingsmeldingen om at det skal utløses følgetjeneste når det er 90 minutter til nærmeste fødeinstitusjon, sier hun man kan stille spørsmål om vedtaket er et lovbrudd.

Den ble besvart med at Statsforvalteren ikke kan legge seg borti organiseringen i et helseforetak. Dagsavisen har sett svaret. Statsforvalteren videresendte meldingen til Helse Møre og Romsdals styre og administrerende direktør.

– Når vi sier de bygger ned tjenesten, så vil ikke Statsforvalteren en gang se på det. De får se saken når noe går galt. men da er det for sent for de som mister noen, da, sier hun.

[ Julies første fødsel ble traumatisk. Nå frykter hun flere vil oppleve det samme ]

Helseforetaket: – Det var en midlertidig løsning

Dagsavisen har vist saken til helseforetaket Helse Møre og Romsdal, og har mottatt svar fra klinikksjef Britt Rakvåg Roald.

På spørsmål om hvorfor det ble gjort kutt i vakttillegget, skriver hun at det alltid har blitt kommunisert at tillegget var midlertidig.

– Det ble i utgangspunktet sagt opp i fjor sommer, men videreført ut 2022. Avlønningen i denne perioden vakttillegget har eksistert har vært betydelig høyere enn andre har fått ellers i landet. Dette gjelder ikke bare dette vakttillegget, men også en meget gunstig beregning av timetall for tjenesten og andre betingelser. For eksempel er tilsvarende avlønning for følgetjeneste i Trøndelag en brøkdel av den ordningen som er avviklet. Tilbudet som ble gitt var kun en reduksjon i vakttillegget, som egentlig er et rent oppmøtetillegg. Resten av avlønningen ville bestå som før, skriver Roald.

På spørsmål om det ble gitt mulighet om forhandlinger, og om jordmødrene ble rådført, sier hun at tilbudet var, etter arbeidsgiver sin oppfatning, så godt at videre forhandlinger ikke var aktuelt.

– Når fagfolk – både leger og jordmødre og gynekologer – sier det er uforsvarlig, hva legger dere til grunn for at det er forsvarlig?

– Dette er en tjeneste som er identisk med tilsvarende tjeneste som St. Olavs hospital har på andre siden av fylkesgrensen i samme helseregion. Forsvarlighetsvurderingen ligger til helseforetaket, og det er selvsagt at vi ikke ville gått for en uforsvarlig løsning, sier hun.

– Slik det er nå er det ventet at gravide og fødende skal komme seg til Kristiansund hvis de har behov for følge av jordmor, eller kommer jordmoren til distriktet fra Kristiansund? Hvis sistnevnte, hvordan løses det når ikke ferjen går?

– Først må vi understreke at det dreier seg om et relativt lite antall henvendelser. De som har fødeplass i Molde vil møtes enten på ferjekaia eller på ambulansebåtkaia og så følges videre til sykehuset derfra. Prehospitale tjenester med ambulansebåt er tilgjengelig hele døgnet og bruker 30–35 minutter inn til Kristiansund.

[ Når minuttene teller - fødselshistorier fra Helgeland ]

[ Debatt: Når pengene trumfer forskningen ]

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen