Prisveksten: Denne maten bør du styre unna

Som pappa til to smårollinger på henholdsvis tre og fem år, tar Alexander Schjøll nå selv i bruk de smarte triksene for å holde husholdningsbudsjettet nede når matvareprisene settes opp.

Ifølge SIFOs egne beregninger vil prisøkningen for en vanlig tobarnsfamilie utgjøre mellom 1.200 og 1.600 kroner i måneden.

– Selv om vi forventer at det gjennomsnittlige prisnivået på dagligvarer øker med ti prosent i februar, er det ingen tvil om at en del matvarer vil ha en prisøkning langt over dette, sier forskningsleder Alexander Schjøll, ved Forbruksforskningsinstituttet SIFO på OsloMet.

Nå sparer du mye penger på å lage mat bra bunnen av.

—  Alexander Schjøll, forskningsleder SIFO.

Han trekker fram frossenpizza og andre ultraprosesserte produkter fra kjøle- og frysedisken i butikkene som eksempler på dette:

– Jeg blir ikke overrasket hvis en ferdigpizza med kjøtt, grønnsaker og mozzarellaost får et prishopp på opp mot 20 prosent. Frossenpizzaen har på mange måter alle ingrediensene som skal til for at prisen ut til forbruker presses maksimalt opp, sier SIFO-forskeren.

[ – Kan bli priskrig i dagligvarebransjen ]

Smarte valg

Alexander Schjøll forklarer nærmere:

– Kjøttet er trolig det aller mest fordyrende fordi det er energikrevende å produsere i flere ledd. Mange av grønnsakene som legges på pizzaen kommer langveis fra og har pådratt seg høye transportkostnader, for eksempel småtomater, ananas, paprika og jalapeño. Og så har vi osten, særlig hvis du vil ha utenlandsk ost på pizzaen. Prisen på mozzarella øker etter alt å dømme betydelig mer enn de typisk norske ostene, sier Schjøll.

På toppen av dette er ferdigpizzaen en av mange ultraprosesserte matvarer som skal holdes fryst helt fra den er ferdig produsert i fabrikk til den settes i stekeovnen hjemme på kjøkkenet.

– Dette gir en ekstra dyr transport mellom ulike lokasjoner. I sum gjør dette at du får et ekstra dyrt produkt det nå er smart å styre unna, fastslår SIFO-forskeren.

Første bud er å velge kortreiste norskproduserte råvarer.

—  Alexander Schjøll, forskningsleder SIFO.

Også en annen favoritt her til lands kan komme i alvorlig pristrøbbel etter den siste prisøkningen; nemlig fredagstacoen.

Opplysningskontoret for frukt og grønt hevdet i 2021 at over halvparten av alle nordmenn spiser taco minst en gang i måneden. Ifølge Ipsos-rapporten «norsk spisefakta» 2018, spiste 12,6 prosent av nordmenn taco hver fredag.

Nå mener forskeren det er lurt å ta noen smarte taco-valg:

– Første bud er å velge kortreiste norskproduserte råvarer. Et typisk eksempel er norske tomater i løs vekt kontra importerte klasetomater og småtomater. Det er også penger å spare ved å velge kjedenes egne, rimeligere alternativer til de dyrere merkevarene. En annen mulighet er å gjøre tacoen «grønn» ved å velge bønnestuing i stedet for kjøtt. Ikke bare sparer du penger ved å unngå kjøttet, du får også i deg mer grønt i tillegg til næringsrike planteproteiner, sier Alexander Schjøll.

Han mener prisutviklingen i dagligvarebransjen ikke levner noen tvil om at det nå er mye penger å spare på å lage mat fra bunnen av.

[ Tvunget til tiltak mot ny prisvekst: – Tar ikke en liten sjokolade engang ]

– Kan spare inn mye

– Dette gjelder ikke bare middagsmat. Også brød og frokostblandinger vil være vesentlig billigere å lage selv enn å kjøpe på butikken. Selv om du kanskje ikke kan spare inn hele prisveksten, er det mulig å ta et ganske stort jafs, sier forsker Alexander Schjøll ved SIFO.

Prisøkningen på dagligvarer gjør at det er blitt mye tøffere å være aleneforelder.

—  Alexander Schjøll, forskningsleder SIFO.

Dagsavisen har bedt forskningslederen gjøre en beregning av hvor mye prisveksten omtrent vil utgjøre for en norsk gjennomsnittsfamilie. Denne viser:

• For en småbarnsfamilie med to voksne og to barn på henholdsvis ett og tre år, vil kassalappen øke med i underkant av 1.200 kroner, og ende med en total på drøye 13.000 kroner i måneden.
• For en familie med to tenåringsbarn på henholdsvis 15 og 17 år, øker de månedlige utgiftene med hele 1.600 kroner, og ender på om lag 17.500 kroner i måneden.

Forskeren mener samtidig at aleneforeldre med barn får det ekstra vanskelig:

– Den store prisøkningen på dagligvarer gjør at det er blitt mye tøffere å være aleneforelder. En aleneforelder har typisk lite oppsparte midler og en mindre buffer enn foreldre som lever sammen, samtidig som mange av utgiftene er de samme, sier SIFO-forsker Alexander Schjøll, som har noen klare sparetips i ermet.

Vinn-vinn

Her er ekspertens tre gode råd som vil hjelpe deg til å kutte størrelsen på kassalappen:

• VENT MED Å HANDLE: Erfaring viser at dagligvareprisene er høyest i dagene rundt 1. februar når de settes opp. Etter hvert som dagene og ukene går virker konkurransen prisjusterende og økningen vil dempes noe. Derfor kan det nå være smart å tømme fryseren og tørrvareskapet før du handler neste gang.
• IKKE KAST: Planlegg innkjøp, gjerne ved å sette opp ukesmeny. Sjekk hva du har før noe settes på handlelista. Når du blir mer bevisst på at du ikke skal kaste mat, blir du også mer bevisst på hva du handler. La det gå sport i at det går flere dager før matavfallsposen din er full. (I 2020 kastet norske husholdninger alene over 216.000 tonn mat. Cirka en tredel av all mat som produseres kastes, viser offentlig statistikk).
• LAG MATEN SELV: Bruk prishoppet som en ekstra dytt til å lage mer hjemmelaget mat. Jo mer av arbeidet du gjør sjøl, desto mer penger er det å spare. Ergo; unngå så mye ultraprosessert mat som mulig.

– Nå sparer du mye penger på å lage mat fra bunnen av. Dette gjelder ikke bare middagsmat du kan lage i store porsjoner og putte i fryseren. Du kan også spare mye penger på å bake ditt eget brød, lage din egen frokostblanding eller energibar. Unger elsker jo å lage mat, gjør det til en «helgehappening», råder SIFO-forsker og tobarnspappa Alexander Schjøll.

[ − Budsjettet øker, men tilliten er lavere ]

Han framholder også at bønner, linser og belgfrukter er mye billigere enn kjøtt.

– Bruk prisøkningen som en motivasjon for å spise mer grønt, norskprodusert og hjemmelaget. Det er vinn-vinn både for helsa og lommeboka, mener Schjøll.

På spørsmål om det også kan være penger å spare ved å oppsøke markeder eller mindre enkeltstående butikker, sier han:

– Varene i disse butikkene fastsettes jo ofte lokalt, og er ikke kjedestyrt. Dette gir også butikkene større handlingsrom i forhold til pris. Det kan være smart å sjekke det lokale tilbudet sier forskningsleder Alexander Schjøll, ved Forbruksforskningsinstituttet SIFO på OsloMet.

[ Her står ukrainske flyktninger i matkø i Norge ]

[ – For mange er grensen nådd ]

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen