Nyheter

– Til slutt visste jeg ikke hvem jeg var

Ingen styrer meg lenger, og det føles veldig kraftfullt, sier Sandra Lyng, som snart deltar i MGP – på sine egne premisser.

Hei Sandra, spennende med MGP. Dette blir jo omtalt som et «comeback» og greier!

– Gjør det? Jeg har hatt noen år der jeg hatt fokus på min sønn, familie og skrevet låter for andre. Kom jo på 2. plass i fjor som låtskriver. Så nå blir det stas å være artist der.

Så, hvorfor nå?

– Det føles som en perfekt timing. Plutselig gikk pennen litt min egen retning. Og jeg var klar for å gi ut egen musikk igjen.

Egen retning?

– Før lagde jeg meg et slags alter ego når jeg sto på scenen. Jeg spilte en artist-rolle, på en måte. Å ha hatt litt tid borte fra bransjen, har gitt meg mer rom til å være mer sårbar. Nå tørr jeg å skrive om det som er vanskelig men som gir håp. Og jeg tørr å være helt meg selv. Det blir mye mer ekte enn det noen gang har vært før.

Hvorfor var du ikke «ekte» før?

– Jeg fikk ikke tid til å bli kjent med meg selv. Jeg ble puttet inn i det sirkuset her da jeg var seksten. Jeg hørte på alle andre, fordi jeg tenkte de visste best. De hadde meninger om hva jeg burde si, hva jeg burde veie. Hva slags musikk jeg burde lage. Til slutt visste jeg ikke hvem jeg var, så jeg måtte bare ta et steg tilbake og finne ut: Hva mener jeg, hvem er jeg?

Sandra Lyng i 2004, under en Idol-sending.

Hvordan har det vært å dele så mye fra eget liv de siste årene?

– Alle har det jo vanskelig av og til, så jeg vil være åpen på alle aspekter av livet, fordi det blir rart hvis man bare skal vise fram det gode.

Men du. Hva handler låta di om?

– Tror vi alle har kjent på at man er fast i en situasjon det vi ikke vil være. Da er denne låta et symbol på at man kan drømme seg bort, og at det finnes håp. Omså du er i krig, det krangles rundt deg eller du er et barn som blir mobbet.

Hvorfor det?

– Jeg tror det er mange som trenger det. Jeg tror alle har det tøft på sin egen måte. Budskapet er: «Ja, jeg vet at du står i mye vondt, men du kommer til å bli sterkere av dette». Det er den viktigste sangen jeg har skrevet, tror jeg. Jeg håper det kan bli en sang hvor noen kommer ti år etterpå og sier: Den sangen betydde mye for meg.

Hva gleder du deg mest til med MGP?

– Det er alle slags følelser samtidig. Det er ikke sommerfugler i magen, det er fugler. Jeg får ikke sove! Jeg gleder meg til å stå på scenen, jeg har laget noe jeg er stolt av. Det er sånn jeg aldri hadde turt å si før – man skal ikke være stolt. Men jeg er det.

Er du nervøs for noe?

– Det er i samme rommet som Idol og Stjernekamp. Det ligger mye gamle følelser bare i det lokalet. Det er både glede og traumer. Mye av det jeg husker fra Idol er farget av at foreldrene mine skilte seg, for eksempel. Jeg gikk gjennom den sorgen mens jeg sto på scenen og smilte.

Reagerer folk på at det har begynt å handle mye om mental helse i de sosiale kanalene dine?

– Altså, jeg driver ikke med tryllestøv og magi. Jeg bare forklarer hvordan hjernen vår henger sammen. Men det er sikkert ikke for alle. Jeg liker ikke alle, så hvorfor skal alle like meg?

– Når det er sagt: Jeg får ikke hat lenger. Nå som jeg er ekte og ærlig, så har de kanskje ikke så mye å ta meg på.

Du sa jo at du følte deg litt bestemt over før, hvordan er det nå?

– Jeg har valgt alt selv når det kommer til MGP. Sceneshow, klær. Ingen styrer meg, og det føles veldig kraftfullt. Men også sårbart, for det kommer rett fra hjertet, det er ikke et alter-ego jeg kan skjule meg bak.

Noen faste! Er det noe du angrer på?

– Ja, jeg kunne vært mer skeptisk til mennesker. Jeg har trodd at alle har hatt de samme intensjonene som jeg har hatt. Jeg har blitt mye skuffet. Samtidig er det en egenskap jeg liker med meg selv. Men det å vokse litt opp å skjønne at alle ikke er snille, det har jeg måttet lære på den harde måten.

Hva gjør du når du skeier ut?

– Før ville jeg kanskje sagt mat, men det ser jeg ikke lenger på som å skeie ut. Så da må jeg svare at da ligger jeg på sofaen en hel dag og binger Netflix med julebrus fra Hamar selv om det er oktober.

Hvem var din barndomshelt?

Oprah Winfrey. Jeg har alltid sett opp til henne, fordi hun har opplevd så mye, og klart å gjøre en så stor forskjell.

Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

Märtha Louise. Hun er så fascinerende og nydelig. Jeg bare elsker at hun tørr å stå for det hun gjør, selv om hun får masse tyn for det. Det viser mye styrke, og det beundrer jeg.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen







Mer fra Dagsavisen