Nyheter

Her er forskerens dom over Høyres ungdomsskolereform

– Målsettingen om å gjøre ungdomsskolen mer praktisk og variert er ikke av ny dato, sier Elise Farstad Djupedal, stipendiat ved NTNU i Trondheim.


Elise Farstad Djupedal har blant annet forsket på utvikling av fag- og timefordeling i norsk skole og politisk styring av skolens kunnskapsinnhold.

Dagsavisen har bedt henne se nærmere på innholdet i Høyres nye ungdomsskolereform for å gi en vurdering av noen av forslagene og ikke minst se dem i en historisk sammenheng.

Det første hun legger merke til er ambisjonen om å gjøre ungdomstrinnet mer praktisk og variert.

– Historisk sett er «praktisk og variert» en av de mest gjentatte målsettingene i skolen. Helt tilbake til da niårig skole ble innført i 1974 var det mye diskusjon om dette. Det samme var tilfelle da tidligere kunnskapsminister Kristin Halvorsen gjeninnførte valgfag i 2012, sier stipendiaten i pedagogikk ved Institutt for lærerutdanning ved NTNU i Trondheim.

Hun mener nåværende kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap) har overtatt stafettpinnen i det pågående arbeidet med regjeringens Stortingsmelding om 5.–10. trinn.

– At det gjentas og gjentas med ulike partier i regjering, tyder på at politikken ikke klarer å realisere det praktiske og varierte i skolen, mener Elise Farstad Djupedal.

Hun skulle gjerne sett en kunnskapsbasert og historisk gjennomgang av temaet.

– På den måten kunne man fått svar på hvorfor man feiler gang på gang og hva man kan lære av historien, sier hun.

– Kan føre til segregering

Djupedal er også opptatt av Høyres forslag om å etablere såkalte «profilskoler» enten det er i kommunal eller privat regi.

Ifølge Høyre vil yrkesfaglige ungdomsskoler eller realfagsskoler gjøre ungdomsskoletilbudet mer mangfoldig og motiverende.

– Dette er ikke foreslått mange ganger før, så det er en skolepolitisk nyvinning. Samtidig er det et spørsmål om et slikt forslag vil bidra til segregering av ungdomsskolen gjennom at valget mellom yrkesfaglige og studieforberedende studieløp skyves nedover til 7. trinn. Det er grunn til å spørre om forslaget er en slags reversering av felles niårig og senere tiårig skole, mener Djupedal.

Hun mener også det er grunn til å spørre seg om man virkelig ønsker seg en ungdomsskole med parallelle studieforberedende og akademiske løp, slik det var før felles ungdomsskole ble etablert på 60- og 70-tallet.

– Forslaget vil potensielt kunne få store konsekvenser ved at det dukker opp yrkesretta ungdomsskoler, både private og kommunal, som bidrar til at vi får flere parallelle skoleløp.

– Et viktig spørsmål i den sammenheng er i hvilken grad det å velge en profilskole i tidlig alder, låser elevene til senere skole- eller yrkesvalg, påpeker utdanningsforskeren.

Hvis valgfag i ungdomsskolen skal bli den «yrkesfaglige redningen» politikerne vil at det skal være, må timetallet økes.

—  Elise Farstad Djupedal, stipendiat NTNU.

Stipendiaten synes forslaget om et obligatorisk yrkesfaglig valgfag, er spennende. Først og fremst fordi det kan utvide og forene valgfag med arbeidslivsfag (et alternativ til fremmedspråk red.anm.) i dagens ungdomsskole.

Samtidig mener hun det er nødvendig å tenke litt lenger:

– I videregående er det i dag ti yrkesfaglige utdanningsprogram med en rekke underfag. Et viktig spørsmål når det kommer til yrkesfag på ungdomsskolen blir derfor om frisører, elektrikere, industrimekanikere og helsefagarbeidere skal stues sammen til et fellesfag to timer i uka. Hvilke problem vil det i så fall løse, spør Djupedal.

Hun mener et viktig spørsmål å stille seg vil være hvordan ungdomsskolen kan organisere det yrkesfaglige tilbud sånn at det oppleves relevant og motiverende for elever med ulike ambisjoner.

– Nesten umulig

Et annet viktig spørsmål knyttet til Høyres valgfagsforslag, er ifølge Djupedal timetallet – altså hvor mange undervisningstimer et fag skal ha.

I dag er det totalt 171 timer valgfag i løpet av ungdomsskolen. Går vi tilbake i historien har valgfag hatt både 300 og 400 timer.

– Med det relativt beskjedne timetallet valgfag har i dagens ungdomsskole er det nesten umulig å gjøre noe som helst av betydning. Hvis valgfag i ungdomsskolen skal bli den «yrkesfaglige redningen» politikerne vil at det skal være, må timetallet økes. Da blir spørsmålet hva som skal ut, fastslår Elise Farstad Djupedal.

Hun mener videre at det også kan være utfordrende at Høyre både vil ha en mer praktisk og variert skole, samtidig som de vil øke satsingen på lesing, skriving og regning:

– Lese-, skrive- og regneopplæring kan selvsagt gjøres praktisk og variert på mange måter. Likevel; det er grunn til å spørre seg om den ensidige satsingen på basisferdighetene i seg selv gjør skolen mer ensidig. Ikke noe annet kunnskapsområde har fått større plass i skolen de siste 20 årene enn nettopp lesing, skriving og regning. I samme periode rapporterer elever i Ungdata-undersøkelsen om at de kjeder seg og er lite motivert, framholder NTNU-forskeren.

Elise Farstad Djupedal merker seg også at Høyre vil øke timetallet på ungdomstrinnet med én timer mer naturfag i uka på 8.–10. trinn. Prislappen er 810 millioner kroner, ifølge Finansdepartementets beregning.

Djupedal forteller at timetallet i grunnskolen allerede har økt enormt siden 1990 – uten at dette er blitt skikkelig begrunnet eller evaluert.

– Mitt spørsmål er hvorfor de tyr til timetall som politisk styringsinstrument når vi vet så lite om hvilke virkninger eller «bivirkninger» slike satsinger har. Spesielt sett i lys av hvor kostbart og ressurskrevende det er, sier hun.

– Drastisk endret

Nylig la professor og utvalgsleder ved OsloMet, Elisabeth Bjørnestad, fram den første delrapport om evaluering av seksårsreformen. Rapporten har sammenlignet praksis i førsteklasse i 2001 med 2021.

Et tydelig funn var blant annet at leken i stor grad er fortrengt på førstetrinn til fordel for bokstavinnlæring allerede det første halvåret i førsteklasse.

Nå etterlyser NTNU-forskeren at Høyre ser ungdomsskolereformen sin i sammenheng med øvrige endringer i skolesystemet de seneste tiårene:

– Min forskning på timetall viser at småskoletrinnet er drastisk endret de siste 20–30 årene. I tillegg til Reform 97, som innførte skolestart for 6-åringer og dermed ga ett skoleår ekstra, har det blitt lagt til enda et skoleår «en time her og en time der». Det er primært norsk og matematikk som det er blitt satset på. Vi vet lite om disse omfattende endringene. Det er interessant å merke seg at det er større iver for å innføre nye skolereformer enn for å evaluere dem og lære av det som er gjort, sier Elise Farstad Djupedal ved NTNU i Trondheim.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Mer fra Dagsavisen