– Å gi de minste barna tid til lek og fleksibilitet er mange steder blitt tolket som «lite ambisiøst» på vegne av elevene. Ingen lærere vil ha denne merkelappen, mener Siri Skjæveland Lode, sentralstyremedlem i Utdanningsforbundet.
Lode, som i mange år var lærer på småskoletrinnet, fulgte framleggelsen av første delrapport om 6-åringene i skolen forrige uke, der det blant annet ble pekt på at fire av fem lærere på første trinn forventer at barna skal kunne skrive og lese enkle ord innen jul første skoleår. Dette er ikke et formelt kompetansemål før etter 2. trinn, men Lode kjenner godt igjen presset på lærerne om å få elevene til å mestre dette raskere.
Målbare resultater
– Ja, lærerne har følt seg fanget i den skolepolitiske samtalen som først og fremst har handlet om målbare resultater, sier hun.
Da Dagsavisen omtalte delrapporten om 6-åringene forrige uke, svarte kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap) slik om lesepraksisen i 1. trinn:
– Dette er et kompetansemål først i 2. klasse. Derfor er det et stort tankekors at det har forplantet seg ned til 1. klasse som en klar forventning. Dette viser med all tydelighet at hva vi tester og kartlegger, har store konsekvenser for tidsbruk og hva skolen fokuseres på, mens andre ting fortrenges.
Forsker ved OsloMet, Elisabeth Bjørnestad, som presenterte funnene fra delrapporten forrige uke, uttalte til Dagsavisen at de kan se konturene av Reform 97: Det er fortsatt lek, men mindre enn intensjonen.
– Om dette skyldes at barnehagelærerne forsvant ut av skolen eller økt læringstrykk med det nye læreplanverket som kom med Kunnskapsløftet i 2006, vet vi ikke, sa hun.
[ Mener leken har mistet noe av sin posisjon ]
Peker på Kunnskapsløftet
Lode mener det var Kunnskapsløftet, en skolepolitisk reform som ble vedtatt i 2004, men iverksatt i 2006, som bidro til å endre målsettingene med Reform 97, altså 6-årsreformen. Med denne startet man systematisk skrive- og leselæring i 1. klasse.
– Vi sluttet å snakke om det beste fra barnehagen og det beste fra skolen. Grunnleggende ferdigheter har overtatt for temabasert undervisning som var knytte til barns hverdagsliv. En kan kanskje si at «enfaglighet» har overtatt for tverrfaglighet. Samtidig har leken gått fra å være barns domene til å bli en lærerstyrt aktivitet, sier Siri Skjæveland Lode.
Hun mener det er klare styringssignaler fra nasjonale myndigheter og politikere som har pushet kommuner og skoleeiere til å starte tidligere, og satse smalere.
– Noen har hatt stor tro på at sammenligninger og konkurranse mellom skoler og kommuner skulle drive skolene framover, sier Skjæveland Lode.
[ Mener skolen har feilet: – Barna har tapt noe livsnødvendig (+) ]
PISA-sjokket
Professor i pedagogikk, Sølvi Lillejord, kobler økt trykk på bokstavlæring og lesing til den politiske responsen på det såkalte PISA-sjokket, og frykten for at Norge ville sakke akterut i den globale kunnskapsøkonomien. Det var i 2002 og 2003 at Utvalget for kvalitet i grunnopplæringen leverte to rapporter som fikk store konsekvenser for skolen, påpeker Lillejord.
– Vår internasjonale konkurransekraft kunne sikres gjennom «skoler i verdensklasse», preget av sterke skoleledere, mer tradisjonell undervisning, lekser, testing og måling av elevenes kunnskap. OECD argumenterte for at det måtte investeres i «humankapitalen», avkastningen var enkelte elevs læringsutbytte. Dette er tanker som fortsatt finnes i befolkningen, hos foreldre og politikere, forklarer hun.
Lillejord mener søkelyset på testresultater et stadig mer omfattende kvalitetsvurderingssystem har gjort at skoledagen for seksåringer ser helt annerledes ut nå, enn intensjonen var i Reform 97.
– Når den enkelte lærer sørger for at den enkelte elev får mest mulig kunnskap og riktige holdninger, vil elevens yrkesbidrag senere plassere nasjonen i verdenseliten. Ettersom det er elevenes testresultater som viser om lærerne har klart dette, antar denne politikken tydeligvis at lærere kan undervise på en slik måte at den enkelte elevs hjerne fylles med kunnskap som eleven så kan gjengi på tester.
[ Her forteller Brenna hva hun vil for de minste barna (+) ]
Bærer byrden
Lode i Utdanningsforbundet mener forventningene til elevene er endret.
– På mange måter kan en si at det er noen barn som har båret byrden av denne politikken. De som er umodne, fysisk urolige, eller det man vanligvis har kalt «lite skoleflinke», har kanskje ikke blitt møtt på den beste måten. Det er klart det er bekymringsfullt, mener Skjæveland Lode.
Hun mener de gode opplevelsene og mestring bør være mye viktigere for læreren, enn at de gjennomsnittlige resultatene går opp med en desimal.
Hun vil ikke konkludere ennå om hvilken vei regjeringen bør gå for å bedre forholdene for de minste, da det er ventet flere rapporter om 6-åringene kommende år. Men:
– I debatten vi skal ha mener jeg det hører hjemme en diskusjon om å gjøre 1. klasse til en førskole. Jeg mener vi kan tenke på dette trinnet som et «tilvenningsår» der barna kan venne seg gradvis til skolens arbeidsformer, men ha god tid og anledning til å leke og pleie vennskap, sier Lode.
[ Sønnen min begynte på skolen i år. Jeg har hatt lyst til å rope ]
[ Fire grunner går igjen når en elev ikke vil på skolen ]
Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen
