Politikk

Regjeringen sier nei til økt trygd til de fattigste før jul

Mener Arbeiderpartiet at nordmenn skal være fattige fordi de er syke? Og skal veldedige organisasjoner redde de som sliter mest? Nå svarer arbeidsminister Marte Mjøs Persen.

Den økende fattigdommen i Norge har vært på alles lepper i høst. Mennesker landet rundt har fortalt sine historier om hvordan de økende prisene gjør det umulig å få endene til å møtes. Særlig uføre, minstepensjonister, aleneforeldre og andre som går på de minste ytelsene fra Nav går en svært tøff vinter i møte.

Kvinnen med ansvaret for Nav og trygdesystemet i Norge er arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen.

I Hurdalsplattformen lover Arbeiderpartiet og Senterpartiet å redusere fattigdommen i Norge, særlig den som rammer barn. Likevel skjer det motsatte. I Debatten på NRK forrige uke ble det særlig pekt på økte minsteytelser hos Nav som en nøkkel for å få bukt med den mest ekstreme fattigdommen i Norge.

Ikke bare bruke penger

– Hva gjør egentlig regjeringen for å få ned fattigdommen i Norge?

– Det er en veldig krevende tid for veldig mange mennesker, og det rammer hardest de som har minst. Vår viktigste oppgave er å sørge for at folk har jobb og økonomi til å komme seg gjennom krisen, og at forskjellene ikke øker. Vi kan ikke løse dette bare ved å bruke mer penger. Det vil være negativt for folks økonomi, fordi renta vil øke mer enn nødvendig. Vi er nødt til å ha offensiv omfordeling og målrettede tiltak for de mest utsatte i samfunnet. Det gjør regjeringen nå.

– Forklar Dagsavisens lesere hvorfor ikke ytelsene går opp nå som prisene på ting som mat og strøm løper løpsk?

– Vi justerer de ulike statlige ytelsene hvert år i takt med lønns- og prisvekst. Det vil også skje til våren. I år justerte vi de veiledende satsene for økonomisk sosialhjelp ekstraordinært på grunn av økte levekostnader, og de er foreslått oppjustert i statsbudsjettet.

Persen understreker at utmåling av sosialhjelp skal være en skjønnsmessig og individuell vurdering.

– Det skal dekke nødvendige levekostnader. Men det er klart, de prisstigningene vi ser i dag på ting som mat, bolig og strøm skal være en del av det. Det har både Nav og kommunene fått tydelig beskjed om at må være basert på individuelle vurderinger.

Saken fortsetter under videoen

På spørsmål om det er aktuelt å heve minstesatsene, svarer statsråden at de ikke har foreslått det i statsbudsjettet.

– Men det er en situasjon som kan endre seg. Og jeg kommer med en stortingsmelding til våren der vi skal følge opp evalueringen til pensjonsutvalget, og der er blant annet minstesatser et tema. Men det er viktig at vi ser på dette helhetlig. Vi har nesten 200.000 personer med nedsatt arbeidsevne. Mange av de har helseutfordringer, mange mangler kompetanse, men mange av de kan også jobbe litt eller mye. Derfor er det viktig å bruke hele verktøykassa til Nav for å få flere ut i arbeid. Det er viktig for den enkelte, men også for samfunnet vårt.

Sikre tryggheten

Når Dagsavisen spør Persen om hva regjeringen gjør for å utjevne forskjellene, peker hun på blant annet billigere barnehage og gratis kjernetid i SFO som helt sentrale satsinger.

– Vår jobb er å sikre tryggheten til folk. Når prisene har økt så mye kan ikke staten kompensere for alt. Vi gjør mye, blant annet med strømstøtteordningen og økt bostøtte, men vi må også gjøre mer. Vi er opptatt av at vi må redusere sosiale og økonomiske forskjeller. Det er en djerv målsetting å ha i den tiden vi lever i nå. For å få til det må vi få folk i jobb og sikre gode, universelle velferdsordninger, og rettferdig og omfordelende skatt.

– Mener Ap at et høyt antall mennesker i Norge skal måtte leve under EUs fattigdomsgrense fordi de er syke og har nedsatt arbeidsevne?

– Nei, det er ikke ønskelig at folk er fattige. Men det er store forskjeller på det norske systemet og mange andre europeiske land som denne standarden er satt for med tanke på for eksempel gratis helsevesen for alle. Det er noen sentrale godt utbygde velferdstjenester som ikke skal dekkes av inntekten vår i Norge.

– Så de fattige i Norge er ikke SÅ fattige?

– Jeg sier bare at sammenligningsgrunnlaget ikke nødvendigvis er helt gitt fordi det er en del utgifter mange i europeiske land har som ikke vi har i landet vårt. Alle endringer i et sånt system får konsekvenser, også for andre grupper. Det er mange i dette landet som også har jobbet deltid og er i nivået over de som har minst. Vi må sørge for at den innsatsen de har gjort fortsetter å lønne seg. Derfor er det viktig at vi ser på dette som en helhet.

Bønn fra Oslo

Lørdag etterlyste Oslos sosialbyråd Rina Mariann Hansen høyere trygdesatser fra staten. Hun mener det er et tegn på at de statlige minstesatsene er for lave når mange må søke kommunal sosialhjelp på toppen av statlige ytelser. Persen er delvis enig med sin partifelle i Oslo.

– Alle ordningene, både de statlige og den kommunale sosialhjelpen, er en del av sikkerhetsnettet vårt. Det er viktig at vi bruker alle virkemidlene, også sosialhjelp når det er nødvendig, nettopp for at folk ikke skal leve under et nivå som er verdig. I seg selv er det ikke uheldig at vi bruker supplerende sosialhjelp som et virkemiddel i tiden vi lever i. Tvert imot.

Veldedighet og matkøer

Matkøene vokser, og regjeringen har nylig gitt 20 millioner til frivillige organisasjoner for å avhjelpe situasjonen.

Er det veldedigheten folk er nødt til å oppsøke for å få livet til å gå opp i velferdsstaten Norge?

– Vi har en lang tradisjon i Norge der frivillige organisasjoner gjør en veldig viktig jobb. De møter mennesker som står i vanskelige situasjoner. Frivilligheten er også i mer normale tider et veldig viktig supplement til offentlige tjenester. Men det er viktig å understreke at det er et supplement. Den situasjonen vi står i nå er det det offentliges oppgave å håndtere. Det kan være ulike årsaker til at folk står i matkøer, og for meg er det viktig å understreke at folk bør oppsøke Nav om de trenger hjelp.

– Det er vel lettere å oppsøke Frelsesarmeen når de ikke ber deg selge bilen for å få hjelp?

– Det gjør heller ikke Nav. Alle skal behandles individuelt og skjønnsmessig. Det kan godt være at man har bruk for bilen sin i livet man lever. Da blir man heller ikke oppfordret til å selge. Det har jeg lyst til å være tydelig på. Jeg mener at det er viktig at alle vet at Nav er der for å bistå, og har en plikt til å vurdere på individuelt og skjønnsmessig grunnlag. De historiene du viser til forstår jeg at mange kan syntes er dramatiske. Men det er slettes ikke sånn i alle tilfeller.

Én av fire gruer seg

En undersøkelse Ipsos har gjort for Frelsesarmeen viste nylig at så mange som hver fjerde nordmann gruer seg til jul. Halvparten av dem oppgir økonomi som hovedårsaken.

Hva vil du si til dem?

– Jeg forstår at det er mange som syntes situasjonen nå er vanskelig, nettopp fordi økonomien har endret seg for veldig mange mennesker. Til dem har jeg lyst til å si at hvis økonomien er så vanskelig nå at man ikke klarer å håndtere det på egen hånd, så oppsøk det lokale Nav-kontoret og be om hjelp. De kan også hjelpe med råd og veiledning. Dess raskere man oppsøker hjelp, jo bedre er det. Og av de som har minst er det vanskeligst for de som bor alene med barn. Den støtten vi har gitt nå ekstraordinært til veldedige organisasjoner er viktig fordi det kan gi rom for litt varme og glede i førjulstiden og vintertiden som mange har. Det er det de pengene skal gå til. Det kan være ulike årsaker til at folk gruer seg til jul. Ensomhet er også en del av det bildet.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen


Mer fra Dagsavisen