Det kan alltid bli verre. Det ser ut til å være høstens motto for regjeringen Støre. Onsdag kom nok en sjokkmåling. ABC Nyheter og nyvinningen Altinget meldte at Senterpartiet bare får 3,5 prosent og hadde forsvunnet helt ut av Stortinget dersom dette hadde vært et valg og ikke en måling.
ABC og Altinget bruker samme byrå som Dagsavisen, Opinion. De pleier å treffe godt. Det var nettopp Opinons måling for Dagsavisen i starten av november som var den første til å fange opp at Ap er på full fart inn i en ny nedtur. Siden har flere målinger bekreftet den begredelige tilstanden for partiet.
[ Hege Ulstein: Spørsmålet presser seg fram: Hvor lenge tåler Jonas Gahr Støre dette? ]
Senterpartiet har hittil tatt sitt fall mer piano. Litt fordi de faller fra et helt ellevilt nivå på over 20 prosent til noe som har ligget nærmere en tradisjonell normal på mellom fem og ti prosent. Og litt fordi Senterpartiet forventer at de vil få bedre tall når byråene begynner å spørre velgerne hva de ville ha stemt hvis det var kommunevalg, fram mot lokalvalget høsten 2023.
En måling som utraderer partiet fullstendig fra nasjonalforsamlingen, bør bety en slutt på denne følelsen av ro og kontroll. Ikke fordi faren for å ramle ut av Stortinget er akutt tre år før valget. Men fordi faren for å ramle ut av hundrevis av kommunestyrer er overhengende under ett år før lokalvalget.
[ Jo Moen Bredeveien: Alt det som kunne ha vært unngått ]
Det ser ikke bra ut for Ap, heller. Omtrent samtidig som Sp fikk sin krisemåling, kom det en ny for Ap. Med 17,1 får de det dårligste resultatet noensinne på barometeret til NRK og Aftenposten.
Med en slik kø av dårlige nyheter, kommer spørretimen på Stortinget litt i bakgrunnen. Men to observasjoner er verdt å ta med seg. Den ene var utspørringen av Ola Borten Moe (Sp), statsråd for høyere utdanning og forskning. Han fikk mange og detaljerte spørsmål, både om russiske infiltratører i forskningsmiljøer og om diverse feil og mangler ved regjeringens arbeid med kompetanseheving.
[ Dagsavisen mener: Regjeringens forslag til innstramminger i domstolene må avvises av Stortinget. ]
Det er noe herlig slentrende ved Moe. Han kom litt for sent til spørretimen, gikk og satte seg i stedet for å bli stående mellom spørrerne, og droppet etter hvert manus.
Til slutt ble han likevel smått frustrert over alle spørsmålene om ulike tiltak for kompetanseheving. «Kunnskapskrisa henger sammen med en demografisk utvikling. Vi går tomme for folk før vi går tomme for penger», sa Moe.
Med andre ord: En aldrende befolkning, slik Norge vil ha de neste tiårene, i møte med en stadig raskere utvikling, er ikke drømmeoppskriften. Det «blir svært krevende», som Moe sa. Men tanker om de lange linjene er det liten plass til for regjeringen. Det blir mye springing fra den ene enkeltsaken til den andre.
Kunnskapsminister Tonje Brenna er omtalt som Aps framtidshåp og som en mulig ny nestleder. Det er ventet at hun blir foreslått som det før landsmøtet neste år.
Onsdag tok det hele en dramatisk vending: Hun ble lansert som Aps neste partileder og statsminister – av Jens Stoltenbergs tidligere statssekretær gjennom sju år, Svein Fjelheim. Han har bakgrunn fra LO.
Utspillet kan vise seg å bli den spede starten på en lederdebatt i Ap som allerede har ulmet i et par uker – det siste Jonas Gahr Støre trenger nå.
[ Geir Rakvaag: Kan de ikke bare flytte til Sveits? ]
Brenna får mye fortjent ros, men i spørretimen imponerte hun ikke. Når klare svar erstattes av repetitiv ordbruk og tomme klisjeer, er det som regel et tegn på at man ikke har noe særlig å komme med. Den feilen gjorde Brenna da hun til slutt fikk noen spørsmål fra Høyres Margret Hagerup.
Først svarte Brenna ganske flåsete at «Det hender jeg er i debatt i denne salen og går ut, etter å ha vært i replikkveksling med representanter fra Høyre, med en deLillos-sang gående bak i hodet mitt. (...) Det er låten med strofen «gamle sanger om igjen».
Ingen lo.
Da Hagerup fortsatte å spørre om lærerspesialistordningen, ble Brennas vokabular rammet av superinflasjon. Ordene helhet og helhetlig kom ni ganger på ti minutter. «Vi må snakke sammen, gjøre ting helhetlig, og vi må, når vi jobber med et etter- og videreutdanningssystem, gjøre det i en helhet», sa Brenna, før hun avsluttet med at vi må «gjøre det på en helhetlig og god måte».
Det er med andre ord ingen tvil om at også Brenna savner å snakke om en overordnet helhet. Men så lenge det sies på denne måten, er det helt umulig å forstå hva denne helheten skal inneholde.
Og til dette med kommunikasjon: Det har lenge gått rykter om at regjeringen kommer til å endre bemanning på statsministerens kontor. Og da spesifikt de som jobber med nettopp spinn og mediehåndtering.
Tale Jordebakke har ønsket avløsning en stund. Onsdag meldte Dagens Næringsliv at hun blir erstattet av McKinsey-partner og tidligere TV2-journalist Kristoffer Thoner. Også statssekretær Siri Hytten ønsker avløsning, og Vårt Land har fått bekreftet at hun går av. På den plassen ligger det an til at Halvard Hølleland, Tonje Brennas statssekretær i Kunnskapsdepartementet, går inn.
[ En norsk livsløgn er avslørt ]