Assanges kone: – Dette må bare få en slutt. Julian kjemper for sitt liv

– Deres tidligere statsminister Thorbjørn Jagland skrev en artikkel der han mener at europeiske land har en plikt til å håndheve sine standarder for menneskerettigheter, og at europeiske regjeringer må gjøre noe for Julian. Jeg mener at særlig Norge spiller en viktig rolle i det internasjonale samfunnet, og er i posisjon til faktisk å gjøre noe, sier Stella Moris til Dagsavisen.

Hun er gift med den fengslede WikiLeaks-grunnleggeren Julian Assange og har to små barn med ham. Hun er også jurist og med i Assanges juridiske team som forsøker å forhindre at han blir utlevert til USA og der kan bli dømt til 175 års fengsel for spionasje. Denne uka er hun i Norge for å samle støtte til mannens sak, som har pågått i en årrekke. I mellomtiden har Assanges helse blitt svekket.

– Å kjempe for Julians sak er for meg enkelt. Utfordringen er at vi kjemper en kamp mot klokka. Julian har vært i et høysikkerhetsfengsel i snart fire år, uten å være dømt for noe. Han har gjennomgått mye. Julian kjemper for sitt liv, sier Moris til Dagsavisen.

Forundret Jagland

Julian Assange har i flere år fått støtte fra norske ytringsfrihets- og presseorganisasjoner, som Norske PEN, Norsk Presseforbund og Norsk Journalistlag.

Rødts stortingsrepresentant Sofie Marhaug har også startet en tverrpolitisk Assange-støttegruppe på Stortinget, som onsdag inviterte Stella Moris til et besøk der. Både Rødt, SV, MDG og Senterpartiet var representert, det samme var Norske Pen.

Men Julian Assanges kone hadde altså også merket seg støtten fra tidligere statsminister og leder i Nobelkomiteen, Thorbjørn Jagland, som tirsdag hadde et debattinnlegg i Aftenposten med tittelen: «Ikke la Julian Assange dø som Liu Xiaobo». Jagland deler altså Moris` frykt for at Assange vil dø i fengsel, slik fredsprisvinner Liu Xiaobo i sin tid gjorde. «Jeg er forundret over at den norske og andre europeiske regjeringer ikke har reagert», skriver Jagland. «Som generalsekretær i Europarådet i ti år var jeg vitne til at europeiske regjeringer – også den norske – ganske hyppig engasjerte seg for fangers rettigheter. For eksempel i sakene til Aleksander Navalny i Russland og Osman Kavala i Tyrkia».

[ Stadig nærmere utlevering av Assange ]

[ Australias statsminister vil ikke offentlig støtte Assange ]

– En politisk prosess

Men verken Solberg-regjeringen eller Støre-regjeringen har gjort noe for Julian Assange. «Det er ikke naturlig for meg å kommentere uavhengige rettslige prosesser i Storbritannia. Norge forventer at Storbritannia, USA og alle andre land overholder sine internasjonale menneskerettighetsforpliktelser», skrev for eksempel utenriksminister Anniken Huitfeldt (Ap) i sitt skriftlige svar til stortingsrepresentant og Rødt-leder Bjørnar Moxnes før jul i fjor. Da var det akkurat blitt kjent en britisk domstol hadde sagt ja til at WikiLeaks-grunnlegger Julian Assange kan utleveres til straffeforfølgelse i USA. Stella Moris` kommentar til den norske regjeringens holdning er denne:

– Den eneste forklaringen jeg kan finne, er at de ikke har satt seg ordentlig inn i denne saken. Dette er ikke bare en «rettslig prosess», dette er også i høyeste grad en politisk prosess, sier Moris til Dagsavisen.

– Denne politiske dimensjonen er lett å miste av syne på grunn av den langvarige og kompliserte rettslige prosessen, der Julian har sittet i fengsel i snart fire år uten å være dømt for noe. Fordi dette er en politisk sak, trenger det en politisk løsning, og Norge bør spille en rolle der, mener hun.

[ Julian Assange er utnevnt til æresmedlem i Norsk Pen ]

– Undersøkende journalistikk

Moris mener videre at Norge, som hun mener holder ytringsfrihet og menneskerettigheter høyt i hevd, spiller en spesiell rolle i det internasjonale samfunnet, også som USA og Storbritannias nære allierte i Nato. Det er Storbritannia som vil utlevere Assange, og det er USA som vil sikte ham for spionasje.

– USA og Storbritannia trenger å høre dette fra sine allierte. Det hjelper ikke om USA får høre det fra Kina eller Aserbajdsjan, som faktisk viser til Julians sak iblant. De sier: «Ikke fortell oss hva vi skal gjøre mot våre journalister, for se hva dere gjør mot Julian Assange», sier Moris, som mener at når regjeringer i demokratiske land ikke gjør noe for Assange, sender de samtidig et signal til resten av verden at det er greit å fengsle journalister for å gjøre jobben sin.

– Julian sitter i fengsel fordi han offentliggjorde materiale som avslørte at USA hadde begått krigsforbrytelser. Dette er det journalister gjør, dette er undersøkende journalistikk. Hvis du må gå i fengsel fordi du gjør en jobb som utenlandsk journalist og publisist, så er ingen trygge, mener hun.

– Taperne i denne saken er pressen over hele verden, journalister som prøver å publisere pinlige sannheter, dissidenter, folk som arbeider for demokrati over alt. Dette må bare ta slutt. Julians liv avhenger av det, sier Moris.

[ – En skam for Norge og et svik mot ytringsfriheten ]

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

---

Julian Assange

• Julian Assange (51) er australsk statsborger, og i 2006 var han en av grunnleggerne av nettstedet WikiLeaks, som har publisert store mengder hemmeligstemplet materiale fra en rekke land, delvis i samarbeid med aviser som The Guardian, New York Times, Le Monde, El Pais, Der Spiegel og Aftenposten.
• I 2010 publiserte WikiLeaks dokumenter om USAs krigføring i Irak og Afghanistan, samt en video som var filmet fra et amerikansk kamphelikopter i Irak. Den viser hvordan to Reuters- journalister blir angrepet og drept av soldatene i helikopteret. Ni andre menn blir drept og to barn alvorlig såret.
• I november 2010 ble han ettersøkt av svenske myndigheter, mistenkt for overgrep mot to svenske kvinner. Assange fryktet at Sverige ville utlevere ham videre til USA og søkte tilflukt i Ecuadors ambassade i London.
• 11. april 2019 trakk Ecuador tilbake beskyttelsen av Assange, og britisk politi gikk inn i ambassaden og pågrep ham. Siden har Assange sittet fengslet i høysikkerhetsfengslet Belmarsh utenfor London.
• Mandag 4. januar 2021 avviste en britisk domstol USAs begjæring om utlevering. USA anket avgjørelsen, og vant fram i retten 10. desember 2021.
• Utleveringen av Assange ble i juni i år godkjent av Storbritannias innenriksminister Priti Patel.
• Denne avgjørelsen har Julian Assange anket.

---

[ Prorussisk graffiti på norsk jord: – Nordmenn begynner sakte, men sikkert å våkne opp ]