Julian Assange, mannen bak Wikileaks-avsløringene av vestlige overgrep under krigene i Irak og Afghanistan, har de siste årene sittet fengslet i Storbritannia i påvente av en rettsavgjørelse om utlevering til USA. Der venter i så fall 18 tiltalepunkter under «The Espionage Act», med en strafferamme på 175 år.
For forbrytelsen å offentliggjøre informasjon om «våre» krigsforbrytelser.
Norske myndigheter har ikke villet ta i Assange-saken. Onsdag ble denne tausheten enda mer beklemmende. Da bekreftet britisk rett at Assange kan utleveres til USA. Nå er det opp til den britiske innenriksministeren om han skal utleveres eller ikke. Dermed kommer vi stadig nærmere at at USA får viljen sin ved at Julian Assange blir utlevert.
Utenriksminister Huitfeldt bør på banen med en tydelig fordømmelse
Saken har en lang og kronglete bakgrunn. Wikileaks samarbeidet med aviser som The Guardian, New York Times og Le Monde om å avsløre overgrep i Irak og Afghanistan. Julian Assange ble en internasjonal stjerne – og han ble oppfattet som en trussel av amerikanske myndigheter.
Etter et besøk i Sverige i 2010 ble Assange etterforsket for seksuelle overgrep mot to kvinner. Sommeren 2012 søkte han tilflukt i Ecuadors ambassade i London, der han fikk innvilget asyl. Da hadde han et utleveringskrav fra svenske myndigheter over seg. Assanges tilhengere har ment at dette svenske utleveringskravet var en del av en kampanje for å få ham utlevert til USA. Saken i Sverige er nå henlagt.
[ Hva har gått galt i Sverige? ]
Julian Assange levde i asyl på den ecuadorianske ambassaden i sju år. I 2019 opphevet Ecuadors nyvalgte president beskyttelsen, og Assange ble arrestert av britisk politi. Siden har sittet i høyrisikofengslet Belmarsh mens utleveringssaken har rullet i retten. Helsetilstanden til Assange er ifølge rapportene svært dårlig.
En domstol avviste i fjor USAs utleveringsbegjæring. Den avgjørelsen ble siden omgjort av en høyere rettsinstans, som slo fast at Assange kan utleveres. Tidligere i år besluttet retten at Assange kunne anke omgjørelsen, men ankemuligheten ble siden satt til side.
Onsdag besluttet altså britisk rett at utleveringsvedtaket står, samtidig som den endelige beslutningen om utlevering blir overlatt til regjeringen. Innenriksminister Priti Patel har to uker på seg til å fatte en avgjørelse. Om Patel sier ja til utlevering, har Assange en siste ankemulighet til britisk høyesterett.
[ Også i Norge var det kriminelt å elske en av samme kjønn. Det er bare 50 år siden ]
«Det er ikke naturlig for meg å kommentere uavhengige rettslige prosesser i Storbritannia», svarte utenriksminister Anikken Huitfeldt på et skriftlig spørsmål i Stortinget om Assange-saken før jul. Nå som Assanges skjebne er i politiske hender, bør det være vanskeligere for Huitfeldt å forbli taus. «Den norske regjeringen kan ikke lenger si at dette er en domstolsbeslutning», sier Rune Ottosen, leder av Assange-utvalget i ytringsfrihetsorganisasjonen Norsk PEN, til NTB.
En utlevering av Assange til USA vil være et nederlag for pressefriheten. Utenriksminister Huitfeldt bør på banen med en tydelig fordømmelse av behandlingen av Julian Assange. Kritikken av manglende pressefrihet i Russland og andre land blir mindre troverdig om vi stilltiende aksepterer at Assange risikerer 175 år i fengsel for å ha varslet om vestlige overgrep i krig.