Rødt om regjeringen: – En skam for Norge og et svik mot ytringsfriheten

– Det er ikke naturlig for meg å kommentere uavhengige rettslige prosesser i Storbritannia. Norge forventer at Storbritannia, USA og alle andre land overholder sine internasjonale menneskerettighetsforpliktelser, skriver utenriksminister Anniken Huitfeldt (Ap) i sitt skriftlige svar til stortingsrepresentant og Rødt-leder Bjørnar Moxnes. Han har forsøkt å få Huitfeldt til å komme på banen siden 10. desember, da det ble ble kjent at en britisk domstol sa ja til at WikiLeaks-grunnlegger Julian Assange kan utleveres til straffeforfølgelse i USA. Moxnes viser til at FNs arbeidsgruppe mot vilkårlig fengsling har bedt alle FNs medlemsland om å sørge for at Assange blir løslatt, og er tydelig ikke videre fornøyd med Huitfeldts svar:

– Huitfeldt samtykker til at våre nærmeste allierte dømmer Assange til å dø i fengsel for å publisere sann informasjon om USA og NATO-lands krigsforbrytelser. Det er en skam for Norge og et svik mot ytringsfriheten og menneskerettighetene, skriver Moxnes i en e-post til Dagsavisen.

– Hva vil regjeringen gjøre?

Samme dag som Nobelkomiteen hedret verdens frie presse med å dele ut fredsprisen til journalistene Maria Ressa og Dmitri Muratov, ble det kjent at den britiske ankedomstolen bestemte at at WikiLeaks-grunnlegger Julian Assange kan utleveres til straffeforfølgelse i USA. USA har utarbeidet en lang tiltale mot ham etter at WikiLeaks i 2010 offentliggjorde 500.000 graderte dokumenter, som førte til kritikk mot USAs krigføring i Irak og Afghanistan. Dommerne la vekt på at USAs forsikringer om at Assange ikke kommer til å bli holdt i isolasjon i et høysikkerhetsfengsel fram mot rettssaken. Kjennelsen betyr ikke at saken er ferdig i britisk rettsvesen, den skal nå behandles på nytt i en lavere domstol. Den kan etter det ankes til Storbritannias høyeste domstol.

FNs spesialrapportør for tortursaker, Nils Melzer, gikk hardt ut mot Assange-kjennelsen og mente den var politisk motivert.

– Dette viser mangler i det britiske rettsvesenet. Du kan si hva du vil om Assange, men han er ikke i en tilstand der han kan utleveres, sa han til NTB.

Norsk Journalistlag og Norsk PEN reagerte også sterkt på kjennelsen mot Julian Assange, og på at det skjedde samtidig som to journalister ble hedret med fredsprisen. Rødt-leder Bjørnar Moxnes sendte så sin skriftlige henvendelse til utenriksminister Anniken Huitfeldt, der han stilte spørsmål om hva regjeringen vil gjøre for at «advarslene og anbefalingene fra FNs menneskerettighetssystem og forpliktende internasjonale menneskerettighetskonvensjoner tas til følge», og at de overholdes av britiske myndigheter i forbindelse med arrestasjonen. Og: «Hva tenker regjeringen om følgene for pressefriheten i Norge og Europa av USAs nye praksis med å straffeforfølge individer i Europa for publisering og kildebeskyttelse som til nå har vært normal praksis i vestlige, inkludert norske, medier?».

[ Danner norsk støttegruppe for Assange ]

– Jeg er bekymret

På dette svarte utenriksministeren altså at det ikke var naturlig for henne å kommentere uavhengige rettslige prosesser i Storbritannia. Men hun var klar på at ytringsfrihet og pressefrihet er viktig for Norge, selv om hun ikke ville kommentere Assange-saken direkte.

– På generelt grunnlag vil jeg understreke at beskyttelse av journalister, menneskerettighetsforsvarere og andre utsatte ytrere er høyt prioritert i norsk utenrikspolitikk. Ytringsfrihet er sammen med en fri og kritisk presse hjørnesteinen i ethvert levende demokrati. Ytrings- og pressefrihet er avgjørende for å gi folk tilgang til informasjon og kunne stille myndigheter til ansvar, skriver Huitfeldt til Moxnes. Hun skriver også:

– Jeg er bekymret over at ytringsfrihet og uavhengige medier er under økende press internasjonalt, også i etablerte demokratier. Organisasjoner som Reportere uten grenser rapporterer om en kraftig økning i fiendtlig retorikk, hatefulle ytringer og angrep rettet mot journalister og medier, også i Europa.

– Et spark mot FN

Moxnes sier på sin side til Dagsavisen:

– Det er mange autoritære regimer som fengsler og mishandler egne varslere og journalister, men USA er alene om å gå utenfor egne landegrenser og straffe andre lands borgere for journalistisk virksomhet som er helt lovlig her i Europa, slik det nå skjer i Assange-saken. Når Huitfeldt samtykker til dette, så samtykker hun også til at andre autoritære stormakter kan gjøre det samme, mener han.

– FNs arbeidsgruppe mot vilkårlig fengsling har bedt alle FNs medlemsland om å sørge for at Assange blir løslatt. Huitfeldts svar er et spark mot FNs menneskerettighetssystem som bidrar til å svekke beskyttelsen av menneskerettighetene internasjonalt, sier Moxnes, som har planer om å ta saken videre til statsminister Jonas Gahr Støre.

– Huitfeldt vil tydeligvis bare snakke om ytringsfrihet hvis det er greit for USA, så vi kommer til å ta dette opp med statsminister Støre, som for bare få dager siden hyllet modig journalistikk i Russland og Filipinene. Hvis han ikke nå står opp mot USAs forfølgelse av WikiLeaks og Assange nå, så blir regjeringens om ytringsfrihet og menneskerettigheter i andre land bare verdiløst tåkeprat, mener Moxnes, og legger til:

– USA vil straffe Assange med 175 års fengsel for å ha avslørt amerikanske krigsforbrytelser. Rødt mener det er krigsforbryterne som bør straffes, ikke de som varsler om forbrytelsene. Det er synd at Huitfeldt heller velger å støtte krigsforbryternes rett til å straffe varslerne.

Dagsavisen har vært i kontakt med Utenriksdepartementet, men utenriksminister Anniken Huitfeldt ønsker ikke å kommentere Moxnes` uttalelser til Dagsavisen. Hun viser til sitt skriftlige svar til Moxnes i Stortinget. Heller ikke Huitfeldts forgjenger, Høyres Ine Marie Eriksen Søreide, ønsket i sin tid å kommentere Assange-saken direkte.

[ Regjeringen vil ikke uttale seg om Assange ]

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Julian Assange

Julian Assange (50) er australsk statsborger, og i 2006 var han en av grunnleggerne av nettstedet WikiLeaks, som har publisert store mengder hemmeligstemplet materiale fra en rekke land, delvis i samarbeid med aviser som The Guardian, New York Times, Le Monde, El Pais, Der Spiegel og Aftenposten.

I 2010 publiserte WikiLeaks dokumenter om USAs krigføring i Irak og Afghanistan, samt en video som var filmet fra et amerikansk kamphelikopter i Irak. Den viser hvordan to Reuters- journalister blir angrepet og drept av soldatene i helikopteret. Ni andre menn blir drept og to barn alvorlig såret.

I november 2010 ble han ettersøkt av svenske myndigheter, mistenkt for voldtekt og seksuelle overgrep mot to svenske kvinner. Måneden etter ble han pågrepet i Storbritannia. I juni 2012 sa britisk høyesterett at han kunne utleveres til Sverige. Assange fryktet at Sverige ville utlevere ham videre til USA og søkte tilflukt i Ecuadors ambassade i London.

11. april 2019 trakk Ecuador tilbake beskyttelsen av Assange, og britisk politi gikk inn i ambassaden og pågrep ham. Siden har Assange sittet fengslet i høysikkerhetsfengslet Belmarsh utenfor London.

Mandag 4. januar 2021 avviste en britisk domstol USAs begjæring om utlevering.

USA anket avgjørelsen, og vant fram i retten 10. desember i år.

Kilde: NTB

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen