Trusselen mot Norge: – Antallet soldater i Heimevernet bør dobles

– Jeg mener antallet soldater i Heimevernet bør dobles, sier Henrik Hovland, forfatter og tidligere soldat og krigsreporter.

Torsdag legges statsbudsjettet for 2023 fram, og regjeringen har varslet at det kommer «en tydelig styrking» av Forsvaret.

Hovland har engasjert seg i forsvarsdebatten i en årrekke, og han har vært spesielt opptatt av Heimevernet (HV).

– Det er få steder i Forsvaret du får mer igjen for pengene. Heimevernet er billig i drift. Ved å styrke HV, styrker du forsvarsevnen og tilfører Forsvaret masse folk med ulik kompetanse og lokalkunnskap. De vet hva som er avvik fra normalbildet, og det er utrolig nyttig.

Han har selv ti års erfaring fra HV-016, som var en spesialavdeling i Heimevernet. Hovland forteller at de hadde en bred oppdragsportefølje og at en av oppgavene var å sikre nøkkelpersonell.

HV-016 ble opprettet i 1987. Stortinget ønsket spesialavdelinger som skulle bidra til å motvirke sabotasje- og terrortrusselen. På denne tida var myndighetene spesielt bekymret for Spetsnaz, som var spesialtrente militære avdelinger i det russiske forsvaret, kjent for å utføre sabotasjeaksjoner og drive operasjoner bak fiendes linjer.

I 2010 besluttet tidligere forsvarssjef Harald Sunde at HV-016 skulle legges ned. Sunde uttalte blant annet at det er «en forglemmelse at avdelingen ikke for lengst er lagt ned».

Soldatene i avdelingene protesterte voldsomt mot nedleggelsen, men Grete Faremo (Ap), daværende forsvarsminister, tok Sunde i forsvar. I en tale til Oslo Militære Samfund, sa hun at deler av motstanden mot å legge ned HV-016 var preget av en «kald krig-tankegang».

Hovland mener situasjonen i dag viser at beslutningen var feil og at regjeringen nå bør reetablere mange av de nedlagte avdelingene i Heimevernet for å styrke beredskapen og forsvarsevnen.

– Jeg mener regjeringen bør gjenopprette HV-016, Sjøheimevernet, Bedriftsheimevernet og luftvernavdelingene i HV. Det må satses både på kvantitet og kvalitet.

– Helt håpløst

Debatten om norsk beredskap har fått ny aktualitet etter hendelsen i Østersjøen, der det er store lekkasjer på gassrørledningene Nord Stream 1 og 2. Den svenske kystvakten har sperret av et stort område for å gå videre med etterforskningen av det påtalemyndigheten i Sverige kaller «grov sabotasje».

Flere forsvarseksperter mener Norge har gjort altfor lite når det gjelder å sikre viktig infrastruktur her til lands både før og etter at Russland invaderte Ukraina.

Ståle Ulriksen, forsker ved Sjøkrigsskolen, foreslo ved krigsutbruddet at heimevernssoldater burde utplasseres for å beskytte norske gassinstallasjonene og andre viktige strategiske punkter mot angrep eller sabotasje.

Etter hendelsen i Østersjøen, har politiet bedt Forsvaret om bistand, og i tida framover skal heimevernssoldater bidra med forsterket vakthold og patruljering ved petroleumsanlegg i Rogaland, Vestland og Møre og Romsdal.

Til Dagsavisen påpekte Ulriksen at anleggene har en utsatt sjøside, og han kom med kritikk av at regjeringen i 2017 valgte å legge ned Sjøheimevernet (SHV), som blant annet hadde som oppgave å beskytte viktige landobjekter langs kysten og drive maritim overvåking og kontroll av kystsonen.

Ulriksen beskrev det som «helt håpløst» å legge ned denne delen av Heimevernet, som besto av 2.000 soldater. Soldatene disponerte rundt 200 større fartøyer og 130 hurtigbåter.

Etter at artikkelen sto på trykk, varslet Rødt at de vil foreslå at Sjøheimevernet gjenopprettes når statsbudsjettet for 2023 skal behandles.

– En krisesituasjon

Hovland mener også at det var et stort feilgrep å fjerne Sjøheimevernet.

– Sjøheimevernet rekrutterte båtvante folk langs kysten, og var i likhet med HV-016 en avdeling som kunne utføre mange forskjellige typer oppdrag. Den sivile kompetansen folk hadde med seg inn i SHV, som sjømannskap, sertifikater, dykkererfaring, fikk Forsvaret gratis. Lokalkunnskap og nettverk i sivilsamfunnet var også viktig – og er ekstremt nyttig i en krisesituasjon som nå, der Forsvaret trenger å følge med på hva som skjer.

Hovland mener altså at både HV-016 og Sjøheimevernet må reetableres, men også luftvernavdelinger og Bedriftsheimevernet, som ble lagt ned for mange tiår siden.

Bedriftsheimevernet (BHV) ble opprettet etter andre verdenskrig. BHV besto av lokale, væpnede forsvarsgrupper på større bedrifter. Målet med BHV var primært å beskytte store industriforetak mot angrep eller sabotasje. Oppgavene til Bedriftsheimevernet ble gradvis overtatt av det ordinære heimevernet og politiet, men så sent som i 1992 ble det startet et prøveprosjekt med en bedriftsheimevernstropp ved raffineriet på Mongstad.

Mange år senere tok Bernard Duncan Lyng, tidligere sikkerhetssjef i Statoil (Equinor), til orde for å bevæpne norske industriarbeidere.

– Dette kan være en god løsning for landanleggene for olje og gass, men også for andre strategisk viktige industrianlegg, uttalte Lyng til Bergens Tidende i 2013.

Hovland mener det er høyst relevant å se på en slik ordning for industrianlegg og infrastruktur som er sannsynlige mål for terror og sabotasje.

– En bedriftsheimevernsavdeling kan lettere beskytte et industrianlegg når mange av soldatene er ansatte på stedet, er lommekjente og forstår et komplisert anleggs sårbarheter, sier han.

Han mener også at HV igjen bør få spesialiserte luftvernavdelinger.

– Norge har et prekært behov for luftvern. Krigen i Ukraina har demonstrert hvor raskt motiverte sivilister kan lære seg å bruke teknisk avanserte våpen. Om HV selekterer de rette menneskene med relevant sivil kompetanse, så burde man hurtig kunne stable på beina HV-avdelinger med evne til å skyte ned fly, droner og helikoptre.

[ La ned beredskap til sjøs: – Det dummeste som ble gjort ]

Seleksjon av personell

Heimevernet er en nasjonal beredskaps- og innsatsstyrke som i dag består av rundt 40.000 soldater fordelt på 11 HV-distrikter. Hovland mener altså at den totale styrken må bli mye større og at det også må settes av mer ressurser til trening.

– Soldatene burde trene minst en uke i året, og det burde brukes mer ressurser på utdanning av befalet.

Han tror ikke det blir vanskelig å verve folk – heller ikke til en eventuell elitesatsing som det HV-016 var.

– Grundig seleksjon av personell og tydelige krav er nøkkelen. Mange blir motivert av en utfordring. HV-016 trente veldig mye, og kostet tilsvarende mer enn vanlige HV-avdelinger, men resultatet ble norske HV-soldater som på flere områder var på høyde med yrkessoldatene i utenlandske spesialavdelinger, sier han og legger til:

– Det samme konseptet kan man følge når man bygger opp Sjøheimevernet og luftvernavdelinger i HV. Det blir dyrt sammenlignet med HV-avdelinger som trener lite, men veldig kosteffektivt når man ser hva man får tilbake av forsvarsevne.

Hovland mener at mange yrkesoffiserer ikke har sett det enorme potensialet som ligger i HV, men håper erfaringene fra Ukraina vil få dem til å tenke nytt.

– Mye av suksessen til de regulære styrkene i Ukraina, handler om samarbeid med det lokale heimevernet som både har avlastet dem, og foret dem med informasjon om hvor de russiske styrkene befinner seg, hvor man kan krysse elver og så videre, sier han og legger til:

– Heimevernet er et sted hvor forsvarsviljen får sitt praktiske uttrykk.

Dagsavisen kontaktet Forsvarsdepartementet sist uke og spurte om det er aktuelt å gjenopprette Sjøheimevernet. Departementet svarte ikke konkret på det, men viste til at både Forsvaret og Heimevernet skal styrkes.

– Regjeringen vil styrke og videreutvikle Heimevernet som en territoriell styrke med lokalkunnskap og nærvær over hele landet og vurderer fortløpende behovet for tiltak som tilrettelegger for tilstrekkelig tilgang på personell med lokal forankring i hele strukturen. Regjeringen vil se den videre styrkingen og utviklingen av Heimevernet i sammenheng med en helhetlig vurdering av HVs fremtidige utnyttelse og innretning i den neste langtidsplanen for forsvarssektoren, skrev Ann Kristin Bergit Salbuvik, pressevakt i Forsvarsdepartementet.

[ Vil ha omkamp om Sjøheimevernet  ]

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen