– Etter så mange år i fengsel sto jeg på bar bakke

På 1990-tallet var Shahid Rasool en av toppene i den kriminelle gjengen Young Guns, og var av politiet regnet som en av Norges farligste menn. Etter flere dommer, og hvor den siste ga 12 år bak murene, valgte han å ta et oppgjør med fortiden.

58 år gamle Shahid Rasool har til sammen har sittet 18 år i fengsel. I dag jobber han som erfaringskonsulent i KFUK-KFUM Forandringshusets avhopperprogram, hvor han hjelper gjengmedlemmer som ønsker å bryte med sitt kriminelle liv, å komme tilbake som lovlydige samfunnsborgere.

Han er også instruktør i thaiboksing og leder for Norges Thaiboksing Forbund.

Vanskelig

– Jeg var en såkalt leder, sier han om tiden i Young Guns og i A-gjengen.

Han vet bedre enn noen annen hvor vanskelig det er å bryte ut av gjengmiljøet, og inn på et lovlig livsløp.

– Jeg var i så måte heldig. Etter 12 år i fengsel tok jeg et oppgjør med meg selv, og valgte å bryte med det gamle miljøet. På grunn av den «standingen» jeg hadde, og at jeg ikke hadde noe som helst form for gjeld, så kom jeg meg greit ut, sier han til Dagsavisen.

Sammen med leder av KFUK-KFUMs avhopperprogram, Lasse Richardt, koordinator Mathias Hildonen og Høyre-politiker Hassan Nawaz sitter vi på et møterom i KFUMs lokale i Grubbegata, for å snakke om avhopperprogrammet.

Og om hvorfor ikke byrådet har bedt om samarbeid og råd, da de nylig satte i gang sitt eget avhopperprogram, «Exin» Oslo, som står for ut av kriminalitet og inn i samfunnet. Et program byrådet vil bruke fem millioner kroner på over to år.

Nå undrer avhopperprogrammet over at kommunen verken har vært i dialog med dem eller forsøkt å få til et samarbeid.

– Både kommunen og vi har et felles mål: Tryggere Oslo. Likevel foreligger det ingen ønsker eller intensjon fra kommunens side om samarbeid eller samhandling på tvers, sier Lasse Richardt.

Dagsavisen har forelagt Richardts uttalelser for byråd for arbeid, integrering og sosiale tjenester, Rina Mariann Hansen (Ap).

– Vi hadde et møte med Forandringshuset i august 2020, da de la fram sine planer, og de fortalte at de kom til å søke om nasjonale tilskuddsmidler. Vi har også på deres initiativ avtalt et nytt møt etter høstferien, sier Rina Mariann Hansen til Dagsavisen.

18 måneder

I 2020 startet KFUK/KFUM med å utvikle avhopperprogrammet.

– Dette gjør vi i tett samarbeid med offentlige aktører og vår partnerorganisasjon i Sverige, «Fryshuset», som har mer enn 20 års erfaring på feltet og som anses å være en ledende aktør i Europa, sier leder av nasjonalt avhoppervirksomhet og kriminalitetsforebygging Norge, Lasse Richardt, til Dagsavisen.

– Vi søkte om, og fikk to millioner kroner over forrige statsbudsjettet, sier han.

I dag har de to avhoppere fra gjeng og MC-miljøet, og 20 unge gutter på kriminalforebyggende tiltak.

– Vi ønsker ikke å si noe mer om hvem de er, hvor de kommer fra, eller hvilken alder de er i. Det er mye hemmelighold rundt dette, og konsekvensene for de som bryter ut kan være store, sier koordinator, Mathias Hildonen til Dagsavisen.

Hele programmet tar 18 måneder, hvorav de tre første går med til å kartlegge motivasjonen til de som ønsker å bryte med sitt kriminelle miljø.

– Nå det er gjort undertegner partene en gjensidig kontrakt. Det neste året jobber vi målrettet, på daglig basis. Her handler det om tankesett, tankemønster, arbeid, utdanning og familie, sier Mathias Hildonen.

Å bryte ut av en gjeng, kan medføre stor fare for den det gjelder og deres familier.

Derfor er det knyttet stort hemmelighold til programmet.

– Har de økonomisk eller sosial gjeld kan det å bryte ut være forbundet med livsfare. Vi sørger for et annet bosted, et annet geografisk områdeoppfølging av politi med beskyttelse, og også navneendring om det skal være aktuelt, sier Mathias Hildonen.

Etter ett års program og en gradvis nedtrapping over seks måneder, har det gått 18 måneder, er tanken at de skal greie å mestre livet på egen hånd.

– Vi har 24 måneder med ettervern etter de 18 månedene, men vi er ikke aktive i den perioden. Vi er der som en ressurs ved behov, sier Lasse Richardt.

I år fikk de to millioner kroner over statsbudsjettet. I budsjettet som legges fram 6. oktober håper de på mer.

– Vi har søkt om fem millioner, noe som gjør at vi kan drive med dette på permanent basis, sier Richardt.

Kjenner miljøet

At Shahid Rasool er ansatt som erfaringskonsulent er ingen tilfeldighet. Han var en del av et kriminelt miljø som herjet i Oslo på 80-tallet. Og vet fortsatt hva som rører seg i dag, og hvordan det er organisert.

– Gjengene er ikke strukturert på samme måte nå som tidligere. De er gjerne delt opp i bydelen, og holder seg stort sett innenfor sin egen bydel. De har sine egne territorier, og salg av «varer» (narkotika og andre omsettelige produkter) foregår i ens eget territorium, og ikke på tvers av bydeler. Fortsatt er det noen som kaller seg Young Guns og gjerne også B-gjengen, men det er ikke sånn det var, sier Rasool.

– Hvem er det som leder disse gruppene, eller gjengene?

– Det er ikke organisert slik det er i en MC-klubb, som har et klart hierarki. Ofte er det den som har best økonomi, eller som sitter med «varene», som fungerer som leder. De som har mest bestemmer, sier han.

Rasool kjenner ikke detaljene i de mange knivstikkingene som har vært i Oslo i sommer og høst. Men har sier at han ser en klar tendens til at gjengene blir større, og medlemmene yngre.

– Ofte er det slik at de står i gjeld til hverandre som fører til disse episodene, sier han.

– Det er også mer vanlig å bevæpne seg med kniv, skytevåpen eller machete, sier han.

– Hvem er det som er med i disse gjengene?

– Det er alle typer mennesker, fra alle nasjonaliteter. Gjengene er i alle bydelene, og de består av ungdom med innvandrerbakgrunn. Men også etnisk norske er med i disse gjengene og de har også egne gjenger, sier han.

Foreldre uteblir

Shahid Rasool har en stemme som blir hørt i det muslimske miljøet, og han jobber tett mot moskeene.

– Moskeene er, sammen med imamene, en viktig arena. Sammen med fritidsklubber og andre som jobber med barn og unge. Men ett problem går igjen hele tiden.

– Foreldrene er totalt fraværende. Jeg hadde blant annet et dialogmøte i Bydel Søndre Nordstrand, hvor det kom minimalt med folk. De som jeg virkelig skulle ønske skulle møte, kunne jeg telle på en hånd, sier han.

Han er også klar på at det er vanskelig å få anerkjennelse for problemene.

– Jeg får ofte høre at her i moskeen har vi bare flott ungdom, og at mitt barn driver ikke med noe slikt. Og er det noens barn som sitter i fengsel, legger de gjerne skylda på andre for at de sitter inn, sier Rasool oppgitt.

– Dette er et tabulagt område, og et tema mange ikke vil gå inne på, sier han.

Samhandling

Mens Rashid har fortalt sin historie, og de to andre har supplert om de mer faktabaserte tingene, har Hassan Nawaz, som er helse- og sosialpolitisk talsperson, Oslo Høyre, fulgt med i samtalen. Nå ønsker han som politiker å ta opp saken i bystyret.

– For det første vil jeg si at Oslo i all hovedsak er en trygg by, begynner han.

– Men de hendelsene vi av og til opplever viser at tryggheten ikke må tas for gitt. Politiet må gjøre jobben sin når det begås kriminelle handlinger, men det viktigste er å sørge for at unge ikke havner i dårlige miljøer. Her er arbeidet som Forandringshuset gjør utrolig viktig, sier han.

Han er forundret over at det ikke er noen samhandling mellom kommunen og Forandringshuset.

– Kommunen, Forandringshuset og andre aktører har de samme målene. Derfor er det rart at kommunen ikke legger opp til å samarbeide mer, sier Hassan, som vil følge opp saken i bystyret for å få mer klarhet i hvordan de forskjellige aktørene kan jobbe bedre sammen.

– Forebygging berører alle i Oslo. Derfor må vi sørge for at alle aktører, både de frivillige og offentlige, får de midlene de trenger for å gjøre denne viktige jobben, og samarbeider best mulig. Det er når alle lærer av hverandre og trekker i samme retning at vi virkelig kan lykkes, og det håper jeg byrådet vil bidra, sier han.

Byrådets satsing

Byrådets egen avhoppersatsing, Exin Oslo, er et byomfattende og nystartet prosjekt som retter seg mot personer som ønsker en vei ut av kriminalitet og kriminelle nettverk. Målgruppen er unge voksne mellom 18 og 30 år som er bosatt i Oslo. Og begår alvorlig, gjentatt kriminalitet eller er en del av kriminelle gjenger eller nettverk.

Tilbudet er fysisk og organisatorisk plassert i Velferdsetaten i avdeling forebygging og sentrumsarbeid, Salto-sekretariatet.

– Velferdsetaten har på oppdrag fra oss jobbet lenge og grundig med dette prosjektet, sier Rina Mariann Hansen.

Det er viktig for Oslo å ha sitt eget opplegg, som vi når har i Exin Oslo. De personene som er i målgruppen er like ulike som deg og meg, og vil trenge hjelp til ulike ting, som Nav, skole, arbeid, helse, bolig og relokalisering. eE ressursene har kommunen, sier Hansen. Som ikke avviser et samarbeid.

– Det at både Forandringshuset og vi, gjennom Exin Oslo har to ganske like opplegg, så er ikke det ekskluderende for hverandre. Vi får se hva som kommer ut av møtet vi skal ha i oktober. Om vi kan se for oss hva man kan samarbeide om, sier hun.

Byrådet skal, gjennom Exin Oslo bruke fem millioner kroner over to år på prosjektet.

– Foreløpig ser vi for oss inntil 10 deltakere over disse to årene, avslutter Hansen.

Exin

• Exin Oslo er et byomfattende og nystartet prosjekt som retter seg mot personer som ønsker en vei ut av kriminalitet og kriminelle nettverk. Målgruppen er unge voksne. Tilbudet er fysisk og organisatorisk plassert i Velferdsetaten i avdeling forebygging og sentrumsarbeid, Salto-sekretariatet.
• Salto er en samarbeidsmodell der Oslo kommune og Oslo politidistrikt er hovedaktører.
• Exin-innsatsen er individuell oppfølging av enkeltpersoner som ønsker å komme ut av kriminalitet/kriminelle nettverk. Innsatsen er tilrettelagt etter en fast struktur og støtter opp om deltakernes ønske om endring gjennom veiledning, utviklingssamtaler, sosial trening og aktiviteter, samt personlig og praktisk støtte.

Avhopperprogrammet

• Forandringshuset har gjennom sitt arbeid kontakt med en rekke unge mennesker som har begynt på en kriminell løpebane. Flere av disse er tilknyttet ulike gjengmiljøer. Det å kunne tilby støtte og gi verktøy til de av disse ungdommene som er motivert for å skape en positiv endring i sitt liv, er utgangspunktet for at Forandringshuset har tatt initiativ til etablering av avhoppervirksomhet i Norge.
• Den primære målgruppen for avhopperprogrammet er personer som selv ønsker å forlate destruktive maktstrukturer og miljøer. Personen er vanligvis mellom 18 og 45 år, men det er ingen eksakt aldersgrense her.
• Den sekundære målgruppen er pårørende. Å hjelpe de pårørende til å forstå mekanismene i miljøet klienten kommer fra. Det innebærer å avlaste dem og snakke om hva som for eksempel kan fungere bedre eller verre i tilnærmingen. Den sekundære målgruppen inkluderer også fagpersoner og støttespillere rundt personen som trenger råd og veiledning.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Tom Vestreng

Tom Vestreng er journalist i nyhetsavdelingen i Dagsavisen. Han skriver mye om sosial ulikhet. Tips han gjerne om en sterk historie.