Bekymret for elevene: – Skolene må snakke mindre om barnas prestasjoner

– Jeg er veldig bekymret på vegne av de unge og barna våre nå. Det er veldig alvorlig at det er blitt mer skolevegring, flere som sliter med motivasjonen og mer psykisk stress, sier Sunniva Holmås Eidsvoll (SV), skolebyråd i Oslo.

Skolebyråden viser blant annet til de nye tallene fra den nasjonale Ungdata-rapporten som ble publisert på mandag. Rapporten er et resultat av spørreundersøkelser som gjennomføres på ungdomsskoler og videregående skoler over hele landet.

Selv om det overordnede bildet viser at de aller fleste har det bra og trives, går det fram av rapporten at stadig flere mistrives på skolen.

15 prosent gir direkte uttrykk for at de er misfornøyde med skolen de går på. Andelen som kjeder seg på skolen har økt med ti prosentpoeng siden 2015, og det er også flere som forteller om fysiske plager enn tidligere.

I år er det også laget en egen rapport som heter Ungdata junior, der drøyt 102.000 barn fra ti til tolv år har deltatt. Selv om de aller fleste av disse elevene også trives på skolen, svarer sju av ti at de kjeder seg i timene, og så mange som en av fire svarer at de ofte gruer seg til å gå på skolen.

– Etter to år med pandemi må vi ta dette på alvor. Vi trenger nå en massiv satsing på motivasjon og mindre karakter- og prestasjonspress. Skolene må snakke mindre om barnas prestasjoner og mer om hva som skal til for at barn har lyst til å lære, sier Eidsvoll.

I Oslo er det allerede bestemt at motivasjon skal være et selvstendig mål i skolen. Det ble vedtatt i 2020, men siden det har vært to spesielle år på grunn av pandemien, har det ifølge Eidsvoll vært vanskelig å måle effekten av vedtaket.

Hun er likevel overbevist om at det er viktigere enn noen gang at det jobbes systematisk med å gjøre tiltak som bedrer elevenes motivasjon, og hun mener det også bør skje på landsbasis.

– Jeg mener at regjeringen burde sørge for at motivasjon blir satt opp som et eget mål for alle skoler i Norge. Vi vet at barna er topp motivert når de starter i 1. klasse. Så synker elevenes motivasjon gjennom grunnskolen og når et bunnpunkt i 10. klasse.

[ Hva skal du gjøre når barnet ditt ikke vil på skolen? ]

Vil endre skolen

Eidsvoll mener det er flere tiltak som må iverksettes for å øke trivselen blant elevene. Byråden vil ha en mindre teoretisk og mer praktisk rettet skole, alternativer til lekser, samt at det satses mer på sosiale aktiviteter og lek de første årene. Hun vil også endre eksamenssystemet radikalt.

– Vi ønsker å få ned karakterpresset. Flere skoler i Oslo prøver nå ut alternativer til karakterer. Vi vil at eksamen skal bli mindre stressende, og vi vil vurdere en mappeeksamen, som betyr at elevene blir vurdert etter innleveringer over tid.

Eidsvoll mener det nå er viktig at skolene ikke forsøker å tette kunnskapshull raskt, som følge av årene med pandemi.

– Det viktigste er kanskje at Utdanningsetaten, som nå tar imot elevene etter korona, ikke har et hovedfokus på at elevene skal pugge alt de har gått glipp av fortest mulig, men vektlegger at det skal skapes et trygt og godt skolemiljø som gir elevene lyst til å lære og være på skolene.

[ Flere elever opplever skolen som utrygg: – Vi er bekymret for det vi ser ]

Flere klagesaker

Det er ikke bare Ungdata-rapporten som viser at mange elever i skolen ikke har det bra. Dagsavisen skrev nylig at statsforvalteren i Oslo og Viken i første halvår av 2022 har mottatt langt flere klagesaker fra elever som opplever skolemiljøet som utrygt sammenlignet med foregående år.

Statsforvalterne andre steder i landet melder også om en kraftig økning i klagesaker. De aller fleste som melder ifra, får medhold. Det betyr at skolen ikke har gjort det den skal gjøre i henhold til loven.

– Vi er bekymret for det vi ser i en del av sakene. Det er stadig flere av elevene som ikke er på skolen, og det er svært alvorlig siden de ikke får oppfylt retten til utdanning, uttalte Kjersti Botnan Larsen, seksjonssjef for barnehage- og skolemiljø hos statsforvalteren i Oslo og Viken, til Dagsavisen.

Hun fortalte at de ser en økende tendens til mye skolefravær på grunn av skolemiljøet og at de regner med å få inn mellom 500 og 600 saker totalt i år.

Det som går igjen i mange av klagesakene er at skolen ikke har satt inn tiltak som er gode nok til å løse problemet til eleven, ikke har undersøkt saken grundig nok eller at skolen ikke har laget en aktivitetsplan.

På spørsmål om det bekymrer skolebyråden i Oslo at så mange skoler ikke følger loven når det gjelder å sikre at elevene har et trygt og godt skolemiljø, svarer hun:

– Ja, det er bekymringsfullt. Vi ser en økning i hele landet, og det er noe jeg og alle andre skolepolitikere i andre fylker og regjeringen må ta på alvor. Skolene som har hatt disse sakene, kommer til å følge det opp, og det vil vi også gjøre fra min avdeling.

Skolebyråden sier at de nå skal lære av klagesakene som har kommet fra Oslo.

– Det er bra at flere melder sakene sine til statsforvalterne. At vi får en ekstern vurdering, gjør at vi kan forbedre oss. Vi har nå tatt kontakt med Statsforvalteren for å få en oversikt over alle sakene som gjelder Oslo, sier hun og legger til:

– Å skape et godt og trygt skolemiljø, er en del av oppdraget til alle skoler, og så må vi ha gode systemer og rutiner som gjør at sakene blir skikkelig fulgt opp. Vi skal bruke sakene der eleven har fått medhold i klagen til å finne ut av hvordan vi kan jobbe bedre.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen