De høye strømprisene som har preget Europa det siste året når nye rekorder ukentlig. Denne uka var det sommerrekord for strømprisen i Oslo og Bergen, ifølge NTB.
Regjeringen styrker strømstøtteordningen til 90 prosent over 70 øre kilowatten fra 1. september, og tidligere sentralbanksjef Øystein Olsen sa denne uka at vi bare kan glemme å få billigere strømpriser i fremtiden.
Enova anslår at i snitt 55 prosent av strømforbruket i en bolig går til å varme den opp, ifølge NRK. Det kan variere fra 30–40 prosent i en godt isolert bolig, til 70–80 prosent til en stor og dårlig isolert bolig.
Liten støtte
Ett av tiltakene som kan gjøres for å holde på varmen er å etterisolere boligen – men det koster. Oslo kommune er blant flere kommuner som har støtteordninger for etterisolering, men satsene dekker ikke mye.
Hvis du skal etterisolere gulv, tak eller vegger får du mellom 30–125 kr kvadratmeteren. Se oversikten lenger ned i saken.
– Det høres ganske lite ut, egentlig. Hvis du skal etterisolere en vegg koster det i overkant av 2000 kroner per kvadratmeter veggflate. Så en slik støtteordning utgjør kun cirka fem prosent av kostnadene, sier Andreas Jebsen.
Han er daglig leder i Byggstart.no. De bistår boligeiere, sameier og borettslag med å finne entreprenør og fagfolk til deres prosjekter.
[ Bekymret for strømkvoter: – Vil slå uheldig ut ]
– Tror du denne støtteordningen vil kunne motivere folk til å etterisolere boligene sine?
– Nei, det høres litt for lavt ut. Enova har støtteordninger som monner mer, men der er det strenge krav til hvilke prosjekter som kan få støtte. Det må være omfattende prosjekter, og det er mange prosjekter for etterisolering som ikke vil kvalifisere, sier Jebsen.
Han mener etterisolering av gamle hus, og særlig ytterveggene er mest populært.
– Gamle hus er jo ofte ikke isolert i det hele tatt. Det man gjør da er å ta av ytterkledningen, og så lekter man ut for å legge inn isolasjon – cirka 10–15 centimeter og så en ny kledning. Det er nok det vanligste prosjektet vi ser.
Kledningen til huset er ytterveggen – altså panelene som ligger på utsiden av huset.
[ Kan sende strømregninga til kommuner og rikinger – slik vil partiene sikre makspris ]
En halv million
Ifølge deres prisdatabaser som er basert på tilbud på fagfolk koster det i overgang av 2000 kr per kvadratmeter veggflate.
– Hvis vi ser for oss et hus med 100 kvadratmeter grunnflate og to etasjer, så koster det fort opp under en halv million. Det er bare for ytterveggisolering. Det er veldig virkningsfullt å bytte vinduer samtidig – det er ofte trekkfulle vinduer i gamle hus. Da koster det enda mer, sier han.
– På tross av at kommunale støtteordninger er lave, og Enova er vanskelig å få innvilget – er det mange som etterisolerer boligen for tiden?
– Det er veldig mange. Det har vært en kjempestor økning, og det henger sammen med de høye strømprisene. Da blir et økonomisk tiltak, og man kan regne det hjem i mye større grad. Hvis man har et gammelt hus, har man kanskje behov for å bytte kledning av huset uansett. Har du derimot et splitter nytt hus er det ikke sikkert at regnestykket blir like godt økonomisk, sier Jebsen.
Byråd for miljø- og samferdsel, Sirin Stav (MDG) sier at støttesatsene skal være effektive og bidra til at folk velger å gjøre smarte energitiltak.
– Jeg kan på generelt grunnlag si at Klimaetaten vurderer støttesatsene fortløpende og gjør ulike avveininger og justeringer ved behov, sier hun.
[ Fryser i Oslos kommunale bolig: – Jeg har teipa rundt vinduene ]
Solcelleboom
Solcellepanel er i vinden som aldri før, og nylig foreslo Skattedirektoratet at borettslag skal slipp å betale nettleie, merverdiavgift og elavgift på egenprodusert strøm produsert i solceller. Partiet SV vil ha økt støtte til solcellepanel, og det bygges stadig store solcelleprosjekter rundt om i landet. I Stor-Elvdal kommune i Innlandet bygger de en solpark som vil kunne dekke strømforbruket til over 300 boliger, ifølge en pressemelding fra Solcellespesialisten.
Matleveringstjenesten Odas nye gigantlager har hele taket og den sørvendte langsiden dekket av 3900 solceller, som ifølge Oda skal dekke om lag 30 prosent av byggets energibehov.
I Oslo har kommunen dette året merket stor interesse for støtteordningen for solcellepanel. I perioden januar – juli ga de 2.760.900 millioner kroner i tilsagn til solceller i 2021, mot 6.895.649 millioner kroner i 2022.
– Det siste året har de økte strømprisene og den pågående energikrisa fått mye oppmerksomhet. Det gjør at stadig flere ønsker å ta grep for å senke eget forbruk og kostnader. Samtidig jobber kommunen kontinuerlig med å gjøre tilskuddsordningene mer kjent og tilgjengelig for borettslag og bedrifter i Oslo. Begge deler har nok bidratt til at vi nå ser at stadig flere søker om å få støtte til solceller og isolasjon, sier Audun Garberg, fagsjef i Klimaetaten.
[ Andre storbyer sparer: Dette kan skje i Oslo ]
Nå øker byrådet satsene for støtten til solcellepanel i Oslo.
– Byrådet vil hjelpe Oslofolk med å legge solceller på taket for å lage sin egen strøm og kutte i høye strømregninger. Derfor øker vi nå støtten til å installere solenergi i borettslag, sameier og yrkesbygg. Vi øker også støtten til å isolere i borettslag og sameier for å spare energi, sier Sirin Stav.
Hun er veldig glad for at stadig flere av Oslos innbyggere har lyst på solceller. Kommunen har også et solkart som viser hvilke boliger som er egnet for solcellepanel.
– Det er 150 prosent flere som har søkt om solcellestøtte i år sammenlignet med samme periode i fjor. Solenergi er en strålende måte å lage miljøvennlig strøm på – helt uten naturinngrep. Når strømmen er dyr er det bra for lommeboka å lage strøm selv. Vi vet at mange nå står i en krevende situasjon med de økte strømprisene, og det er energikrise i Europa. Oslo har høye miljøambisjoner og vil gi et bidrag til å løse problemene samtidig som vi fremmer det grønne skiftet til fornybar og effektiv energibruk, sier hun.
Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen
---
Dette er endringene i støtteordningen:
- Minstekrav til U-verdi for isolasjon, vinduer og dører er satt til å være nøyaktig tilsvarende TEK17-standard (tidligere var de strengere enn TEK17 krav).
- Tidligere kunne et borettslag eller sameie få tilskudd til inntil 20 prosent av kostnadene til isolasjonstiltak. Denne øvre grensen er fjernet. Maksimal støtte til et borettslag vil fortsatt være 1,8 millioner kroner.
- For solceller i borettslag eller sameier har støttesatsen på 2000 kr/kWp installert blitt fjernet. Tilskuddet er nå på 30 % av kostnadene til anlegget, uavhengig av størrelsen på anlegget.
- For solceller i yrkesbygg har støttesatsen blitt økt til 2 500 kr/kWp installert, med øvre tak på 30 % av kostnader.
- Maks tilskudd er økt til 1 800 000,- fra 1 000 000,- for begge ordninger.
Kilde: Klimaetaten i Oslo.
---
