Innenriks

Bekymret for strømkvoter: – Vil slå uheldig ut

Strømprisene kan bli enda dyrere, og i ytterste konsekvens vurderer myndighetene «kvoterasjonering» for hver enkelt familie. Det bekymrer Huseiernes landsforbund.

De høye strømprisene og liten tilgang på vannkraft førte nesten til hastemøte i Stortinget mandag. Regjeringen har hittil økt strømstøtten til husholdningene til 90 prosent av alle kostnader over 70 øre fra 1. september, og det jobbes nå med en støtteordning for næringslivet.

Regjeringen varsler at det blir innført eksportbegrensninger dersom nivået i vannmagasinene kommer under normalen for årstiden.

Vil forhindre kraftkrise

Samtidig har myndighetene måtte legge en plan for hvordan Norge skal unngå, og håndtere en kraftkrise. Ifølge Aftenposten vurderer Statnett sannsynligheten for strømrasjonering i vinter til å være under 20 prosent. Statnett har hovedansvar for Kraftforsyningen i Norge.

Hvis ikke forebyggende tiltak fungerer, er «kvoterasjonering» ett av virkemidlene som vurderes. Det kommer fram i et utkast til ny veileder for rasjonering fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), ifølge avisen.

Det innebærer at hver enkelt familie blir tildelt en strømkvote av sitt lokale nettselskap. Hvis de bruker mer strøm en kvota tillater, må de betale en ekstra høy pris for strømmen.

Oppvarming på topp

Enova anslår at i snitt 55 prosent av strømforbruket i en bolig går til å varme den opp, ifølge NRK. Det kan variere fra 30–40 prosent i en godt isolert bolig, til 70–80 prosent til en stor og dårlig isolert bolig. På andreplass kommer varmtvann. Rundt 15 prosent av strømforbruket i norske husstander går til oppvarming av vann. På tredjeplass i Norge kommer lading av elbiler.

Men enkelte boliger har allerede installert alternative varmekilder, som ikke krever på langt nær like mye elektrisk oppvarming.

– Huseierne er selvsagt bekymret for at vi kan komme i en situasjon der vi i noen deler av landet må innføre såkalt kvoterasjonering. Dette kan slå svært skjevt ut i mange tilfeller hvis systemet ikke er gjennomtenkt, sier Linda Ørstavik Öberg.

BEKYMRING: Energipolitisk rådgiver i Huseierne, Linda Ørstavik Öberg, sier mange huseiere har kontaktet dem med spørsmål om den nye nettleiemodellen. Foto: Huseierne

Hun er Energipolitisk rådgiver i Huseiernes Landsforbund.

– Mange husholdninger har ikke noe alternativ til elektrisk fyring og bruker mye strøm selv når de sparer der det går. De store husstandene som har både en og to elbiler i bruk vil også kunne merke dette på kroppen. Med andre ord så kan man bli straffet for å «sløse» med strømmen, selv om man i realiteten er bevisst og ikke gjør det, sier hun.

Ber om kriterier

Ørstavik Öberg er bekymret for hvordan de mange familiene som har et naturlig høyere strømforbruk må endre forbruksmønsteret sitt med et slikt system.

– Det er åpenbart at like kvoter for alle uavhengig av boligtype, boligstørrelse, byggeår, familiesituasjon og oppvarmingsløsning, vil slå uheldig ut. De som bor energieffektive leiligheter med alternative energikilder å spille på og lavt strømforbruk, vil kunne leve som før.

Hun mener det er nødvendig at nettselskapene som skal tildele hver enkelt sluttkunde en kvote på antall kWt som kan brukes innenfor et gitt tidsrom, må ha noen kriterier å gå etter når disse kvotene skal fordeles.

– Gjerne basert på husholdningens snittforbruk siste år eller lignende. På den måten kan man legge til grunn et normalforbruk for hver husholdning, og prise forbruk utover dette med ekstra høy pris. Det er åpenbart at det må opprettes noen fordelingskriterier her så vi ikke kommer i en situasjon hvor noen husstander fryser, mens andre kan sløse som de vil, sier hun.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen