Nyheter

Flyktningbosetting: Vil vurdere permanente endringer

Inkluderingsminister Marte Mjøs Persen (Ap) sier hun vil benytte anledningen til å se kritisk på lovverket.

Etter at krigen brøt ut i Ukraina har det kommet langt flere flyktninger til Norge enn de 5.500 myndighetene i utgangspunktet hadde planlagt for. Utlendingsdirektoratet (UDI) begynte å registrere ankomstene til Norge 25. februar, og siden den gang har det kommet 16.639 søknader.

Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (Imdi) har bedt alle landets kommuner om å bosette 35.000 flyktninger i 2022, og UDI har underveis kommet med flere anslag for hvor mange som kommer til å komme. De varierer fra 20.000 til 120.000. Planleggingsscenarioet, altså det UDI legger opp arbeidet sitt etter, ligger i midtsjiktet på 40.000 til 50.000 flyktninger.

Få av dem er hittil bosatt, og i utgangen av april presenterte regjeringen forsalg til en rekke midlertidige lovendringer for å få fortgang i prosessen. Nå sier Arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen (Ap), at hun vil vurdere om det er behov for permanente endringer for alle flyktninger.

– Jeg synes det er riktig å bruke denne anledningen til å se litt kritisk på om det er noen varige endringer vi skal gjøre. Det gir oss anledningen til å stille spørsmålet – hvorfor skal vi gjøre dette og hvilke hensyn er det vi skal tjene?

Statsråden understreker likevel at noen av kravene i dagens lovverk er til det beste for de flyktningene som skal bosettes. Noen av endringene mener hun det er best at forblir midlertidig.

– De lovendringene skal rett og slett bare ivareta et hensyn om at man skal bosette mange flyktninger raskt på en gang. Å bli bosatt raskt tror jeg er viktig for alle flyktninger som kommer til Norge, uavhengig av om de kommer fra Ukraina eller andre land, nettopp fordi det gir en mye mer normalitet enn det å være på mottak i lang tid.

Få bosatt

Av de 16.639 flyktningene som er kommet fra Ukraina, er 2.520 hittil bosatt ifølge Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (Imdi). I tillegg har Imdi inngått avtale med en kommune om å bosette 4.340 flyktninger fra Ukraina, men disse er av ulike grunner ikke bosatt ennå. Den siste kategorien er de Imdi ikke har fått tilbakemelding fra kommunene på om de kan ta imot. Det er foreløpig 944. Tallene endrer seg fra dag til dag.

Flere kommuner har fortløpende meldt om at de står klare til å ta imot flyktningene, men at tildelingene uteblir. Samtidig har Imdi gitt kommunene en påminnelse om å registrere bosetting av flyktninger som er bosatt privat. Integreringsbyråd i Oslo, Rina Mariann Hansen (Ap) har flere ganger kritisert det hun mener er en treig prosess.

– Vi skjønner ikke hvorfor flyktningene ikke kommer, sa hun til Dagsavisen i slutten av april.

Norsk organisasjon for asylsøkere (Noas) kritiserer stadig tidsbruken, og bekrefter til Dagsavisen onsdag at de fortsatt mener det går altfor treigt. Temaet har jevnlig vært gjenstand for kritikk fra opposisjonen på Stortinget.

Statsråd Marte Mjøs Persen sa bare for noen uker siden at den langsomme bosettingen naturlig nok har ført til frustrasjon og utålmodighet, og at det er en utålmodighet hun deler.

Hun gjentok senest til NRK før helgen at hun var utålmodig.

– Den langsomheten vi ser nå, er det egentlig bare eksempler på hvordan systemet skal fungere?

– Norske kommuner har allerede bosatt totalt 4000 flyktninger. Til sammenligning bosettes 5000 flyktninger i et normalt år, så bosettingen går mye raskere enn det normalt sett gjør.

Mjøs Persen mener også det er viktig at noen av kommunene bruker litt tid på å svare på om de kan bosette de konkrete flyktningene de blir forespurt.

– Det er viktig at kommunene reelt sett vurderer at de har kapasitet med tanke på skole, barnehageplass, helsetilbud, bolig og så videre til de konkrete familiene som blir søkt ut.

Mjøs Persen peker på at en del av flyktningene fra Ukraina også ordner seg bolig på egen hånd ved hjelp av nettverk, uten hjelp fra myndighetene. Da regjeringen presenterte de midlertidige lovforslagene understreket de også at det hittil i år er bosatt langt flere flyktninger i år, enn det pleier å bosettes i løpet av et helt år.

– Selv om tempoet er normalt er det mange inkludert deg selv som har sagt at de er utålmodige, er det da en for byråkratisk prosess?

– Det er alltid legitimt å stille spørsmål ved om det er slik. Samtidig må vi huske på hvem vi gjør dette for. Det er for at de som har flyktet fra krig, terror og grusomheter i Ukraina raskt kan komme seg i gang med livene sine her i Norge.

Hun peker på at mange av kommunene svarer veldig raskt på forespørslene om bosetting.

Oppfordrer

– Jeg mener jeg at vi kan løse mye med god dialog. Så er det noen som bruker litt lengre tid og jeg ønsker ikke å karakterisere det på noe vis. Det er fordi jeg tenker at det kan være fornuftig av noen kommuner og bruke tid til å vurdere om de har et godt nok tilbud til den konkrete familien de har fått en anmodning om.

Samtidig kommer hun med en oppfordring.

– Jeg vil oppfordre alle deler av bosettingen til å jobbe så raskt de kan, til å være med på å bidra til at vi kan lykkes med rask bosetting. Nettopp fordi vi skal gjøre det for de som har fryktet fra krigens terror.

– Du sa før helgen at du var utålmodig. Synes du bosettingsprosessen fungerer godt?

– Vi har hatt et system i Norge som har tjent integreringen veldig godt. Både med styrt bosetting og med spredt bosetting. Vi har et integreringsprogram i Norge som fungerer godt med tanke på å kvalifisere flyktninger som kommer til Norge til videre utdanning og arbeid, og som har gitt mange mennesker i landet muligheter. Det er også ganske fleksibelt fordi man kan ha et hurtigspor inn i arbeid, og det kan være fleksibelt med tanke på å bosette raskt.

Vurderer løpende

– Organisasjonen Noas mener bosettingen fortsatt tar for lang tid, og de forstår ikke hvorfor den forenklede kartleggingen fortsatt tar så lang tid. Betyr det at kommunene og Imdi trenger flere folk og ressurser for å få det til?

– Det har tatt litt tid, og vi har vært klar over at det har vært en flaskehals fordi før krigens utbrudd så var det ett eneste sted man kunne registrere seg i Norge, og det var Råde. Nå kan de registrere seg flere steder og kapasiteten er økt. Vi har forenklet kartleggingen til UDI fra 24 til 3 spørsmål, så nå går det raskt unna, og kommunene bosetter fortløpende de flyktningene som Imdi søker ut til dem.

– Vil du ha en evaluering av hvordan denne prosessen har gått?

– Vi følger denne prosessen løpende, med tett kontakt med kommunene, KS, Imdi og UDI. Vi tenker at det viktigste vi gjør er å prøve å rette opp i der det eventuelt oppstår en propp, som for eksempel da vi så at det gikk treigt med registrering og kartlegging. Så ble det løst, så det viktigste for meg er at vi løser utfordringer fortløpende, og ikke venter til etterpå. Det er klart at nå går det mye raskere enn det for eksempel gjorde i 2015 og 2016 da det kom mange flyktninger fra Syria.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

---

Midlertidige lovendringer:

  • Regjeringen foreslo 29. april 2022 en rekke midlertidige lovendringer i en proposisjon for å raskere og enklere bosette flyktningene fra Ukraina. Alle endringene som foreslås i proposisjonen, er midlertidige, og oppheves senest 1. juli 2023. Lovforslagene er ikke behandlet i Stortinget ennå.
  • Sammenlagt med flyktninger fra andre land er det totalt bosatt 4.001 flyktninger hittil i år. Imdi har totalt sett inngått avtale med en kommune for 5.729 flyktninger om å bosette, og venter på svar på tilbakemelding for 1. 162 flyktninger totalt.

Kilde: Regjeringen.no og Imdi.

---

Mer fra Dagsavisen