Frykter ukrainere blir på mottak for lenge: – Det verste er om de blir sittende og glo i veggen

– At deres første møte med Norge er et mottak fullt av råte, mugg og skadedyr er ikke noe vi kan akseptere, sier generalsekretær i Noas (Norsk organisasjon for asylsøkere), Pål Nesse til Dagsavisen.

Noas er i dag til stede ved flyktningmottaket i Råde hvor de bidrar med informasjon. De reiser også rundt til de forskjellige mottakene, samt at de har en egen nettside, som ofte og jevnlig blir oppdatert.

– Et hovedpoeng er at fordelingen til Kommune-Norge går for sakte. Det som er viktig er at veien fra mottak til bosetting blir så kort som mulig. Ikke alle har det samme presset på boliger som det Oslo har, sier han videre.

På sine nettsider skriver IMDi (Integrerings- og mangfolds direktoratet) at per 19. april er det bosatt 72 flyktninger fra Ukraina, mens det er 382 flyktninger fra Ukraina som er tildelt en kommune, men ennå ikke bosatt.

– Mange av de som er bosatt har nok hatt et nettverk i Norge fra før, og fått hjelp av venner og bekjente. Vi har sett at dugnadsviljen for å hjelpe er stor, sier Nesse.

[ Julias liv gikk fra idyll til flukt: – For første gang på en måned sover jeg godt om nettene ]

Bleier og bind

Norske flyktningmottak har i stor grad vært utstyrt for å ta imot unge menn. Og ikke kvinner og barn, som vi nå ser kommer fra Ukraina.

– De trenger andre basis ting enn yngre menn, som bleier og bind. Slik ting er viktig å få på plass raskt, sier Pål Nesse.

UDI begynte å oppgi oversikt over ukrainske asylsøkere til Norge den 25. februar. Siden da har det kommet 13.472 søknader. Mandag ble registrert 172 nye asylsøkere fra Ukraina til Norge. Totalt er det registrert 1.884 nye asylsøkere den siste uken.

Da det ble klart at det ville komme flere tusen flyktninger til Oslo, ble det raskt opprette mottak flere steder i byen, som på Rommen, Furuset og Økern.

Men standarden har ikke vært god alle steder, og mottakssenteret på Furuset ble før påske stengt på grunn av råte og fukt.

– Det er ikke slik det skal være, og det er ikke en akseptabel standard, sier Nesse.

– Poenget er ikke er hvordan det er på dag en, men på dag to og tre. Vi ser også at flyktningene selv bidrar og sørger for at ting kommer i orden. Men vi ser også at de ansvarlige ikke er raske nok med å fikse ting, sier han.

Poenget er ikke er hvordan det er på dag en, men på dag to og tre. Vi ser også at flyktningene selv bidrar og sørger for at ting kommer i orden. Men vi ser også at de ansvarlige ikke er raske nok med å fikse ting.

—  Pål Nesse, generalsekretær NOAS

De første flyktningene som kom til Norge ble plassert på hoteller rundt omkring. Med en helt annen standard en på brakkemottak.

– De opplevde samme standarden som du og jeg når vi tar inn på hotell i Norge, med gode frokostbufféer, lunsj og middager, ser Nesse.

Før påske skrev Dagsavisen Fremtiden om forholdene på Hvalsmoen mottak ved Hønefoss, hvor det har vært en rekke problemer, blant annet manglende varmtvann til oppvask, muggsopp og for få ansatte til å betjene mottaket. Et par dager etter at 200 flyktninger ankom mottaket, hevder flere av dem å bli tilbudt å jobbe på kjøkkenet mot lønn når de får arbeidstillatelse. Dagsavisen Fremtiden har sett meldinger mellom flyktningene som bekrefter dette, samt en melding som lyder «Kjøkkensjefen ber jenter om å komme til kantina så fort som mulig for å lage mat».

Bekymret byråd

Det er UDI som har ansvaret for mottakene, men i Oslo kommune har byråd for arbeid, integrering og sosiale tjenester, Rina Mariann Hansen (Ap), varslet sin bekymring for tilstanden på mottakene i Oslo.

– Vi har vært veldig bekymra for forholdene på enkelte mottak. Det handla om både lokalisering av mottakene og om de fysiske fasilitetene ved planlagte mottak. UDI og staten har ansvar for mottakene, men vi har tatt opp det vi er bekymra for med UDI. Vi har vært klare på at UDI bør stille strengere kvalitetskrav til mottakene, spesielt når det kommer så mange barn, skriver hun i en e-post til Dagsavisen.

Hansen understreker at Oslo kommune ikke har ansvaret for mottakene

– Men vi skal ha folk boende her i byen vår, og vi skal blant annet bidra med helsetjenester på mottakene. Da får vi innsikt i hvordan mottakene planlegges og jeg ser det som vårt ansvar å si fra til UDI når vi er bekymra. Vi har fått beskjed om at UDI vil følge opp tettere nå etter at et mottaket blei stengt rett før påske.

[ Her skal ukrainske flyktninger bo i brakker: – Det er skammelig ]

Skal ut i kommunene

Poenget med mottakene er at flyktningene fra Ukraina skal bosettes raskt.

– Det viktigste er at de raskt oppretter en normalitet i hverdagen. For barna vil det si barnehage, skole og fritidsaktiviteter, og for de voksne at de kommer inn i lokalmiljøet og kan begynne å lære seg norsk, sier Pål Nesse, generalsekretær i Noas.

– Det verste er om de blir sittende og glo i veggen, sier han.

For Oslos del er de klare til å bosette, forteller byråd Rina Mariann Hansen.

– Jeg håper staten gjør det de kan for at flyktningene får kortest mulig tid i mottak, vi som kommune er klare til å bosette flyktningene, så de ikke trenger å være i mottak mer enn strengt nødvendig.

Forskjell på flyktninger

Sist Norge tok imot en stor mengde flyktninger var i 2015. Da var de fleste unge menn som kom fra Syria til Norge.

– Er det stor forskjell på dagens ukrainske flyktninger og de som kom fra Syria?

– De som kommer fra Ukraina er i en slags sjokktilstand når de kommer hit. Den ene dagen har de levd et godt middelklasseliv, og den neste er de flyktninger i et fremmed land. Alt skjedde raskt og dramatisk, og de fleste har etterlatt kjærester og ektemenn i hjemlandet. For mange blir det en brutal overgang å komme fra et middelklassehjem, og til et flyktningmottak med lavere standard enn det de er vant med hjemmefra, sier Nesse.

– De som kom fra for eksempelvis Syria hadde en langt mer strabasiøs reise over lengre tid, og gjerne gjennom flere land. Syriske flyktninger hadde reist under kummerlige forhold lenge, og hadde nok ikke samme forventning til bosted med det samme de kom til Norge, sier han. Men uten at det er grunn til for dårlig standard, legger han til.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen