Nyheter

Oslo utålmodige: – Vi skjønner ikke hvorfor flyktningene ikke kommer

Ap-byråd Rina Mariann Hansen mener bosettingen av flyktningene går uholdbart sakte. Nå ber hun myndighetene ta tak.

Byråd for arbeid, integrering og helse i Oslo, Rina Mariann Hansen (Ap), sier hun ikke har varslet sine partikolleger i regjeringen om rusreform-enigheten med Høyre i Oslo. Foto: Heiko Junge / NTB

– Vi har boliger og skoleplasser klare, og vi skjønner ikke hvorfor flyktningene ikke kommer for å bli bosatt hos oss, sier Rina Mariann Hansen (Ap), byråd for arbeid, integrering og sosiale tjenester i Oslo.

Hittil har Oslo kommune bare fått tildelt 14 av 2000 ukrainske flyktninger for bosetting. Nå ber de myndighetene ta tak.

– Vi har forsøkt å spørre ulike steder, og har hatt et møte med statsforvalteren i dag. Det peker i retning av at UDI må gjøre en kartlegging før flyktningene kan bosettes. Så vidt jeg vet er dette en enkel kartlegging for å avklare om de har store helsemessige utfordringer, nettverk i Norge, og om de har kjæledyr med seg. Jeg kan ikke annet enn å spørre hvordan det skal være til hinder for at man blir bosatt – spesielt når vi ser hvordan forholdene er på enkelte av mottakene. UDI ble nødt til å stenge ett av dem før påske, etter at vi og flere oppfordret til det, sier Hansen.

Det var Heros akuttmottak på Furuset i Oslo som ble stengt av Utlendingsdirektoratet (UDI) etter at det ble meldt om flere avvik.

Få bosatt i hele landet

– Det beste for flyktningene er å bli bosatt i en kommune. De må få stabilitet, bolig, delta i introduksjonsprogram og ungene deres må få starte i skole. Vi er utrolig utålmodige og veldig spørrende til hva det er som egentlig skjer nå, sier Rina Mariann Hansen.

Det er hittil registrert 13.736 asylsøknader fra ukrainere siden UDI begynte å oppgi oversikt over ukrainske asylsøkere til Norge den 25. februar. Men bare 131 ukrainske flyktninger er hittil bosatt, mens 560 har fått tildelt kommune.

Flesteparten av de norske kommunene står nå med tilbud klart til flyktninger.

– Hovedproblemet for kommunene nå er at det er gjort klart kapasitet, både boliger og tjenester, som per nå står ubenyttet, sier Helge Eide i kommuneorganisasjonen KS.

Eide mener den største flaskehalsen inntil nå har vært politiets registrering og deretter kartlegging i mottak. Det er blant annet opplysninger om flyktningenes helsesituasjon som er nødvendig å få kartlagt før flyktningene kan bosettes.

– Vi regner med at de 560 som har fått tildelt kommune, men ennå ikke er bosatt, vil bli bosatt i løpet av svært kort tid, sier han.

Byråd Rina Mariann Hansen (Ap) mener det bør vurderes å snu om på rekkefølgen.

– Hvis det er kartleggingen som mangler, så kunne man kanskje vurdert å bosette dem først, og så få avklart kartlegging i etterkant. Man skulle tro at det kunne være mulig, sier hun.

Uholdbart

– Er denne lange ventetiden holdbar?

– Nei, det er ikke holdbart. Disse flyktningene har kollektiv beskyttelse. Vi har avklart at de skal få bli i Norge. Jeg skjønner at det er ting man må finne ut, og at det er mange hensyn som må tas, men vi står ovenfor et stort antall flyktninger der veldig mange av dem er barn som trenger stabilitet i hverdagen. Da bør man anstrenge seg for å dem bosatt raskere, sier Hansen.

Hun sier hun er skuffet og frustrert over den lange ventetiden.

– Har du kontaktet statsråden om denne saken?

– Jeg og statssekretæren har ringt i kryss i hele dag. Men først og fremst så tenker jeg at dette burde vært løst på direktoratsnivå mellom UDI og Imdi. De burde se behovet for å være raske og fleksible.

Denne uka kom UDI med tre nye scenarioer for hvor mange ukrainske flyktninger som kan komme til Norge. De tror det minst vi bli 22.000 i løpet av året. I det aller høyeste scenarioet kan det komme mellom 90.000-120.000.

Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (Imdi) har anmodet kommunene om å bosette 35.000 flyktninger. Fristen for å vedta anmodningen var 31. mars, men flere kommuner har fått utsettelse. Hittil har kommunene tilsammen vedtatt å bosette 30.650 flyktninger. Det er hittil 46 kommuner som har vedtatt å ta imot flere enn det ble bedt om, samtidig som 12 kommuner hittil har vedtatt å bosette færre. De resterende 233 har vedtatt å bosette like mange som de ble bedt om.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen