I 2019 var det totalt 29.908 brudd på arbeidsmiljøloven i Oslo kommunes helse- og omsorgssektor. I 2020 hadde dette økt til 32.628, mens det i 2021 var hele 43.640.
– Dette er høye tall. Og når vi ser på bruddene i min sektor, så er det ingen tvil om at de følger pandemiutviklingen tett. Så er det naturlig at andre deler av helsesektoren også har merket pandemien i form av økt antall brudd, for eksempel ved sykehusene, sier helsebyråd Robert Steen (Ap).
– I to år har veldig mange jobbet veldig mye for hele Oslo. Frykt for selv å bli syk, arbeid i smitteverndrakt, og begrensninger i tilbudet til brukerne de jobbet for – presset har vært stort. Ansatte har strukket seg svært langt i lang tid, og jeg tror vi vil bruke tid på å komme oss igjen, sier han.
[ Når vaksineskepsis går over til Putin-støtte (+) ]
Høyt smittetrykk
I fjor var det arbeidsmiljølovbrudd i 1,4 prosent av de cirka 3,3 millioner vaktene i HEI-sektor (Helse, eldre og innbyggertjenester), en økning på 0,3 prosent fra 2019 til 2021. Pandemien traff Norge i mars 2020. De to første månedene i 2020 var vanlige, mens vi i hele 2021 sto midt i pandemien.
Dagsavisen skrev i høst om at det i Helseetaten ble rapportert om store mengder ulovlig overtid og at ansatte ved teststasjonene verken hadde tid til å gå på do eller spise i perioder.
[ - Vi fikk ikke tid til å spise lunsj eller gå på do ]
– Bryter vi ned tallene, så ser vi at de høyeste tallene har vært i perioder da smittetrykket var som høyest. Ser vi på tallene så økte AML-bruddene etter jul i 2020, på senvinteren, før det roet ned i fjor sommer. Så var det en oppblomstring før jul i fjor, da Norge igjen ble stengt ned. Så vi ser et tydelig mønster, sier Steen.
I to år har veldig mange jobbet veldig mye for hele Oslo. Frykt for selv å bli syk, arbeid i smitteverndrakt, og begrensninger i tilbudet til brukerne de jobbet for – presset har vært stort.
— Robert Steen (Ap), byråd
– Men jeg fryktet at AML-bruddene ville være enda høyere enn de ble, mer enn at jeg ble skremt over at det ble så høyt, sier Steen.
- Går vi inn på tallene for de to etatene, helse og sykehjem, så viser de at Helseetaten i 2019 hadde 1.660 brudd, 5.065 i 2020 og 6.357 AML-brudd i 2021.
- Ser man på tallene for Sykehjemsetaten viser de 4.508 AML-brudd i 2019, 5.065 i 2020, og hele 11.504 i 2021. Over en dobling for Sykehjemsetaten på bare ett år.
Kostnad
– Det er ingen tvil om at pandemien har hatt en kostnad. Vi har jobbet bevisst med å få ned AML-bruddene over lang tid, og hadde gode tall på slutten av 2019 og starten av 2020. Så kom pandemien, sier Steen.
– Det nytter ikke å planlegge for en pandemi. Det vi så er at vi nå også fikk brudd i andre ledd enn de som sto i frontlinjen. Vi så AML-brudd hos mellomledere, i innkjøpsavdelingen og HR, sier Steen.
– Er AML-bruddene bevisste?
– Her handler mye om tilfeldigheter. Vi vet nå hvordan verden har vært i de siste to årene, og trykket på tjenestene har vært høy. Det er umulig å planlegge seg ut av det vi har vært igjennom. Det har ikke vært lett når de som skal håndtere de syke også har blitt syke, sier Steen.
– Hva slags brudd handler dette om?
– Det går mye på hviletid mellom vakter, lange arbeidsdager og antall helger man har jobbet. Når 40 prosent av de oppsatte på en sykehjemsvakt plutselig er syke, så hva gjør man da? Da ringer man rundt og hører om noen kan jobbe ekstra, eller spør de som skal gå av vakt om de kan jobbe lengre, sier Steen.
– Brudd på arbeidsmiljøloven er alltid alvorlig. Jobben skal ikke gå utover helsa til de som jobber for Oslo kommune. Arbeidsmiljøloven skal også ivareta tryggheten til brukerne. Oslo kommune skal være en trygg og god arbeidsplass hvor alle får sine rettigheter ivaretatt, sier byråden.
Egne undersøkelser
I en undersøkelse Norsk Sykepleierforbund har gjort i Oslo i 2021, kommer det fram at en av fem sykepleiervakter innen hjemmetjenesten og sykehjem er uten sykepleiere.
Og at resultatene i Oslo er like alarmerende i 2021 som i 2019.
– Langt lavere sykepleierbemanning enn planlagt truer pasientsikkerheten, sier fylkesleder i Norsk Sykepleierforbund Oslo, Bård Eirik Ruud til Dagsavisen.
Hvert år kartlegger NSF avviket mellom planlagt turnus og faktisk bemanning i kommunenes helse- og omsorgstjeneste. Det er fjerde året at dette gjøres i Oslo.
Kartleggingen er et av virkemidlene for å vise hvordan bemanningssituasjonen faktisk er i de ulike tjenestene. Den dokumenterer at den formelle kompetansen på vakt er lavere enn planlagt og ansett nødvendig. Det påvirker kvaliteten på tjenestene som tilbys.
Langt lavere sykepleierbemanning enn planlagt truer pasientsikkerheten.
— Bård Eirik Ruud, Norsk Sykepleierforbund Oslo
– Når det gjelder på bruddene på arbeidsmiljøloven i helsetjenestene i Oslo kommune så mener vi at det er godt belegg for at det ikke bare handler om pandemi. Våre undersøkelser av planlagt og faktisk bemanning dokumenterer at det har vært stor grad av innleie både i 2018 og 2019, sier han.
Kartleggingen i Oslo i 2021 viste at det i gjennomsnitt var hele 18 prosent av de planlagte sykepleiervaktene som ikke ble bemannet av sykepleiere. De forble ubemannet eller bemannet av personell med annen eller ingen formell kompetanse. Undersøkelsene avdekker det samme for helsefagarbeidere.
– Resultatene er enda dårlige enn i 2019, (17 prosent). De tidligere års svake resultater videreføres, sier Bård Eirik Ruud.
I helgene er mangelen noe lavere. På lørdag og søndag er det 10 prosent av de planlagte sykepleiervaktene som ikke er bemannet med sykepleiere.
Avviket blant helsefagarbeidere er fortsatt over 10 prosent.
– Disse vaktene blir oftere erstattet av personer uten formell kompetanse. Vi ser at det er et svært høyt antall vakter (avvik på 121,2 prosent), som blir dekket av assistenter uten helsefaglig bakgrunn, sier han.
Fylkeslederen mener at noe må gjøres med grunnbemanningen.
– Vi trenger ikke bemanne for krise, vi må bemanne for å ivareta normal drift. Det må bemannes slik at man kan planlegge for normal ferieavvikling, normalt gjennomsnittlig sykefravær og nødvendig kurs og fagutvikling. Hittil har det vært mye fokus på å telle hvor mange hoder man har råd til å ha av folk på jobb. At man tar utgangspunkt i pasientenes behov har vært gjort i altfor liten grad, sier han.
– Steen forteller at mye av bruddene går på hviletid mellom vakter og lange arbeidsdager. Det gjør at bruddene er ekstra alvorlig innenfor helse, da de fleste jobber turnus og har allerede kortere hviletid og lengre vakter og mulighet for flere arbeidstimer per uke i sin turnus, avslutter Ruud.
Mangler ansatte
Robert Steen er klar på at byrådet ser det som svært viktig at den systematiske oppfølgingen av AML-brudd står sentralt i deres arbeid.
– Hvordan jobber dere for å få ned AML-bruddene, nå som pandemien nærmest er over?
– Det handler om synliggjøring, kommunikasjon, avtaler og oppmerksomhet. Dette vil være uavhengig av pandemien, men samtidig gir pandemien oss ekstra store utfordringer som må følges opp. Jeg ønsker åpenhet om dette og løpende publisering av AML-brudd. Det er en grunn til at vi har Arbeidsmiljøloven, og det er for å beskytte arbeidskraften., sier byråd Robert Steen.
– Mange av bruddene skyldes mangel på personell, og at andre har måttet jobbe mer enn de skal. Er grunnbemanningen i sykehjemmene bra nok?
– Det vil alltid være en vurdering for å se om den er det. Men det er ikke riktig å dimensjonere for en krise, som de to siste årene har vært. Det er heller ikke økonomisk bærekraftig, og det er ikke nok folk i disse yrkene til å dekke en slik beredskap, sier han.
– Hvordan skal dere få flere til å velge helse og omsorgsyrker?
– Vi mangler ansatte, vi blir eldre og det fødes færre barn. Så isolert sett må omsorgsyrkene gjøre mer attraktive. Oslo er i så måte i en heldigere situasjon enn mange andre steder i landet. Mange ønsker å bosette seg i Oslo, og bidra her. Så her er det en oppgave for arbeidsministeren, sier Robert Steen.
Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen
