Krigen i Ukraina preger oss alle, men på forskjellige måter.
– Hvordan kan det ha seg at så mange vaksineskeptikere og koronafornektere nå er blitt «russlandseksperter» på Putins side?
– Covid har skapt et momentum for alle ekstremistiske historiefortellere, sier psykolog Cathrine Moestue.
[ Helt naturlig å være redd for krig ]
Moestue har selv erfaring fra å bli radikalisert i ung alder, og deltar i dag i blant annet Radicalization Awareness Network (RAN) som ble opprettet av EU-kommisjonen. Hun synes ikke det er så overraskende at antivaksere støtter Putin, spesielt fordi mainstream-mediene ikke gjør det. Det handler om å være kontrær.
– Konspirasjonsteorier er basert på en idé om at dagens elite: At regjeringen, myndigheter, selve makten i samfunnet ikke beskytter oss, men er mot oss. At de forsøker å ta fra oss friheten ved å villede oss og lure oss. Denne troen har ledet folk inn i en ny anti-autoritetstankegang, en målgruppe som har vokst seg stor og tiltrekker seg et helt spekter av ekstremister fra både høyre, venstre, vaksinefornektere og alle andre som bruker det samme anti-establishmentsnarrativet når de skal forstå og forklare hva som skjer i verden, sier Moestue.
– Men dette er kontrær tenkning på grensen til paranoia?
– Vel, dette er et globalt fenomen og en del av den psykologiske krigen vi lever i nå.
Dette er et globalt fenomen og en del av den psykologiske krigen vi lever i nå
— Cathrine Moestue
Sprer frykt
Mange går rundt og er redde for en ny verdenskrig og nylig skrev Dagsavisen om hva vi kan gjøre for at ikke frykten skal ta overhånd. Parallelt med frykten blomstrer konspirasjonsteoriene om hva som faktisk skjer i Russland og Ukraina. Sosiale medier flommer over av ekte og falske nyheter, og i noen tilfeller kan det være vanskelig å skille hva som er sant.
[ Livet snudd på hodet over natten på grunn av en gal mann ]
– Når vi er redde så ser vi utenfor oss selv etter svar, og vi drar hverandre med. Hvis vi da logger oss på nyhetene og et nettverk med konspirasjonsteoretikere, og andre som er redde, får vi mer frykt, sier psykolog Cathrine Moestue. Hun opp oppmuntrer alle til å drive kildekritikk og minne oss selv om at alt du ser på YouTube og diverse nettfora ikke nødvendigvis er dokumentert og riktig.
– Kildekritikk er kanskje den viktigste jobben seriøse journalister driver med, og med så mange informasjonskilder som vi har i dag, må vi alle bli flinkere til det. Ikke minst bør vi minne oss selv på hvem er det som tjener på at vi alle er mot hverandre, at vi mister familiemedlemmer eller nære venner fordi det ikke lenger går an å snakke sammen, altså ekstreme grupper.
De som kjennetegner ekstremistene er ifølge Moestue at de er flinke til å fyre oppunder frykt med splitt og hersk-metoder.
– Vi gjenkjenner metodene fra Qanon-bevegelsen. Dette er strategi og ikke tilfeldig. For når vi er usikre søker vi gjerne utenfor oss selv etter svar, og har du funnet en kilde til trygghet som faktisk sprer falsk informasjon, en villedende stemme, så kan det ende galt.
Godt argument
Typiske for mange konspirasjonsteoretikere er det gjentakende budskapet om at vi skal våkne opp og ikke skal tro blindt på autoriteter.
– Akkurat det argumentet er det vanskelig å være helt uenig i selv om man er uenig i saken det gjelder?
– Ja, det er viktig å tenke kritisk, men sagt på den måten så høres det ut som sekterisk avledningsmanøver, der man kun er kritisk til utgruppen. Jeg har selv erfaring fra å ha vært med i en sekt og trodde hele tiden at jeg gjorde det som var godt og riktig. Og jeg gjorde det med gode argumenter med et snev av sannhet, men all kritikk mot sektlederen var forbudt.
– Så hva skal man si til en som mener vi er forledet til å tenke feil om for eksempel Russlands invasjon av Ukraina? Eller en som er overbevist om at nå blir det atomkrig?
– Jeg ville åpnet med å spørre: Hvor har du det fra? Er det en ekte ekspert med god kunnskap om krigen i Ukraina og om sikkerhet i Norge? Stille nyanserende spørsmål om informasjonskildene. En del falske nyhetskilder bruker autoritetsstempler som ikke er ekte, de referer til vitenskapelige artikler som aldri har vært publisert og så videre. Så om vi graver litt kan vi ofte se hvem kildene egentlig er, og det er der virkelighetskampen står, sier Cathrine Moestue.
[ Følg krigen direkte fra Dagsavisens nyhetsstudio ]
Lyttende og nysgjerrig
Få ting er mer irriterende enn en belærende person. Men Cathrine Moestue advarer mot å bli irritert, eller be folk som tenker alternativt og kontrært om å skjerpe seg. Hun mener det er avgjørende at vi klarer å regulere egne følelser og ikke snu oss vekk fra ubehaget.
– Vi må evne å leve oss inn i andres følelser og tåle å lytte til påstander som vi ikke er helt enige i. Gjennom å være nysgjerrig og stille spørsmål kan vi hjelpe med å nyansere. Ber vi folk om å ta seg sammen blir vi en del av den konspiratoriske frykten.
Vi må evne å leve oss inn i andres følelser og tåle å lytte til påstander som vi ikke er helt enige i.
— Cathrine Moestue, psykolog
Når det gjelder folks angst for krig og atomvåpen synes hun ikke den er så vanskelig å forstå, fordi pandemien kan ha gjort oss ekstra sårbare for uro og usikkerhet.
– Vi kan tenke oss at frykten bor i den mer primitive del av hjernen, i en slags fight, flight or freeze modus. Det er helt naturlig. Det er jo grusomt det som skjer i Ukraina og frykten er sterkere nå enn den ville vært for tre år siden, ettersom vi nettopp har vært igjennom en global krise med utrolig mye uforutsigbarhet og usikkerhet. At frykten kommer nå skyldes nok delvis at vi ikke har den motstandskraften som vi kanskje hadde før pandemien. Vi er blitt mer sårbare.
– Mange har også ubehandlede traumer og god grunn til å ha mistillit. Og så leser man om krigens herjinger og finner at det stemmer det med det indre landskapet. Da kan det bli sterke følelser og frykt som elsker å klore seg fast i fremtiden og føre til negativ spådomskunst, sier Cathrine Moestue.
Hun oppmuntrer oss til å møte hverandre med interesse og nysgjerrighet, gjerne også en god klem.
– Ja, nå når vi er litt redde og bekymret alle sammen så trenger vi medmenneskelighet, trygghet, nærhet, ekstra forståelse og ja, en ekstra klem. Det er eneste måten å roe ned frykt på er å regulere oss selv og stå sammen. Når vi deler smerten vår blir den mindre.