Nyheter

Melder om store mengder ulovlig overtid på teststasjonene: – Vi fikk ikke tid til å spise lunsj eller gå på do

Ifølge Fagforbundets interne kartlegging jobber de ansatte på teststasjonene store mengder ulovlig overtid. Torsdag orienterte Helseetaten om mulige brudd på arbeidsmiljøloven.

Da testarbeider og tillitsvalgte i Fagforbundet på Bryn Drop-in teststasjon i Oslo, Sainab, kom tilbake til jobb etter sommerferien, ble hun svært overrasket. Køene var lange og Sainab anslår at de som regel var fire eller fem ansatte som skulle teste mellom 1000-1500 innbyggere daglig.

– Vi fikk ikke tid til å ta pauser for å spise lunsj eller gå på do. Mange av dem som jobbet på teststasjonene før ferien hadde sluttet fordi de hadde fått beskjed om at de ikke fikk kontrakten sin. De var usikre på om de kunne betale regningene sine, når de ikke visste om det ble mer jobb på teststasjonene. Derfor sluttet mange og fikk seg jobb andre steder, sier hun.

Hun er tillitsvalgt for de ansatte på alle de fire kommunale teststasjonene. Nå har de tid til å ta pauser, men det er fordi de fleste nå jobber doble skift – ofte opp mot 70 timers uker fra mandag til søndag.

– Vi jobber nå enten planlagt overtid, så kveldsvakta kan få ta spisepause og gå på do, eller doble skift, så vi er nok folk til at ansatte kan ta pauser, sier Sainab.

Stor overtidskartlegging

Flere ganger har Fagforbundet kontaktet Helseetaten og bedt om kartlegging og tiltak for å redusere ulovlig bruk av overtid og merarbeid, ifølge Helseetatens hovedtillitsvalgt fra Fagforbundet, Stig Berntsen. Da de ikke fikk svar kartla de bruken av overtid blant sine medlemmer selv. Det dreier seg om 2000 timer overtid bare i august måned, og ca. 1650 timer merarbeid, ifølge Berntsen.

– Overtidsbruken er helt vanvittig. Dette er sprengjobbing som gjør folk syke. Ikke er det lov, og ikke er det sunt, sier Berntsen, og legger til:

– Vi har kartlagt for mange doble skift, for mange dager i strekk, og planlagt overtid ut september. Overtid er noe arbeidsgiver kan pålegge i prekære situasjoner fordi det ikke ville vært mulig å planlegge. Dette er planlagt overtid, noe det er lovforbud mot, og det ville vært billigere å ha mange ansatte på jobb i rolige perioder framfor å betale dobbelt.

Mengden merarbeid, som vil si når ansatte jobber utover stillingsprosenten sin, men ikke utover lovens grenser for overtid, bekymrer Berntsen fordi de ikke har de samme rettighetene hvis de blir syke, og fordi det skaper økonomisk usikkerhet for den ansatte.

Ifølge Berntsen kan så mye overarbeid føre til at folk gjør feil på teststasjonene. Han forteller også at flere er blitt sykemeldt av arbeidsforholdene, men at de ikke tør å oppgi arbeidssted som årsak til sykemeldingen.

Uventet smitteøkning

Direktør i Helseetaten, Hilde Terese Hamre, svarer i en e-post at det var vanskelig å planlegge for testkapasitet etter sommeren, fordi de ikke fikk signaler fra nasjonale myndigheter om å øke TISK-arbeidet, samtidig som skolestart og deltavarianten førte til en «en smitteøkning på omlag tre ganger mer enn det som lå til grunn for myndighetenes verstefallsscenario».

– Selv om vi hadde lagt opp til en nesten doblet kapasitet ut september enn det som lå i nasjonale føringer om testkapasitet, var dette ikke nok med tanke på det aktuelle behovet, skriver hun.

På spørsmål om hvorfor midlertidige ansatte ikke fikk forlenget kontraktene sine tidligere, svarer Hamre at de 22. juni besluttet å forlenge kontraktene til de med helsefaglig utdannelse ut året. Ifølge Fagforbundet har ikke alle fått tilbud om forlengelse ennå, noe Helseetaten svarer at alle skal ha fått. De bekrefter også at de har leid inn konsulentbyrået Deloitte til å følge opp samtaler og kontrakter med de ansatte, fordi lederene opplevde et ekstremt trykk.

– De kommunale testsentrene står for 80 prosent av testingen i Oslo, og vi prioriterer opprettholdelse av kommunale testsentre ved en eventuell nedskalering utover høsten, skriver hun, og legger til:

– De private aktørene har vært viktig både med hensyn til å dekke områder geografisk og i det å ha en ekstra beredskap.

Fagforbundet er kritiske til at Helseetaten har varslet nedleggelse av teststasjonene på Bryn og Aker, samtidig som de vil gå fra to til ett skift i helgene.

– Denne endringen av åpningstider vil ikke ha noen innvirkning på hvor mange som totalt kan testes i helgene, men det vil med denne løsningen være flere ansatte tilstede i det tidsrommet hvor innbyggerne i størst grad velger å testes seg, noe som forebygger ventetid og kødannelse. Reduksjon i helg fra to til ett skift på testsenteret vil gi mindre behov for overtid og mindre belastning på de ansatte, svarer Hamre.

Krøll med hurtigtester

Sainab ved Bryn teststasjon har sett at flere som er ansatt i helgestillinger på 21,13 prosent blir bedt om å jobbe i hverdagene ukentlig.

– Det viser jo at det er et behov for dem. Jeg synes hovedtillitsvalgte i Fagforbundet har vært veldig flinke til å spørre dem som blir bedt om å jobbe mer, om de vil jobbe 100 %. Flere har nå fått heltidsstillinger, takket være Fagforbundet, sier hun.

Da hurtigtestene ble tatt i bruk ble det mye uventet overtid.

– Det førte til at mange måtte sitte til elleve og halv tolv, fordi det ble så mye ekstra tid som gikk med til å vente 15. minutter mellom hver test. Nå har vi sluttet å utføre hurtigtester en halvtime før vi stenger.

I tillegg er ikke datasystemet tilpasset mange pålogget samtidig, og systemet er derfor veldig treigt, ifølge Sainab.

– Folk blir sure fordi de må vente lenge på at datasystemet vårt jobber. Det gjør situasjonen ekstra stressende, sier hun.

Det har til tider vært tungt å jobbe i førstelinja under pandemien, forteller Jama. Hun har vært mye bekymra for å bli smitta, og har truffet få venner og bekjente. Familien i utlandet har hun ikke besøkt siden pandemien brøt ut. Nå håper hun at Helseetaten ansetter flere testarbeidere, så de slipper å jobbe så mye overtid som de har gjort fram til nå.

– Min kontrakt går ut i slutten av denne måneden, og da skal jeg tilbake til min vanlige jobb i hjemmesykepleien. Jeg har vært veldig sliten i flere måneder nå, så selv om det har vært meningsfylt å kunne bidra, må jeg innrømme at jeg gleder meg.

Kaller inn etatsdirektøren

Helse- og sosialutvalget i bystyret kalte inn etatsdirektøren i Helseetaten, og helsebyråd Robert Steen (Ap) til torsdagens møte, der lange køer og mulige brudd på arbeidsmiljøloven var tema. Initiativet var et samarbeid mellom Rødt og leder av helse- og sosialutvalget, Aina Stenersen (Frp).

– Dette er helt uakseptabelt, sier Stenersen.

– Du blir helt forskrekka når du ser all den bruken av overtid og merarbeid. Det er ulovlig, og det er kommunalt ansatte. Vi har et byråd som sier mye i byrådserklæringen om at det skal være orden på arbeidslivet og heltidskultur. Her ser vi det motsatte. Arbeidsgiver har nå plikt til å gå inn i denne situasjonen og rydde opp, sier Rismyhr.

– Vil arbeidsgiver iverksette tiltak for å sørge for å få arbeidsforholdene i tråd med loven?

– Det har gjennom hele pandemien vært jobbet med tiltak for å minimere brudd på arbeidstidsbestemmelsene, og det jobbes stadig med dette. Raskt innsettende smittetopper, nye virusvarianter, og uforutsette endringer i TISK-strategi har utfordret planleggingen gjentatte ganger. Vi har oppdatert planer for TISK+V (vaksine) i kommunen løpende etter behov og scenariefremskrivinger fra FHI, og krav fra Hdir og HOD, skriver direktør i Helseetaten Hilde Terese Hamre.

Ifølge Hamre har de allerede iverksatt en rekke tiltak, som endrede rutiner for Arbeidsmiljølovbrudd-rapportering internt, lederopplæring i arbeidstidsbestemmelser og Oslo kommunes tariffavtale, og faste møter med tillitsvalgte og vernetjenesten.

Mer fra Dagsavisen