Bekymret for skolestarterbarna: – Har mistet det som var et minimum av forberedelser

– Vi vet at en god skolestart har veldig stor betydning for de minste elevenes videre trygghet, trivsel og motivasjon på skolen. Ikke bare påvirker det barnas læring, faktisk har det også innvirkning på om elevene fullfører skolegangen sin. Dette er solid dokumentert gjennom forskning, sist i en dansk studie fra 2019, sier Hilde Dehnæs Hogsnes, førsteamanuensis i pedagogikk ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN).

[ Ber elevene sette sure- og smilefjes på seg selv ]

I sum vil over 180.000 fem-seksåringer i Norge ha hatt sin første skoledag i en tid der trafikklys-modell, smittevern, kohorter, karantene og underbemanning har satt rammene for hvordan barna er rustet til å møte den nye skolehverdagen. Bli kjent-besøk på skolen og førskolegrupper på tvers av avdelingene i barnehagen, er noe av det som mange steder har gått tapt.

– Arbeidet med å skape gode overganger fra barnehage til skole var en stor utfordring allerede før pandemien startet. Nå vet vi at mange fem-seksåringer har mistet det som før var et minimum av forberedelser til skolestart. Mye av det planlagte arbeidet er satt på vent. Bekymringen vår knytter seg til hvordan dette vil påvirke starten på skoleløpet til barna, sier Dehnæs Hogsnes, som leder forskergruppen for «Barns overgang fra barnehage til skole og begynneropplæringen».

Dessverre påvirkes også arbeidet med skolestarterne av mangel på vikarer.

—  Maren Dyrhaug, styrer i Margarinfabrikken barnehage i Oslo

Tettere kobling

Hun forteller at både nasjonal og internasjonal forskning viser at det særlig er tre forhold som avgjør om barnehagebarna får en så vellykket skolestart som mulig:

• Fysisk kontinuitet: Det vil si at barna får bli kjent med det nye miljøet på skolen og SFO før første skoledag. Å vite hvor toaletter og garderobeplasser er, er viktig for fem-seksåringene. Å få se klasserom, gymsal og andre av skolens og SFOs lokaler og uteområder forbereder barna på hva som venter dem. Får barna være med på lek eller en morsom felles aktivitet på den nye skolen, oppstår glede og forventning.
• Sosial kontinuitet: Det å etablere relasjoner på tvers av barnehage og skole i forkant av skolestart er av stor betydning. Barna er mest opptatt av å ha venner og kan være engstelig for ikke å få det når de starter på skolen. Støtte fra eldre elever er svært verdifullt og fadderordningen har et stort potensial. Aller best er det om dette båndet knyttes mens barna går i barnehagen; for eksempel ved at faddere kommer på besøk til barnehagen og leser eller leker med barna. Vennskap oppstår ikke alltid av seg selv – heller ikke med fadderne. Derfor er det viktig at skole- og barnehagebarna kan erfare og gjøre noe sammen før skolestart.
• Kontinuitet i innhold og arbeidsmåter: Å få jobbe videre med temaer og arbeidsmåter de kjenner fra barnehagen når de begynner på skolen, er svært viktig for de minste skolebarna. Utvikling av egen kompetanse i et nytt fellesskap gir mestringsglede. For å få til dette er det avgjørende med et tett samarbeid mellom barnehagelærere, førsteklasselærere og SFO-ansatte i forkant av skolestart.

– Vi vet at både skoler og barnehager gjør så godt de kan, men realiteten er at mye av det skoleforberedende arbeidet er lagt på is under pandemien, sier Hilde Dehnæs Hogsnes ved USN.

[ Når skal ansatte i barnehagene bli hørt? ]

– Har vært vanskelig

Maren Dyrhaug er styrer i Margarinfabrikken barnehage i Oslo. Hun bekrefter at arbeidet med skoleforberedende aktiviteter under pandemien har vært, og fortsatt er, krevende:

– Vanligvis samler vi skolestarterne fra hele huset i egne førskoleklubber cirka en gang i uka. Både for at de skal bli kjent med andre barn som skal begynne på samme skole som dem selv, og for at de skal få holde på med egne aktiviteter. Selv om mulighetene for hva vi kan få til har endret seg gjennom pandemien, har denne måten å jobbe på vært vanskelig, sier Maren Dyrhaug til Dagsavisen.

Med nesten 500 barn avgir Margarinfabrikken barnehage barn til mange Oslo-skoler. Vanligvis inviterer mange av skolene både til innendørs skolebesøk og piknik for de kommende førsteklassingene. Flere skoler har også hatt foreldretreff.

- Vi ser at det er et stort sprik i hvordan barnehagene har greid å opprettholde aktiviteter.

—  Elisabeth Bjørnestad, professor og forsker ved OsloMet

Dyrhaug bekrefter at mesteparten av disse planene har gått i vasken. Da har det vært viktig å finne alternative løsninger:

– Basene har funnet forskjellige løsninger. Noen har for eksempel gått på tur med førskolegruppa og sett på de ulike skolene barna skal gå på. I barnehagen har noen også laget «førskolebord» der de største sitter sammen. Også har vi øvd på at de største barna skal bli mer selvstendige og selvhjulpne.

– Noe går tapt

– Hva med det pedagogiske opplegget for førskolebarna?

– Dessverre påvirkes også arbeidet med skolestarterne av mangel på vikarer. Når du er to på jobb istedenfor tre, er det ikke alltid mulig at én går ifra for å jobbe med skolegruppa. Selv om kohortene er oppløst, så får vi det egentlig fortsatt ikke til, forteller Maren Dyrhaug, som likevel understreker at bildet er langt fra helsvart:

– Vi tror vi har greid å gi dem et ganske greit tilbud. Mye av det vi pleier å gjøre får vi fortsatt til, for eksempel å ta med skolebarna på svømming. Men det er ingen tvil om at vi gjerne skulle vært mye tettere på skolene. Det er klart at noe går tapt når vi ikke får samarbeidet like tett som ellers, sier Dyrhaug.

Hun forteller også om foreldre som har tatt kontakt med barnehagen etter at barna har begynt på skolen:

– Vi har fått tilbakemelding på at noen foreldre har opplevd de to siste skolestartene som ekstra tøffe. Men barn er tilpasningsdyktige, selv om det ikke er optimalt, fremholder styrer maren Dyrhaug, som selv er spent på hvordan vårens forberedelser vil gå:

– Det gjenstår å se, men slik det ser ut nå vil arbeidet med skolestarterne fortsatt foregå i hver kohort så lenge vi er på gult nivå, sier styrer Maren Dyrhaug til Dagsavisen.

[ De skiftet karriere midtveis i livet (+) ]

Vil ha hospitering

Professor Elisabeth Bjørnestad ved OsloMet storbyuniversitet leder arbeidet med evaluering av 6-årsreformen på vegne av Utdanningsdirektoratet. En viktig del av dette arbeidet er nettopp å se på overgangen fra barnehage til skole, og ikke minst lekens plass i undervisningen.

Hun mener pandemien har slått sterkt inn i arbeidet med skolestarterne. I likhet med USN-forsker Hilde Dehnæs Hogsnes er hun bekymret for hvordan dette påvirker barnas skolestart:

– Vi ser at det er et stort sprik i hvordan barnehagene har greid å opprettholde aktiviteter knyttet til overgangen barnehage/skole. Overgangsprosedyrer og samarbeid er blitt skadelidende.

– Det som bekymrer meg mest er hva dette gjør med barnas trygghet når de går over til skolen. Barna skal jo kjenne på en sosial trygghet; at det ikke er noe skummelt og ukjent de skal inni.

– Så du vil vekk fra første skoledag som noe skummelt barna gruer seg til?

– Ja, det vil jeg ha bort. Skolen skal kjennes som en trygg og kjent base for barna, understreker Elisabeth Bjørnestad.

Helst vil hun at skolestarterne skal ha besøkt skolen sin og SFO både to og tre ganger før skolestart – gjerne med foreldre.

– I tillegg er jeg opptatt av et tett samarbeid mellom barnehagelærere og førsteklasselærere. Ideelt sett bør det være en hospitering der førsteklasselærerne besøker barnehagen og omvendt. Barna bør introduseres for fadderne sine så tidlig som mulig. I sum er alle disse tingene viktig for både læring, motivasjon og trygghet, understreker Elisabeth Bjørnestad ved OsloMet.

Jo tryggere et barn er desto mer motivert og nysgjerrig blir det, ifølge forskeren:

– Det skal være gøy og spennende å begynne på skolen, fastslår forsker Elisabeth Bjørnestad.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen