Ikke så nøye med oss

Nå har pandemien vart i snart to år. Ikke en eneste gang har vi som jobber i barnehage blitt prioritert. Barnehagene stengte i noen få uker i mars 2020, og det ble full jubel når barnehagene endelig åpna igjen.

For da var vi plutselig viktige?

Vi som jobber i barnehagene sto der midt i smitten, uten noe form for beskyttelse. Det var rødt nivå, en voksne på seks barn, på en liten uteflekk. Det var vasking, spriting hele tida, men vi kunne ikke holde avstand til barna. De skulle selvsagt få nærhet, trøst og kos. Alle andre i samfunnet skulle holde 1-2 meter fra andre, men det var ikke så farlig med oss.

Vi sto i det hver eneste dag, men ble omtrent aldri nevnt.

Så kom vaksinene. Ikke engang da ble vi prioritert.

[ – Jeg har ikke tro på at vi må slite oss ut slik bestemødrene våre gjorde ]

Vi skulle fortsette å stå midt i smitten. Beskjeden var: Barn blir som regel ikke syke, og ikke alvorlig. Nei, de ble kanskje ikke alvorlig syke, men hva med oss ansatte? Mange ansatte har underliggende sykdommer, besteforeldre vi ikke kunne møte fordi vi sto midt i smitten. Men å prioritere oss i vaksinekøen? Nei, det kunne dere ikke.

Jeg jobber i en barnehage i Oslo, i bydelen som stort sett har vært på smittetoppen i hele pandemien. Jeg har en medfødt hjertefeil og pacemaker, og jeg aner ikke hvordan jeg reagerer om jeg får korona. Jeg fikk ikke vaksine i prioritert gruppe som jeg skulle ha, ikke før jeg gikk ut i avisa om det fordi jeg leste at stortinget skulle bli prioritert, selv de som var i permisjon og på hjemmekontor.

Hvor er logikken?

De som er i permisjon, kan velge om de vil gå ut. Det kunne ikke jeg, fordi jeg måtte på jobb i barnehagen, uten pleksiglass foran barna, uten 1-2 meter, uten munnbind. Og jeg gjorde det HVER eneste dag, fordi jeg er glad i jobben min, og vil være der for barna så de får en så normal hverdag.

Men nå er tålmodigheten slutt.

[ Therese (46) har et spesielt talent. – Mitt eneste mål er å holde ut (+) ]

Nå er skolene i Oslo stengt, men barnehagene skal vi holde oppe uansett, små barn blir ikke så syke. Nok engang, vi voksne kan bli syke!

Regjeringa snakker om de sårbare barna. Hva skjer med de under åtte uker sommerferie, vinterferie, høstferie, påskeferie og juleferie?

Karantene-reglene er endra. Ingen barn trenger å gå i karantene om andre enn familie-medlemmer blir smitta. De må faktisk ikke teste seg engang – de blir oppfordret til det, men de må ikke – så de kan gå rundt å være smitta, og smitte videre uten å vite det. Hårreisende fra ende til annen.

Men nå er toppen nådd, nå har dere bestemt at vi ikke skal i karantene i det hele tatt. Eller jo, forresten, fritidskarantene da. Så vi skal altså gå på jobb, men når vi kommer hjem skal vi ikke ha noe liv. Jeg er så sint at jeg ikke vet hvor jeg skal gjøre av meg.

[ Krangel om karantene: LO refser regjeringen ]

Er vi virkelig så lite verdt, vi som jobber i barnehage? Syns dere dette er OK etter alt vi har stått i de siste årene? Mange barnehageansatte har sagt opp jobben, og flere kommer til å gjøre det. Vi føler oss så lite verdt. Så tråkket på.

Håper dere snart tar til fornuft og viser oss litt respekt. Det fortjener vi virkelig.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen