Det er noen av Norges mest brukte skoleforskere ved Høgskolen i Innlandet (HINN), som tjener millioner av kroner på å selge lokal skoleutvikling rundt omkring i hele landet, som står bak kartleggingen som har fått lærere til å steile.
Les bakgrunn for saken her: Regjeringens hemmelige barneeksperiment (+)
[ Her sa lærerne stopp til smile- og surefjeskartlegging ]
Flere tusen barnehage- og småskolebarn har deltatt i sure- og smilefjeskartleggingen HINN tok i bruk i 2011. Arbeidet har inngått i en større kartlegging av blant annet elevenes sosiale ferdigheter fra 1. – 10. trinn som strekker seg helt tilbake til 2005.
Professor Thomas Nordahl, som har ledet mye av arbeidet, har tidligere overfor Dagsavisen anslått at mellom 500.000 og 600.000 barn i Norge og Danmark er kartlagt i 15-årsperioden.
Her kan du lese hvordan Nordahl forklarer kartleggingen.
Evaluerer seg selv
Dagsavisen har tidligere omtalt og fått tilgang til den 35 sider lange undersøkelsen der de yngste førsteklassingene – helt ned i femårsalderen, skal evaluere seg selv både som elev og venn.
Kartleggingens innhold er langt over streken ifølge Lærerprofesjonens etiske råd Norge, som mener flere spørsmål kan virke krenkende og «utvikle barnets selvfølelse i negativ retning». Nedenfor er spørsmålene gjengitt slik de forelå i januar da Dagsavisen omtalte smilefjes første gang.
Her kan du lese alle sakene i serien Slik formes skolen
«Jeg blir ikke sint»
Ifølge kartleggingen skal elevene vurdere sin egen væremåte, innsats og relasjon både til læreren sin og til andre elever.
Presentert for ulike utsagn skal de minste barna sette «karakter» på seg selv ved å krysse av på store og små sure- eller smilefjes. Her er noen eksempler på utsagn som elever på 1.-4. trinn skal ta stilling til:
Læreren liker meg
Læreren sier at jeg arbeider bra
Flere utsagn dreier seg om hvordan skolens yngste oppfører seg på skolen. Et av dem går direkte på det å føle eller vise sinne:
Jeg blir ikke sint når jeg er på skolen
Ved hjelp av emojis skal ungene også innrømme om de plager eller erter andre. Videre om de sitter stille, følger med og forstår det de skal lære.
Saken fortsetter under bildet.
Så mange som en halv million barn og unge har vært gjennom kartleggingen. Illustrasjonsfoto: Mimsy Møller
Flertallet av utsagnene som omhandler trivsel er av faglig art og lyder typisk:
Jeg liker å regne
Jeg er flink til å lese
I elevskjema for 5. til 10. trinn blir elevene ikke bare bedt om å svare på en rekke utleverende spørsmål om skolen, læreren, vennene og egen atferd. De blir også bedt om å svare ja eller nei på spørsmål som potensielt kan omhandle straffbare forhold knyttet til stjeling, skadeverk og fremsetting av trusler mot andre elever.
Elevene fra 1. til 4. trinn må blant annet svare på disse påstandene:
Jeg blir ikke sint når jeg er på skolen.
Læreren liker meg.
Jeg sitter stille på plassen min.
Klassekameratene mine liker meg.
Elevene fra 5. til 10. trinn må blant annet svare på dette:
Jeg har mange venner i klassen.
Jeg drømmer meg bort og tenker på andre ting.
Jeg sier negative ting om skolen og undervisningen.
Jeg er trøtt og uopplagt i timene.
Jeg svarer tilbake når læreren irriterer meg eller irettesetter meg.
Jeg har med vilje ødelagt eller skadet ting som tilhører skolen eller andre elever.
Les også: Regjeringens hemmelige barneeksperiment (+)
Slik gjennomføres undersøkelsen
Formålet med kartleggingsundersøkelsen er økt sosialt og faglig læringsutbytte for alle barn og unge.
Undersøkelsen 1.–4. trinn:
- Tema: Trivsel, relasjon til lærer og medelever.
- Gjennomføring: Elevene sitter ved en datamaskin og får lest opp spørsmålene gjennom en talefunksjon. Elevene skal selv vurdere hvor enig de er i utsagnet gjennom å klikke på ett av fire tilgjengelige smileys (veldig blid – blid – sur – veldig sur).
Undersøkelsen 5.–10. trinn:
- Tema: Trivsel, atferd, relasjon til lærer og medelever, undervisning, forventning om mestring.
- Gjennomføring: Elevene leser utsagnene på en PC eller en iPad og besvarer utsagnene ut ifra hvor enige eller uenige de er i påstanden.
- Det er Høgskolen i Innlandet som er behandleransvarlig institusjon og Senter for praksisrettet utdanningsforskning (SePU) på høyskolen som gjennomfører kartleggingsundersøkelsen.
Kilde: SePUs informasjonsskriv til foreldre
PS! Du leser nå en åpen artikkel. For å få tilgang til alt innhold fra Dagsavisen, se våre abonnementstilbud her.
