Nyheter

Stadig flere land tester ut elektriske motorveier – Kan også bli virkeligheten på norske veier

Kan elektriske motorveier gjøre lastebilindustrien grønn?

Trafikk og transport står for mer enn en fjerdedel av verdens klimagassutslipp. Flere land tester ut elektroniske motorveier for å få ned utslipp fra tungtransporten. Sverige og Tyskland er de landene som har kommet lengst i testingen, mens Storbritannia, India og USA ser på muligheten for å bygge ut en slik motorvei.

Elektriske motorveier, eller el-motorveier, er et system som gir lastebilene strøm mens de kjører. Det gjøres ved hjelp av ledninger over veibanen og en strømavtaker som er montert på førerhuset, likt det som brukes på tog og trikker. Fra disse henger kraftledninger som lastebilene kobles til via en strømavtaker, som gir motoren strøm, skriver The Conversation. Systemet skal være energieffektivt fordi det leverer strøm direkte fra det elektriske nettet til motoren, ifølge NY Times. Ingen energi går altså tapt mellom ledningene og lastebilen. Teknologien sparer også vekt og penger fordi batteriene vanligvis er tunge og dyre.

Endring i infrastruktur og store kostnader

Selv om systemet er energieffektivt kan det fort bli dyrt da det krever et helt nytt sett med infrastruktur, samt kjøretøy som er kompatible med det nye systemet. NY times anslår at det vil koste omtrent 5 millioner dollar per mil.

Testingen av disse motorveiene forsøker å blant annet svare på hvordan lastebilene skal koble seg på og av kraftledningene og hvordan man kan unngå at ledningene treffer bilens last, i følge The Conversation. I tillegg må en finne ut av hvordan selskapene kan betale for strømmen de bruker.

Selve kjøretøyet kan også bli dyrere. Siemens, det tyske selskapet som leder mange av testene, antyder at lastebiler må ha en motor og drivstoffkilde som batterier eller diesel, samt strømavtakeranlegget for å gjøre dem kompatible med e-motorveien.

Flere alternativer

Det er to andre teknologier som reduserer utslippet. Den første er hydrogenbrensel som gjør hydrogen under trykk om til elektrisitet og vann for å drive en motor. Den andre erstatter hydrogen og brensel med et stort batteri som kan lades.

Begge alternativene byr på samme problemer som el-motorveier fordi man må bygge flere hydrogenstasjoner og det tar lang tid å lade en lastebil sammenlignet med bil. Lastebiler er derfor mer egnet til lading over natten.

Kan bli virkeligheten i Norge

En rapport fra Statens vegvesen fra 2018 viser at el-motorveier kan gi en reel utslippsreduksjon på 65 prosent fra tungtransporten innen 10 år, det skriver Yrkesbil.no. I et 30 års perspektiv øker reduksjonen ytterligere, til mer enn 75 prosent.

Ifølge tall fra Miljødirektoratet sto tungtransporten i Norge for nesten 2,2 millioner tonn CO2-ekvivalenter i 2020, som foreløpig er de siste tallene SSB har levert om dette.

Samferdselsminister Knut Arild Hareide sier at regjeringen er positive til testing av elektrifiserte motorveier, men at vi er avhengige av utviklingen internasjonalt.

– Dette gjelder hvilke typer batterier og systemer som eventuelt skal tas i bruk. Norge har ingen egen bilindustri, og er derfor avhengig av løsninger som velges i andre land. Det forskes på flere svært ulike teknologier, og det er ennå stor usikkerhet knyttet til hvilke av disse teknologiene som vil være praktisk anvendbare og samfunnsøkonomisk lønnsomme i Norge. Den utviklingen følger vi nøye.

Han mener at elektriske veier kan bidra til utslippskutt på lik linje med andre nullutslippsløsninger.

– Elektrifisering av bilparken har bidratt til å redusere utslippene fra veitransport de siste årene. Vi ser at elektriske lastebiler ikke er like tilgjengelige i markedet som de lettere kjøretøyene og bybussene. Det er all grunn til å anta at klimagassutslippene må reduseres også for denne kjøretøygruppen. Teknologisk utvikling av nullutslippsløsninger for tunge lastebiler med tilhørende infrastruktur er derfor viktig for å få redusert utslippene fra tunge kjøretøy.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen


Mer fra Dagsavisen