(Dagsavisen): De står i køer ved bensinstasjonene, i hjemmene er elektrisiteten i ferd med å bli luksus, og landet går nå tom for medisiner. Libanesere ser med egne øyne hvordan staten rundt dem kollapser.
– Det har vært vanskelig å bo i Beirut de siste ukene. Strømmen går stadig oftere, både hjemme og på kontoret. Forrige fredag var det ikke strøm i leilighetsgården jeg bor i, og var vi også uten vann siden pumpene ikke virker uten strøm, forteller Zahr Bou-Ghanem, en FN-tilknyttet forsker, til Dagsavisen.
For bare 50 år siden var virkelig Beirut «Midtøstens Paris». Verdens superstjerner festet i Libanons elegante og berømte nattklubber. Men i dag er Libanon, ifølge eksperter, blitt en «failed state». En «failed state», eller mislykket stat, har gått i oppløsning og er ikke i stand til å oppfylle sine borgeres grunnleggende behov. En mislykket stat tar heller ikke ansvar for å levere offentlige tjenester som det forventes av en regjering.
En libanesisk økonom går så langt at han nå trygler fremmede makter om å overta styringen i landet.
– Den libanesiske staten eksisterer knapt lenger, og kan ikke gjøre noen ting. Tiden er inne for å plassere Libanon under et internasjonalt mandat, sier Walid Marrouch, en Beirut-basert økonom og forsker.
Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen
– Statsinstitusjonene kollapser fullstendig
Libanon har vært rammet av en økonomisk krise siden 2019. Krisen har blitt forsterket av pandemien og politisk kaos. De politiske kreftene makter ikke enes om en regjering, og i august i fjor ble landet rammet av en av de største eksplosjonene verden noensinne hadde sett i fredstid, da kjemikalier i Beiruts havn eksploderte. 200.000 mennesker ble hjemløse.
Libanons regjering har ikke lenger penger til å kjøpe inn medisiner. Landets væpnede styrker bruker i dag sine krigshelikoptre som drosjer for privatpersoner bare for å kunne tjene inn litt ekstra dollar, ifølge internasjonale medier.
[ Politisk drap skaper uro i Palestina ]
Libanon har vært gjennom både borgerkriger og kriger med nabolandene, men nå er staten i Libanon rett og slett i ferd med å forsvinne, advarer en libanesisk statsviter.
– Så langt greier regjeringsinstitusjonene bare så vidt å gjennomføre sine daglige rutiner. Men situasjonen er i ferd med å forverres til det punktet at statsinstitusjonene kollapser fullstendig og ikke lenger vil fungere. Alle indikasjoner viser at landet går i den retningen, sier Imad Salamey, førsteamanuensis i statsvitenskap ved det libanesiske amerikanske universitetet, til Dagsavisen.
Dagsavisen følger: Midtøsten
Mener Hizbollah står bak
Ofte pekes det på den indre splittelsen i Libanon og korrupsjon blant landets styrende elite som forklaringer på hvorfor landet har endt som det har endt.
Salamey, derimot, peker på en annen faktor, en årsak mange ikke engang våger å nevne: Libanon domineres av en geriljaorganisasjon som kan og gjør mer eller mindre som den vil i det konfliktpregede kystlandet.
– Hizbollah har praktisk talt tømt den offisielle staten for ressurser. Samtidig har gruppen undergravd lov og orden, noe som igjen har svekket landets evne til å tiltrekke utenlandske investorer og iverksette en normal økonomisk politikk. Alt dette har videre undergravd tilliten til staten som organisasjon, forteller Salamey til Dagsavisen.
Den sjiamuslimske Hizbollah-bevegelsen støttes av Iran og tjener ofte Irans interesser.
50 prosent lever under fattigdomsgrensen
Eksemplene på Hizbollah dominans er å se overalt, sier libanesere. I 2005 ble tidligere statsminister Rafik Hariri drept i et bombeangrep i Beiruts gater. Flere libanesere mener staten ikke våget å etterforske mordet siden Hizbollah var mistenkt for å stå bak. I desember i fjor fant en FN-domstol et Hizbollah-medlem skyldig i angrepet. Domstolen fant ikke bevis for at Hizbollah sto bak. Mange mener at etterforskingen ble sabotert i Libanon, vitner ble drept og dommerne mente Hizbollah hadde motiv for å gjennomføre drapet.
I august i fjor så Beirut den enorme eksplosjonen som ødela store deler av hovedstaden. Det er fortsatt usikkert hva som startet brannen, og mange er fremdeles overbeviste om at det var Hizbollahs kjemikalier som eksploderte.
Alt ved krisen er menneskeskapt, sier Iyad Dirani, en libanesisk økonomijournalist. Han mener situasjonen vil fortsette helt til man finner en løsning på den politiske krisen.
– Den økonomiske krisen er direkte knyttet til den politiske krisen som Libanon lider under. Hvis den politiske krisen går mot en slutt, og partene enes om en ny regjering, vil vi kanskje se politiske reformer og politisk planlegging, sier Dirani til Dagsavisen.
– Minst 50 prosent av alle libanesere lever allerede under den internasjonale fattigdomsgrensen. I de siste to årene har de økonomiske problemene vært enorme, men nå er de faktisk i ferd med å bli enda verre. Flere og flere har ikke tilgang til vann, strøm og grunnleggende tjenester, sier Dirani.
Statsminister Hassan Diab leder et forretningsministerium, men har ikke lenger makt og støtte til å gjennomføre sin politikk.
[ (+) Livet som Midtøsten-ekspert: – Så trekkes antisemitt-kortet. Det gjør meg fryktelig sint ]
Ser mulig redning
Eyad Abu Shakra er en journalist som skriver for den velrenommerte arabiskspråklige avisen Asharq al-Awsat – en av Midtøstens viktigste aviser, som kommer ut i London.
– Libanon ble opprettet i 1920 som del av en internasjonal avtale. I tillegg påvirket Sykes-Picot avtalen og Balfour-deklarasjonen Libanon, sier han, og sikter til Storbritannia og Frankrikes historiske involvering i regionen.
– Og hvis de internasjonale aktørene og de regionale maktene igjen enes om et nytt regionalt kart, kan Libanon reddes med en ny politisk, sosial og økonomisk orden i landet, sier han.
– Men, et slikt dramatisk internasjonalt inngrep er da ikke på noen måte på bordet i dag?
– Jo, svarer han.
– Man trenger ikke se lenger enn Wien-samtalene mellom USA og Iran om atomprogrammet. Vi er i dag i en situasjon der USA og Russland er i ferd med å enes om en avtale som vil ta i betraktning ambisjonene til Iran, Israel og Tyrkia. Og det vil kunne komme til å omforme hele regionens framtid, sier Abu Shakra til Dagsavisen.
