Blind mann fikk syn delvis gjenopprettet etter banebrytende behandling

Synet til en blind mann er delvis gjenopprettet etter den første vellykkede gjennomføringen av såkalt optogenetisk terapi hos mennesker, melder The Guardian. Saken er også omtalt på BBC.

Terapien bruker proteiner til å kontrollere celler på baksiden av øyet. Gjennombruddet markerer et viktig skritt mot en mer utbredt bruk av optogenetikk som klinisk behandling.

– Dette er en enorm utvikling for å gjenopprette synet ved hjelp av en innovativ tilnærming. Målet nå er å se hvor godt dette kan fungere hos andre pasienter med retinitis pigmentosa, sier Christopher Petkov, professor i komparativ nevropsykologi ved Newcastle University Medical School, til The Guardian.

Fått tilbake synet etter tjue år

Mannen visste først at behandlingen fungerte da han innså at han kunne se de malte stripene i et fotgjengerfelt. Mannen bor i Bretagne, Frankrike, og ble behandlet i Paris.

Han ble diagnostisert med retinitis pigmentosa - som fører til at lysfølsomme celler på overflaten av netthinnen dør. Sykdommen rammer mer enn to millioner mennesker over hele verden, og selv om fullstendig blindhet er sjelden, har mannen vært blind i tjue år.

Den nye teknikken tar sikte på å gjenopprette visuell funksjon i de sene stadiene av sykdommen, ved å injisere et ufarlig virus som er modifisert for å lage et lysresponsivt algeprotein, i øyet. Behandlingen ble brukt av forskerne for å gjenopprette evnen til å oppdage lys i øyet.

Langvarig resultat

Det tar tid for øyecellene å begynne å produsere proteinet og for hjernen å bli vant til det nye systemet. Mannens syn ble bedre med videre trening, selv om synet ikke er fullstendig gjenopprettet og han fortsatt ikke kan gjenkjenne ansikter. Imidlertid forventes resultatene å være langvarige.

«Jeg tror det er født et nytt vitenskapelig felt her, nemlig synsrehabilitering», sier studieleder Prof Botond Roska ved Universitetet i Basel i Sveits til The Guardian.

Det er fremdeles en lang vei å gå før optogenetisk behandling kan brukes på et større plan, inkludert å identifisere de relevante hjernecellene som skal modifiseres, og finne måter å trygt introdusere lyskilder i hjernen.