– Vi er i ferd med å få et samfunn der gutter verken har leseferdigheter eller leselyst. I tillegg vet vi at det er en direkte sammenheng mellom leseferdigheter og andre skoleferdigheter. Lite lesing blant gutter kan få dramatiske følger for dem videre i livet, advarer Heidi Austlid, som er direktør i Forleggerforeningen. Hun peker på at det er godt dokumentert at nøkkelen til å tilegne seg kunnskap og gjøre det bra i utdanningsløpet og ellers i samfunnet, er nettopp lesing. Nå presenterer Forleggerforeningen helt ferske tall som nok en gang viser at gutter leser mye mindre enn jenter, og at kjønnsforskjellene har dessuten økt. Særlig peker gutter mellom 16–19 år seg ut: 35 prosent av dem sier at de ikke leste en eneste bok i hele 2020.
– Dette er en oppfordring til landets pappaer: Les mer for guttene dine fra de er små!
— Heidi Austlid, direktør i Forleggerforeningen
Ingen bøker i fjor
Forleggerforeningen har skaffet tall fra Ipsos barne- og ungdomsundersøkelse, som er gjennomført i april 2021. Der blir barn og unge selv spurt om hvor mye de leste i 2020.
Undersøkelsen viser blant annet at:
14 prosent av barn og unge mellom 8 og 19 ikke leste bøker i 2020. Nesten 1 av 5 gutter (18 prosent) mellom 8 og 19 år leste ingen bøker i 2020.
Knapt 1 av 10 jenter (9 prosent) mellom 8 og 19 år leste ingen bøker i 2020.
Blant barna mellom 12 og 15 år var det 13 prosent som ikke leste en bok i 2020. 16 prosent av guttene leste ikke bøker, mens 10 prosent av jentene leste ikke bøker.
Blant barna mellom 16 og 19 økte tallet til 25 prosent som ikke leste en eneste bok i 2020. Blant guttene er det hele 35 prosent som ikke leste en bok i 2020, mens det blant jentene var 15 prosent som ikke leste en bok i 2020.
Sliter med lange tekster
Ekstra bekymringsfullt mener Forleggerforeningen disse lesertallene blir når man ser dem i sammenheng med den siste PISA-undersøkelsen, som viser at leseferdighetene spesielt blant unge gutter i Norge er fallende. Tallene viser også at forskjellen mellom leseresultatene til guttene og jentene øker. 26 prosent av guttene er på de laveste nivåene i lesing, mens dette gjelder 12 prosent av jentene.
– Elever som presterer på de laveste nivåene i lesing, vil kunne lese og forstå enkle tekster. Men de har problemer med tekster der innholdet ikke er kjent fra før, eller tekster som er lange og mer komplekse, sier Austlid. Hun viser også til en tidligere rapport fra Nordisk institutt for forskning, innovasjon og utdanning (NIFU), som slår fast at ferske studenter i økende grad sliter med å lese store mengder tekst. De sliter dessuten med kritisk tekning, samt med evnen til å arbeide selvstendig og forstå hva som kreves.
– Når vi ser disse tallene med det vi kan kalle negativ statistikk, og spør: «Hvem er det som faller fra i skolen?», «hvem gjør det dårligst på skolen?», så er det guttene som topper de listene. Dette må vi tørre å snakke høyt om. Nå må det bli guttas tur, mener Austlid.
– Bør ikke være jålete
Forleggerforeningens direktør mener for det første at politikerne bør gjøre mer.
– Regjeringen har nå levert en barne- og ungdomskulturmeldingen uten ett eneste tiltak for å øke leselyst og leseferdighet, sier hun, og foreslår som et eksempel at skolebibliotekene bør få en egen innkjøpsordning, som sikrer et bredere og bedre tilbud til gutter.
– Her bør vi ikke være jålete på hva som er «riktig» litteratur. Tegneserier eller en bok om Zlatan kan være bra nok. Sakprosa treffer dessuten guttene i større grad, men dette finansieres i mindre grad av det offentlige. Det foregår en skjevfordeling, hevder Austlid, som slår fast at også hennes egen bransje også har en jobb å gjøre.
– Vi som bransje burde bli mer bevisst på hvilke historier vi skriver for barn og unge. Har vi gode nok forfattere, skrives det godt nok om hva som treffer gutter? spør Austlid, som også mener gutter trenger gode mannlige rollemodeller, både blant lærere og skolebibliotekarer, men også hjemme:
– Dette er en oppfordring til landets pappaer: Les mer for guttene dine fra de er små!
– Blir mildt sagt forbanna
[ På denne Oslo-skolen leser gutta bedre enn jentene ]
Steffen Sørum, som er faglig leder ved Forfatterutdanningen ved Norsk barnebokinstitutt, er overhodet ikke overrasket over de nye tallene fra Forleggerforeningen. I denne saken uttaler han seg som mannlig forfatter som lenge har vært engasjert i temaet gutter og lesing, og som tidligere forlagsdirektør som har gitt ut barne- og ungdomslitteratur.
– At gutter leser mindre enn jenter: Slik har det vært så lenge jeg har vært i bokbransjen. Disse nye tallene viser at der vi har kommentert og advart mot lenge, bare fortsetter. Tallene er jevnt over nedadgående, sier Sørum, som understreker at det er sammensatte årsaker til dette, der mangelen på mannlige forbilder i kulturliv og skole er en del av bildet.
[ – Barn har godt av skumle bøker ]
– Jeg blir uansett mildt sagt forbanna over at det ikke er tatt skikkelig tak i dette tidligere, for dette har store konsekvenser. Jeg vil sammenligne dette med diskusjoner vi har i klimadebatten: Ingen tenker at det blir så store konsekvenser, for det for det er jo bare små tall vi snakker om. «Ja ja, om temperaturen stiger med en grad, er det så farlig?» sier man. Så om gutter leser noen minutter mindre om dagen enn jenter i løpet av et år, gjør det noe? Jo: Fordi minutter blir til mange timer i løpet av et år, mener Sørum.
– Det som også er oppsiktsvekkende, er at mens lesekapasiteten synker i skolen, blir ikke resten av pensum mindre. Det har tvert imot økt. Når disse gutta som leser lite får lirket seg ut av ungdomsskolen og begynner på videregående, møter de en vegg. Da er det ganske mye som skal leses på initiativ. De som dropper ut, er gjerne guttene, mener Sørum, som legger til:
– Det er heller ikke slik lenger, at gutta klarer seg uansett og blir lønnsvinnere. Tidligere kunne de dra til sjøs, få lærlingplass eller komme seg fram med egne IT-kunnskaper. Slik er det ikke nå. Utdannelse er helt avgjørende, og her har jentene utkonkurrert gutta. Vi er nødt til å identifisere at vi her har et stort problem.
