Janteloven og bygdedyret

Det første kommer fra Aksel Sandemoses roman "En flyktning krysser sitt spor" som handler om Espen Arnakke fra småbyen Jante. Espen er en annerledes, ung mann som ender med å ta livet av en annen mann. Det kommer frem at Espen har utviklet sterk angst, etter at han ble en "trykk-koker" som ble holdt nede av ti uskrevne regler, bl.a.: "Du skal ikke tro noe", og "du skal ikke tro at du er bedre enn oss".

Sandemose skrev et 11. bud; "Du tror kanskje ikke at jeg vet noe om deg?", og det mener jeg er litt av kjernen i det andre uttrykket; "bygdedyret". Vi kan le av vitser som: "Hvis du ikke husker hva du gjorde i helgen, så vet alle naboene det". Men det kan være alvorlig og skadelig, på sitt verste, dette dyret.

Dikteren Tor Jonsson skrev om "bygdedyret" i 1949, i novellen "Liket". Her skrev han: "Grenda drap Arne", og: "Ingen som ikkje har røynt det til inste grunn, veit kva makt det flirande bygdedyret eig." Jonsson skrev mye fint, og i 1951 tok han sitt eget liv, altfor tidlig.

I dag ser vi rester av både Jantelov og bygdedyr. Jeg har sett det tydelig, i mange saker som handler om elevmiljø og mobbing i skolen. Slik jeg ser det, har de endret karakter. Bygdedyret er ikke bare et bygdefenomen, og Janteloven er ikke bare et småbyfenomen. Rykter, ubekreftede "sannheter" og påstander, kan gå på bekostning av andres integritet, når de blir fremmet. Vi har det i oss, alle, og vi ser det komme til uttrykk, bl.a. i kommentarfelt og i sosiale medier. Det er vanskelig å si noe og mene noe.

Det vi først og fremst kan og må gjøre, er å motarbeide bygdedyret, Janteloven, og alt som har spor av disse, så godt vi kan. Vi skal fremheve og fremelske annerledeshet, og vi skal utvide normalbegrepet, fremfor å innsnevre det, særlig hos barna våre, men også for vår egen del. Innsnevringer av normalbegrepet er fortsatt skadelig, og det er farlig å utsette andre mennesker for rykter, baksnakking, mobbing og andre bygdedyr.