Nyheter
Problemer må erkjennes for at utfordringer skal kunne løses
Bydelsutvalget i Bydel Alna har behandlet en rapport om demografi, levekår og helse i bydelen. Her er mitt innlegg.
Annonse
Få nyhetsbrev fra Dagsavisen. Meld deg på her!
Sammenligning av levekårsindikatorer mellom bydeler i Oslo slår svært negativt ut for bydel Alna. Bydel Alna har større levekårsutfordringer enn det som er gjennomsnittet for bydelene i Oslo:
Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.
Bydel Alna har en høyere andel familier berørt av fattigdomsproblematikk, lavere forventet levealder, en større andel av befolkningen med redusert funksjonsevne, lavere sysselsettingsandel, høyere andel trangboddhet, markert dårligere helse og større frafall i videregående skole enn snittet i Oslo. Forskjellene er store på alle disse indikatorene.
Ikke noe av dette er ukjente nyheter, men nedfelt i blant annet strategisk plan for Bydel Alna, der det står: Bydel Alna har en høyere andel av familier med svake norskferdigheter, helseutfordringer, lav sysselsetting og familier som er berørt av fattigdomsproblematikk, sammenlignet med gjennomsnittet i Oslo. I tillegg har ungdom i Bydel Alna større frafall fra videregående skole enn snittet i Oslo. Frafall fra videregående opplæring medfører høyere sannsynlighet for dårlige levekår; mulighetene i arbeidsmarkedet reduseres og risikoen for lav inntekt og dårligere helse øker. Derfor har vi i Alna formulert målsettinger som for eksempel å prioritere tiltak som forebygger og reduserer barnefattigdom og å stimulere flere kvinner med innvandrerbakgrunn til å delta i arbeidslivet. I det budsjettdokumentet vi skal diskutere om noen minutter, refereres det for eksempel til byrådets målsetting om å redusere levekårsforskjeller.
Jeg vil framheve to forhold når det gjelder bydelsadministrasjonens dokument om demografi, levekår og helse i bydel Alna.
For det først er det positivt at dokumentet er utarbeidet og lagt fram for bydelsutvalget. Selv om vi kan synes det er dyster lesning, inneholder dokumentet mye viktig faktainformasjon, som vi ikke bare kan snakke oss vekk fra. Noen er kanskje redde for at det kan bli for mye negativ informasjon om bydelen vår, de mener kanskje at framstillingene representerer en elendighetsbeskrivelse som kan virke stigmatiserende, og ønsker mer fokus på alt det positive som skjer i bydelen. Dette er å angripe utfordringene i feil ende.
Bak all statistikken og alle de generelle beskrivelsene er det mennesker: barn, ungdom, voksne og eldre som sliter med blant annet levekårsutfordringer, dårlig helse, funksjonsnedsettelse og å mestre utdanning og arbeid. Det kan vi ikke lukke øynene for. Poenget er ikke om vi liker eller kjenner oss igjen i framstillingen. Poenget er at vi ikke kan lukke øynene for problemer og utfordringer vi selv kanskje er heldig nok til å slippe unna. Poenget er å stille opp når andre trenger det. Vi kan kalle det å vise politisk ansvarlighet, medmenneskelighet eller solidaritet. Derfor er den virkelighetsbeskrivelsen vi har foran oss er nyttig for dem i forsamlingen som bryr seg om hvordan menneskene i bydelen vår har det og som mener at alle skal med.
Det burde være unødig å si det, men det ingen som velger å være fattige. Ingen foretrekker redusert funksjonsevne og ingen planlegger eller ønsker at egne barn skal falle ut av videregående skole. Ingen bosetter seg i bydelen vår fordi de tiltrekkes av det virkelighetsbildet som tegnes i den foreliggende rapporten. Mange fortjener noe annet enn det de faktisk erfarer. Derfor må vi gjøre vårt i et forsøk på å gi dem noe annet enn det som framkommer i rapporten.
Et annet viktig forhold er de store forskjellene mellom delbydelene i bydel Alna som dokumenteres i denne rapporten. Delbydel Furuset kommer dårligst ut, og delbydel Hellerudtoppen som kommer best ut, er nærmest for «vestkant» å regne. Dette er heller ikke en overaskende nyhet, men dokumentasjonen her er overveldende.
Noen eksempler fra rapporten:
På Furuset er gjennomsnittelig inntekt 254 000, på Hellerudtoppen 542 000.
På Furuset har 70 % innvandrerbakgrunn, på Hellerudtoppen 21,2 %.
På Furuset har 22,3 % redusert funksjonsevne, på Hellerudtoppen 12,4 %.
På Furuset har 43,6 % ikke har bestått/fullført videregående opplæring i løpet av 5 år, på Helleredutoppen 23,7 %.
Det er ingen enkel forklaring på dette. Vi trenger derfor mer enn tall, nemlig analyser som kan si oss noe mer om utvikling over tid, årsaker, sammenhenger og hva som skal til for å endre utfordringsbildet. Det er ikke alltid slik at det fins lokale løsninger på alle lokale utfordringer. Likevel bør det foretas en mer grundig stedsanalyse for delbydel Furuset. Tallenes tale tilsier også at vi må vurdere en ny områdesatsing på Furuset.
De lokale utfordringene i bydel Alna har med både storbyutfordringer, nasjonale utfordringer og transnasjonale utfordringer å gjøre. Men det betyr ikke at vi som lokalpolitikere ikke kan gjøre noe. Og selv om utfordringsbildet er alvorlig nok, og vi har tunge utfordringer å ta tak i, gjøres det en del allerede.
La meg ta tre eksempel:
I flere år har vi vært «best i byen» når det gjelder frivillighetsmidler, to millioner har årlig vært fordelt til frivillige organisasjoner og festivaler.
I 2018 har vi i bydel Alna brukt nesten en million på å dekke medlemskontingent og treningsavgift for å bidra til inkludering av barn og unge i organiserte fritidsaktiviteter. Her har vi et enkeltgrep som rommer både oppvekst, helse, inkludering og fattigdomsbekjempelse. Dette er derfor et tiltak det er viktig å fortsette med.
Et annet eksempel, som ikke kan krediteres bydelsutvalget, men som sier noe om at lokal, målrettet innsats hjelper, er tiltakene for å redusere barne- og ungdomskriminaliteten i Oslo sommeren 2018. Samarbeid mellom politi og kommune, oppfølging av gjengangere og tiltak for å gi unge sommerjobb, ga gode resultater i bydelen vår. Uten god oversikt og innsats lokalt i bydelen, ville ikke tiltakene latt seg gjennomføre. Dette bør bydelsutvalget ha med seg inn i den kommende budsjettbehandlingen.
Målrettet lokal innsats hjelper altså. Det er imidlertid en forutsetning at vi vet hva vi vil og hva det er vi skal avhjelpe. Selv om innholdet ikke er oppløftende, trenger vi derfor rapporter som denne rapporten om demografi, levekår og helse i bydel Alna, som et underlag for beslutninger.
Vi gjør ikke verden bedre ved å lukke øynene for utfordringer, skjevheter og urett. Det er fortsatt mye å ta tak i bydelen vår. Noe kan vi bøte på lokalt, mye forutsetter aktiv storbypolitikk og nasjonale tiltak. Arbeiderpartiet tar rapporten til orientering og forholder seg til den problembeskrivelsen og det utfordringsbildet som rapporten skisserer. Problemer må erkjennes for at utfordringer skal kunne løses!
