"Aldri mer 22.juli!"

Stoltenberg fortsatte talen sin 25.juli 2011 på denne måten:

“Det blir et Norge før og et etter 22. juli.

Men hvilket Norge bestemmer vi selv.

Norge skal være til å kjenne igjen.

Vårt svar har vokst i styrke gjennom de ubegripelige timene, dagene og nettene vi har bak oss, og det bekreftes med kraft i kveld.

Mer åpenhet, mer demokrati. Fasthet og styrke.

Det er oss. Det er Norge.

Vi skal ta tryggheten tilbake!”

Fem år etter er det mange som hevder at Norge ikke har endret seg, noe politikerne trekker frem som en positiv effekt av 22.juli.

Norge var et åpent samfunn før terroren. Og vi er det etterpå.

At man ikke ser tydelige samfunnsmessige endringer nå, er faktisk bra med tanke på hvordan tendensen er i resten av Europa og verden.

At Norge fortsetter som før, trekker politkerne frem som et tegn på styrke.

De er fornøyde med at vi er mindre naive, men at vi fortsatt er åpne.

Hvis vi dog ser på det store internasjonale bildet, blir jeg redd.

Jeg er faktisk redd for at Behring Breivik skal få rett om verdensbildet for fremtiden. “Oss mot dem.”

Jeg er redd for menneskers holdninger, og vil gjøre det jeg kan for at verden skal forstå at vi faktisk må stå sammen for at ekstremister, uansett retning, ikke skal vinne.

Det vi ser i USA nå er en skremmende tendens.

Det er snakk om å bygge mur mot Mexico, stengte grenser, og muslimer som ikke skal få komme inn til landet.

En hel religion blir dratt sammen under den tynne kammen Trump selv bruker daglig, mens hans tilhengere klapper iherdig fra sidelinjen.

"Yeah", roper dem, mens de smiler og nikker til sidemannen. Uten å selv tenke på at landet de så iherdig vil beskytte fra innvandring, faktisk er bygd opp på nettopp dette.

Det er ikke bare nasjonalisme. Det er rasediskriminering. Dette tankesettet er nå på vei til å dele USA og verden i to.

Man legger til rette for at de høyreekstreme skal få blomstre.

Frontfigur for Ku Klux Klan støtter Trump offentlig på Twitter etter nattens republikanske landsmøte.

“I could´t have said it better myself”, skriver han.

I kjølevannet av flyktningskrise og større innvandring det siste året, går faktisk mange i Europa, verden, og forsåvidt Norge også, rett i “fellen”.

Man blir sint, forbannet og redd, og skaper automatisk den avstanden mellom de ulike folkegruppene, som terroristene faktisk ønsker.

Å fortsette med å skape avstand, er bensin på bålet for de som bedriver ekstremisme.

Vi tror selv vi bekjemper terror ved å bli sint. Det eneste vi gjør er å trigge til mer.

Religion blir ofte brukt som et bakteppe i ekstreme tilfeller, men mye av jobben er gjort ved å erkjenne følgende:

"Et øye for et øye. En tann for en tann".

Man skulle tro at man i 2016, med det historiske bakteppe man har i forhold til krig, terror, politikk og religion, faktisk klarer å tenke mer langsiktig enn å bruke gammel vikingmentalitet i møte med ekstreme grupper.

Det realityshowet vi så på det republikanske landsmøtet i natt, er bare en forsmak på hvordan store deler av verden skal bli lurt i fremtiden. Politikk handler rett og slett om påvirkning.

Og det skal Trump ha. Han vet akkurat hvilke målgrupper han skal rette sin politikk mot.

Han vil ha makt, og gjør det han kan for å fri til de som kan gi han den. Og folk faller. Som fluer.

I starten av nominasjonsvalget lo vi alle av hans visjoner.

Vi avfeide hans ideologi med å riste på hodet, og vi lagde komiske sketsjer.

Nå er det ikke noen spøk lenger. Nå kan dette faktisk bli farlig.

Man kan si mye om at Trump er en klovn, og at han faktisk må trenge støtte fra Kongressen for å få gjennomført planer han har sett seg fore.

Det som dog er det skumleste med hans valgkamp, er hvordan han bruker propaganda på å mobilisere hat.

Han samler ikke folket. Han deler det.

Trump er en løs kanon som ofte "skyter fra hofta".

Han er dog smart. Ikke politkkmessig, men påvirkningsmessig. Og mange mener dog det er to sider av samme sak.

Det er mye rop, hyl, klapp og tomme argumenter, uten hold i faktiske opplysninger.

Og han roper høyt, og blir derfor både sett og hørt.

Men han er smart nettopp på grunn av måten han fører valgkamp på.

Han vet hvilket publikum han har, og bruker dem for alt de er verdt for å nå sitt mål.

Han bruker sinnet og frykten til folket på egen politiske vinning.

Bare så synd hvis det amerikanske folket ikke forstår at de blir brukt.

“Aldri mer 22.Juli”, sa Stoltenberg.

Og med den setningen hadde han hele det politiske systemet i ryggen.

Man kan si mye om norsk politikk.

Men i kriser og når det virkelig gjelder, har vi et politisk system som faktisk står samlet.

La oss derfor spre det vi kan til resten av verden.

Bruk din stemme, og hjelp verden med å forstå at "Aldri mer 22.juli" faktisk gjelder dem også.

Vi skal stå samlet.

Vi skal aldri glemme.