Våler-bonde Johan Anstensrud angrer ikke på at han startet med svarthavre. FOTO: MARTIN NÆSS KRISTIANSEN

Hele bygdas svarte gull

Vi må tilbake til krigstiden for å finne siste produksjon av svart havre, som Johan Anstensrud i Våler har lagt sin elsk på. Nå femdobler han.

 

Mellom haglbyger og solstråler er våronna så vidt i gang på markene ved Tveter gård. Her startet Johan Anstensrud og faren for to år siden en suksess basert på eldgammel tradisjon i disse trakter. Produksjon av svart havre var typisk norsk før vikingtiden, men vi må tilbake til rundt 2. verdenskrig for å finne siste produksjon av det sunne kornslaget, anslår bonden. Det vil si før familien Anstensrud fikk en lys idé i 2014.

– Urhavren fra Norge, smiler Anstensrud, som ble intervjuet av Moss Dagblad om den svarte havren også i vinter.

Da ble det stolte produktet spesialmerket av Matmerk. En kokkejury forelsket seg i smaken av havregrøt på svart havre.

Stolt av å samle bygda

Siden har oppmerksomheten rundt svart havre vokst seg større. I takt med produksjonen, får man vel si, for denne sesongen skal det produseres i en helt annen skala enn tidligere. Tveter gård har knyttet til seg sju andre gårder i Våler for å kunne øke distribusjonen. Selv har Anstensrud planer om å bygge en ny låve for å få mer plass til oppbevaring av det som er distribusjonsklart.

– Vi kommer til å doble tidligere produksjon fem til seks ganger. Det er bare størrelsen på produksjonen som kan sette begrensninger, men nå er vi virkelig i ferd med å trappe opp. Jeg synes det er utrolig artig å få til noe som skaper så stor entusiasme rundt her, og er ekstra stolt av at det er blitt en produksjon for «hele bygda», sier Anstensrud.

Restauranter og eksport

Distribusjonsavtalen, som har sendt svart havre ut i mange av Meny-butikkene rundt Oslofjorden, står fjellstøtt. Nå tenker havregründerne å se til restaurant- og hotellnæringen for å ta et steg videre.

– De har kanskje interesse for å lage fin og sunn grøt på svart havre. Jeg tror det er et marked som kan passe til det unike vi har å tilby, sier bonden, som etter hvert også har en klar ambisjon om å eksportere det svarte gullet.

– Det er litt sunnere, med mer sunt fett og proteiner og mindre karbohydrater, og annerledes på smak enn den hvite havren. Den beste smaken i verden mener jeg, som riktig nok ikke er objektiv. Men anerkjennelsen fra Matmerk i vinter gjør det enklere å fortelle en kvalitetshistorie. Det er innmari fint at flere enn jeg mener den er spesielt god. Samtidig handler jo dette like mye om historie som innhold, medgir han, og mener det er en fordel.

– Jordbruket vårt har tillit der ute, og derfor tror jeg det er ekstra bra for eksportmuligheten at svart havre kommer fra Norge, slår han fast.

Med nabogårdene på laget er Anstensrud nå spent på å se hvor stor etterspørselen blir.

– Hvor mye av den økte produksjonen greier vi å selge, undrer han.