Lærerleder om sure- og smilefjeskartlegging: – Dette er urovekkende

Leder i Utdanningsforbundet, Steffen Handal, har fulgt debatten om bruk av kartleggingsundersøkelser som ber fem- seksåringer sette surefjes på seg selv og svare på om læreren liker dem. Dagsavisen skrev søndag at undersøkelsen brukes til lokal skoleutvikling over hele landet av forskere ved Senter for praksisrettet utdanningsforskning (SePU) ved Høgskolen i Innlandet. Flere tusen barnehage- og småskolebarn i Norge og Danmark har deltatt i sure- og smilefjesundersøkelsen siden høyskolen tok den i bruk i 2011.

–  Jeg er kjent med at Høgskolen i Innlandet har vært inne i flere kommuner og brukt kartleggingsverktøy som grunnlag  for kompetanseutvikling og skoleutvikling. Men detaljer om hvilke spørsmål som har vært stilt til elever, er nytt for meg, sier Steffen Handal, leder i Utdanningsforbundet til Dagsavisen.

Han reagerer på innholdet i den 35 sider lange kartleggingsundersøkelsen etter at Dagsavisen publiserte den på nett.

Sammenlikner med mishandling

– Dette er urovekkende – også med tanke på de klare advarslene som kommer fra professor Trond Diseth og overlege Stein Førde i Dagsavisens saker, fremholder Handal.

Diseth og Førde er to av Norges fremste eksperter på barns psykiske helse. De kaller det «strukturell mobbing» og mener det er «en form for mishandling av barn » når voksne ber små barn vurdere seg selv som elev og venn, og sette surefjes på seg selv.

Barnepsykiatere: Sammenlikner kartleggingen med mishandling av barn  (for abonnenter)

Lederen i Utdanningsforbundet hilser Troms-lærernes høylytte protester velkommen:

– Jeg svært glad for at lærere og tillitsvalgte i kommunene i Troms nå bidrar til å få dette fram i offentligheten. Det er på høy tid at vi får offentlig debatt om slik kartlegging, sier Steffen Handal til Dagsavisen.

Manglende medvirkning

Lærerlederen forteller at Utdanningsforbundet sentralt ved flere anledninger har tatt opp mangelen på lærermedvirkning med Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdirektoratet. Lite har skjedd.

– Vi har lenge vært kritiske til at lærere og deres tillitsvalgte ikke involveres godt nok  i prosessene som fører til valg av utviklingstiltak og pedagogiske metoder. Jeg mener det må være reelle, kritiske og utviklingsorienterte prosesser, der lærerne kan bruke sin faglighet og sine erfaringer, når denne type beslutninger skal tas, understreker Steffen Handal i Utdanningsforbundet.

Kommentar: Er du sikker på at du er god nok, lille venn?

Han er glad for at Lærerprofesjonens etiske råd, som skal «overvåke» og støtte opp om en etisk forsvarlig praksis i utdanningssektoren, har engasjert seg i saken.

«Kan virke krenkende»

Ifølge rådleder Hilde Afdal er rådet kritisk både til omfang og og selve spørsmålsformuleringene i undersøkelsen de mener «kan virke krenkende og/eller væremed på å utvikle barnets selvfølelse i negativ retning.»

[ Les Thomas Nordahls tilsvar her ]

– Vi er helt enige med Lærerprofesjonens etiske råd at det er læreres plikt å si nei og reservere seg mot tiltak som de mener krenker elever, og som er i strid med læreres etiske forpliktelser, understreker Steffen Handal i Utdanningsforbundet.