Nordahl: – Små barn håndterer dette

– Dette er en måte å kartlegge barnas sosiale kompetanse på, sier professor Thomas Nordahl om hvorfor det er riktig å be fem- seksåringer gi seg selv surefjes.

Han forteller at metoden ble utviklet ved det som den gang het Høgskolen i Hedmark tilbake i 2011, og deretter først prøvd ut i danske barnehager.

På Dagsavisens spørsmål om han mener det er uproblematisk å bruke sure- og smilefjes som verktøy for barn i småskolen og barnehagen, svarer han:

– Uproblematisk er det sannsynligvis ikke, men vi ser av de tilbakemeldingene vi får, og når vi selv har vært til stede, at barn setter pris på å bli spurt, sier pedagogikkprofessor Thomas Nordahl, og fortsetter:

– Barna opplever å bli tatt på alvor og gis anledning til medvirkning i tråd med nasjonale føringer både i Norge og Danmark, sier Nordahl, som leder Senter for praksisrettet utdanningsforskning (SePU) ved Høgskolen i Innlandet.

Han mener smile- og surefjesmetoden fungerer minst like godt som hvis voksne hadde snakket med barna ansikt til ansikt.

– Emojis er en forenkling

– Fordelen er at ingen ser hva barna svarer. De er 100 prosent anonyme. Spørsmålene er formulert slik at vi mener små barn er i stand til å håndtere dette, sier Nordahl, og viser til Norsk senter for forskningsdata (NSD) og EUs personvernforordning GDPR med skjerpede krav til datasikkerhet og krav om anonymitet.

– Som pedagog, du tenker ikke at det kan være skadelig for barn å gi seg selv surefjes?

– Bruken av emojis er et svar på behovet for forenkling hos barn som ikke har lært å lese. Vi har reflektert mye rundt dette. Det er uansett en etisk utfordring å spørre barn. Tatt i betraktning hvor mange som har deltatt i disse undersøkelsene, har vi hatt veldig få kritiske tilbakemeldinger, understreker Thomas Nordahl.

Ifølge han er det de to amerikanske forskerne Elliott og Greshams «social scale rating system» som danner mye av grunnlaget for innholdet i kartleggingsundersøkelsen. De to beskriver blant annet hvordan sosiale ferdigheter hos barn beror på evnen til samarbeid, selvhevdelse, selvkontroll, empati og ansvarlighet.

Avdekker mønstre

Nordahl påpeker at norsk skole i mange år har hatt blikket rettet mot de skolefaglige prestasjonene, samtidig som man har visst lite eller ingenting om elevenes sosiale ferdigheter. Ifølge skoleprofessoren har dette gjort det vanskelig for skolene å sette inn de rette tiltakene.

– Hensikten med disse undersøkelsene er at vi skal avdekke mønstre som skolen eller barnehagen kan reflektere rundt. Mange skoler velger ut sine innsatsområder basert på resultatene. Hva du jobber med bygger på data og ikke på egne erfaringer eller hva du har lyst til å jobbe med, fremholder Nordahl, og legger til:

– Hvis læreren for eksempel får vite at elevene opplever undervisningen som lite strukturert, kan det være en idé med tydeligere klasseledelse. Dette vet vi påvirker elevenes læringsutbytte positivt, sier Nordahl.

Til stor nytte

– I Harstad ser lærerne liten eller ingen nytte av kartleggingsundersøkelsen knyttet til egen praksis. De ser heller ingen forbindelse til fagfornyelsen. De føler derimot ubehag på elevens vegne. Hva tenker du om det?

– Vi har mange undersøkelser i Norge og Danmark der lærere gjennomgående uttrykker at de har stor nytte av slike undersøkelser. Resultatportalen i Sør-Troms ble først åpnet 2. januar, så jeg synes det er litt tidlig å konkludere. Vi skal ha flere møter og gjennomganger framover.

Lærerprofesjonsetisk råd mener flere spørsmål i kartleggingen kan virke krenkende og «utvikle barnets selvfølelse i negativ retning». Kommentar?

– Dette er alvorlige påstander om våre spørreskjema, men det er vanskelig å svare på påstandene siden vi ikke vet hvilke spørsmål som de mener er problematiske. De har heller ikke kontaktet oss. Generelt er det slik at alle våre spørsmål sammen med hele undersøkelsesopplegget sendes Norsk senter for forskningsdata (NSD). Ut fra dette lages det en personkonsekvensutredning, en DPIA, i samarbeid med NSD. Dette er gjennomført for alle våre undersøkelser, og NSD betrakter undersøkelsene som tilfredsstillende. Det har ikke kommet noen innsigelser på våre spørsmål i spørreskjemaene, påpeker professor Nordahl.

Brudd på retningslinjer

Ifølge Morten Rennemo, leder i Utdanningsforbundet Harstad, ønsket flere lærere å reservere seg fra SePUs kartlegging. Flere følte ubehag på elevenes vegne fordi de mente undersøkelsen blant annet ga inntrykk av at elevene tidlig skal lære seg å regulere følelsene sine. Til dette sier Nordahl:

– Det er helt frivillig å delta, også for lærere. Det er overhodet ikke noe ønske fra vår side at arbeidsgiver skal bruke styringsretten for å tvinge dette igjennom. Det er i så fall et brudd på de retningslinjene vi har gitt skolen i forkant av kartleggingen, sier SePU-leder Thomas Nordahl ved Høgskolen i Innlandet.